INGEN DØDSENGEL – LIKEVEL: Først ville kulturminister Thorhild Widvey legge ned cinematekene. Nå vil hun tvert imot at staten skal overta driften. Foto: Tegning Morten Mørland , VG

Kommentar

Widveys statsgaranti

Som kulturminister har Thorhild Widvey (H) vist begrenset forståelse for fagområdet hun er satt til å bestyre. Kultur er tydeligvis ikke hennes hovedinteresse. Derfor er dette
kulturbudsjettet interessant.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Fra dag én lot det seg høre at den nye sjefen i kulturdepartementet var en BI-kandidat med fartstid fra offshore og merkantil virksomhet.

I kulturlivet er det en utbredt oppfatning at den tidligere olje- og energiministeren fikk taburetten først og fremst på bakgrunn av sitt nære vennskap med Erna Solberg, ikke fordi hun er så veldig opptatt av kunst og kultur. Følgelig har det vært et visst håp om å få en ny kulturminister den dagen regjeringssjefen varsler ommøblering.

VG mener: Høyres kuvending

Skeptikerne til Thorhild Widveys grep om kulturpolitikken har i så måte fått gjentatte bekreftelser på statsrådens lunkne engasjement. Null handlekraft i spørsmålet om Nasjonalgalleriets fremtid er ett konkret eksempel på Widveys manglende instinkt i kulturpolitikken.

Samtidig har nok mange feiltolket dette som uforstand, i betydningen fravær av kulturpolitisk gehør.

Debatt: Vi trenger en kunstpolitikk

Kulturfeltet har tidvis vært begunstiget med svært interesserte fagstatsråder – fra Høyre-nestor Lars Roar Langslet og den energiske Hallvard Bakke (Ap), via Åse Kleveland (Ap), Turid Birkeland (Ap), Anne Enger Lahnstein (Sp) og Ellen Horn (Ap), til Valgerd Svarstad Haugland (KrF) og Trond Giske (Ap), ikke minst. Kulturministre som har stått for en retning, som har definert departementet og som – fortjent, eller ikke – har blitt omfavnet av sektorinteressene.

Der er ikke Thorhild Widvey. Det er lite som tyder på at hun har absolutt gehør i kulturspørsmål. Men også på dette feltet er det en vesensforskjell mellom ikke å ha absolutt gehør og absolutt ikke å ha gehør. Den som har hatt hørelære i musikkfaget vil vite at øret kan trenes opp til et nivå på høyde med absolutt gehør.

Widveys budsjett tyder på at hun er en bedre lytter enn mange har fryktet. Med mindre man har en knutepunktfestival å drifte bør fremlegget gi god gjenklang i kunst- og kulturlivet. Eller for å si det på en annen måte: det er ikke så ille som kulturfeltet selv så for seg dette kunne bli. Den rungende tausheten fra det institusjonelle kulturlivet både før og etter budsjettproposisjonen er i så måte talende.

«Et kulturbudsjett for innovasjon og tradisjon», som departementet selv kaller det, signaliserer fremad i alle retninger! Men budsjettforslaget er ikke så ufokusert som overskriften lyder. Mediemomsen, statens overtagelse av cinematekene, en ny filmincentivordning, styrkingen av museumsformål og den kvalitative omleggingen av Den kulturelle skolesekken tyder på at statsråden har hørt på innsigelser og utspill fra mange hold – inklusive samarbeidspartiene Venstre og KrF.

Widvey er ingen visjonær kulturpolitiker som med overbevisning kan snakke lenge og engasjert om kulturens egenverdi, om kulturuttrykkenes brobyggende evner, om opplevelse som erkjennelse eller kunstens iboende kraft til forløsning. Det er ikke tilfeldig at budsjettposten «utvidet gaveforsterkningsordning» – som handler om privat kultursponsing – fremkom som statsrådens punkt nummer to i oversikten over departementets hovedprioriteringer i 2016.

