TUNGRODD: - Store deler av arbeidsdagen går med på å få fakset over journalnotater og prøvesvar. Journaler sendes med taxi. Bedre eksempeler på ineffektivitet skal man lete lenge etter i 2014, skriver kronikkforfatteren. En taxi venter utenfor Nordlandssykehuset i Bodø.
TUNGRODD: - Store deler av arbeidsdagen går med på å få fakset over journalnotater og prøvesvar. Journaler sendes med taxi. Bedre eksempeler på ineffektivitet skal man lete lenge etter i 2014, skriver kronikkforfatteren. En taxi venter utenfor Nordlandssykehuset i Bodø. Foto:Terje Mortensen,VG

Teknologi på resept

MENINGER

Norske leger bruker mer enn halve arbeidsdagen på
papirarbeid. Om fritt behandlingsvalg vedtas må private og offentlige helseinstitusjoner kunne kommunisere sammen om pasienter. På ny aktualiseres behovet for IKT-reform i helsesektoren.

debatt
Publisert: Oppdatert: 01.08.15 18:52

Arne Norheim, administrerende direktør i IBM Norge

Mangelen på ressurser i norsk helsevesen er et tilbakevendende tema. Nå ønsker regjeringen å korte ned behandlingskøene ved også å utnytte private aktører bedre og endre insentivene til økt effektivitet. Også disse tiltakene forutsetter IKT-plattformer som muliggjør og tåler rivende utvikling fremover.

Ineffektivt

Én faktor gjør ressursbehovet i helsetjenesten ytterligere krevende: eldrebølgen. Man antar at andelen innbyggere over 67 år vil mer enn dobles frem mot 2060.

Det betyr at Norge trenger flere kloke hoder med hender som brukes til å hjelpe pasienter heller enn å flytte papirer. Parallelt med denne utviklingen øker også publikums krav og forventninger til helsevesenet. Det betyr økt press på den norske velferdsstaten.

Ved Innherred Sykehus i Levanger fortalte tre overleger til NRK i fjor at store deler av arbeidsdagen gikk med på å ringe til St. Olavs Hospital i Trondheim for å få fakset over journalnotater og prøvesvar. «Dette gir oss store utfordringer i hverdagen, stjeler tid fra oss og pasientene og utsetter dem for unødvendig risiko» konkluderte de tre. Andre steder sendes journaler med taxi. Et bedre eksempel på ineffektivitet skal man lete lenge etter i 2014.

Helsesektorens kompleksitet gjør det vanskelig for myndighetene å utvikle effektiviserende løsninger i takt med den dynamiske IKT-utviklingen ellers i samfunnet. IKT-infrastrukturen i helsevesenet er hverken fleksibel nok eller dimensjonert for dagens situasjon. Mengden verdifulle data som skal distribueres, lagres trygt og analyseres vokser eksplosivt. 90 prosent av verdens data i dag er skapt i løpet av de siste to årene, og helsesektoren har et spesielt behov for øket datakraft for å ta i bruk nye verktøy og muligheter. Til tross for at det lanseres mange gode løsninger som bidrar til forenkling og effektivisering i ulike helseregioner, er disse ofte overlappende og lite koordinert på tvers av regionene.

I helseminister Bent Høies sykehustale i januar, ble potensialet i nye IT-løsninger identifisert og etterlyst. Høie ønsket også bedre kvalitet, økt kompetanse og bedre kapasitet slik at flere kan bli friske raskest mulig. Vi i IBM ønsker, i likhet med Høie, et sterkere og en mer effektiv helsetjeneste i Norge.

For at dette skal bli en realitet, trenger helsesektoren et IKT-løft som kan svare på dagens utfordringer og samtidig legge grunnlag for kapasitetsutvidelse og fleksibilitet til å integrere nye løsninger etter hvert som de utvikles.

Som internasjonal leverandør av IT-løsninger har vi erfart hva som kreves for at IKT-systemer skal fungere over tid og kunne bygges ut ved økende behov. Gode eksempler er det mange av. Flere kommuner jobber for at eldre pleietrengende skal kunne bo hjemme lenger. Stavanger kommune ser på dette i sin Active Aging-satsing, der de vil tilpasse tjenestetilbudet til eldre basert på analyse av ulike datakilder og dialog med brukerne. Gjennom bearbeiding av data vil kommunen kunne trekke ut innsikt fra den `digitale summingen', og dermed skape et bedre og mer tilpasset tjenestetilbud til innbyggerne. Kommunikasjon med pleietrengende via digitale kanaler kan ta imot varsler og henvendelser på en mer effektiv måte fra et økende antall brukere. Det utnytter ressursene bedre og skaper trygghet i eget hjem - slik at pleietrengende fortsatt skal kunne bo hjemme.

Standardiserte programmer

Den nye ordningen med fritt behandlingsvalg vil også stille store krav til god IKT-infrastruktur. Fastlegene, sykehusene og mange ulike behandlingsinstitusjoner i både offentlig og privat sektor vil måtte snakke med hverandre på en rask og effektiv måte.

I dag er det problemer for offentlige institusjoner innen samme helseforetak å dele informasjon om pasientene. Utfordringen vil bli enda større hvis det ikke implementeres standardiserte smarte programmer som alle aktører innen helsevesenet kan benytte til å gi best mulig behandling til pasientene.

Det er også et mål i norsk helsetjeneste å øke pasientmedvirkning og pasientsikkerhet. IBM har bistått Region Syd-Danmark i implementeringen av en såkalt «Shared Care»-plattform som tar sikte på nettopp dette. Plattformen muliggjør direkte kontakt mellom pasienter med kroniske lidelser, primærlege, spesialisthelsetjenesten og andre aktører. Slik kan pasienten på en langt mer aktivt måte enn før følge sitt behandlingsforløp, samtidig som antall pasientreiser for fysiske konsultasjoner og prøvetagninger reduseres.

Nye løsninger åpner for at helsepersonell får mer tid til pasientene, og at de får bedre verktøy til å ivareta personers helse. Nye IKT-løsninger kan gi økt effektivitet, høyere kvalitet, kortere behandlingskøer og mer omsorg i norsk helsetjeneste. Det gir økt livskvalitet og er god samfunnsøkonomi.

For å møte fremtidens utfordringer må Helse-Norge bygge IKT-løsninger basert på fremtidens behov og teknologiplattformer.

Her kan du lese mer om