I hennes naturlige vokabular har kreativitet noe med bedriftsutvikling å gjøre, og når hun snakker om kulturens instrumentelle sider, koker det ensidig ned til arbeidsplasser, lønnsomhet og kultur som næring. Budsjett-talen hennes inneholdt alle de riktige ordene, men fremførelsen bar preg av opplesning fra et manuskript noen andre hadde skrevet.

Ingen ting galt med det, bare så det er sagt. At det er penger å tjene på kultur, og at kulturnæringen avler både arbeidsplasser, skattekroner og bolyst er et faktum. Faktisk så kan man like gjerne si at dette er en side av kulturfeltet som foregående statsråder har underslått tilsvarende.

Men én erkjennelse synes erfaringen som kulturminister å ha forløst: Det er mindre snakk denne gangen om å «sette kunsten fri» og tilsvarende røykleggende nytale for å kutte bevilgningene til kulturformål. I stedet innledes hele kulturkapitlet med en forsikring som også må leses som en politisk erklæring fra Widvey-regimet:

«Offentlig støtte til smale og eksperimentelle kunstuttrykk representerer viktige investeringer i ny og annerledes tenkning som utvikler og beriker samfunnet. Regjeringen ser at sivilsamfunnet og markedet ikke alene kan sørge for den bredde, kvalitet og mulighet til deltagelse innbyggere i det moderne Norge vil ha. Disse begrensningene blir tydelige i et lite marked som det norske. Regjeringen legger derfor også i årene som kommer opp til en vesentlig statlig deltagelse i finansieringen av kulturlivet, og vil fortsatt bidra til å opprettholde viktige kulturtilbud som ikke kan klare seg uten offentlig støtte.»

Hvis dette er å forstå som Lex Widvey, bør kulturlivet være forsiktig med å ønske seg en ny kulturminister.

Les også

  1. VG mener: Høyres kuvending

    «Kjemper for fortsatt drift i Nasjonalgalleriet» meldte Aftenposten lørdag.
  2. VG mener: Mot løsning for Nasjonalgalleriet

    Arbeiderpartiet samt Høyres sittende kulturminister har fått en nesestyver fra Stortinget i den pågående farsen om…
  3. VG mener: Liv etter døden for
    Nasjonalgalleriet?

    Det kan være en kløktig strategi å skynde seg sakte. Men vi blir ikke mye klok på kulturdepartementets sendrektighet når…
  4. VG mener: Portrettgalleri kan redde stumpene

    Nasjonalmuseets styre foreslår å videreføre Nasjonalgalleriet som visningssted for kunst ved å etablere et nytt…
  5. Det norske kulturhus

    Kan det bli for mye av det gode?
  6. Kunstneropprop for Nasjonalgalleriet

    Flere sentrale personer i Kunst-Norge ber den påtroppende regjeringen redde Nasjonalgalleriet.
  7. Kulturdepartementet vil stanse spillreklame på TV

    Kulturdepartementet vil sette en stopp for TV-reklame fra spilleselskap uten lisens i Norge.
  8. Vi trenger en kunstpolitikk

    Vi trenger ikke et utvalg som skal hjelpe alle norske forfattere til å bli en ny Jo Nesbø, eller alle norske dramatikere…
  9. Kulturministeren oppretter supergruppe for å ta kampfikserne

    Samme dag som rettssaken mot fem tidligere Follo- og Asker-spillere starter i tingretten, etablerer kulturminister…
  10. Politikere om klasseskillet i barneidretten: Idrettsminister Widvey: – Trist at noen ikke har råd til å delta

    Idrettsminister Thorhild Widvey (H) advarer idretten mot å stenge barn og unge med skyhøye deltageravgifter og krav til…
  11. Kommentar: Markedsplass for kultur

    Om noen ennå ikke har fått med seg at en markedskonsulent og…
  12. Eksperter skal utrede fremtiden for NRK-lisensen

    Regjeringen oppnevnte fredag en ekspertgruppe som skal utrede alternativer for offentlig finansiering av NRK.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder