Rettssak mot mulla Krekar, som nok en gang er tiltalt for å ha kommet med trusler og oppfordret til straffbare handlinger. Til venstre: forsvarer Brynjar Meling. (Oslo tingrett). Foto:

Rettssak mot mulla Krekar, som nok en gang er tiltalt for å ha kommet med trusler og oppfordret til straffbare handlinger. Til venstre: forsvarer Brynjar Meling. (Oslo tingrett). Foto: Foto: Frode Hansen , VG

Kommentar

Fiender med felles fiende

Mulla Krekar og Halmat Gorat fikk begge sine liv bestemt av folkemordet på kurderne i 1988. Men havnet på hver sin side av den ødeleggende kulturkonflikten etterpå.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

I april 2010 dro kurderen Halmat Goran til Grønland i Oslo, kjøpte en utgave av Koranen for 80 kroner, tok den med hjem og brant noen sider på balkongen sin mens han dokumenterte det med kamera.

Siden han brant og datoen han aksjonerte, var ikke tilfeldig valgt. Det dreide seg om deler av kapittel 8. i muslimenes hellige bok, Al-Anfal, som også ga sitt navn til Saddam Hussein og Baath-regimets kampanje mot kurderne i 1988. En militæroffensiv som skal ha kostet over 180.000 mennesker livet.

Massedrapene er anerkjent av de fleste menneskerettighetsorganisasjoner som folkemord.

For Halmat Goran ledet denne forbrytelsen mot menneskeheten til et oppgjør med barnetroen. Når Saddam Husseins generaler kunne gi folkemordet navn etter koranvers som dreier seg om deling av krigsutbytte, valgte han nettopp disse sidene i sin private protest på balkongen i Oslo 22 år seneree.

For hans landsmann, Najumuddin Faraj Ahmad, ble også folkemordet på kurderne en politisk og religiøs oppvåkning. Men han søkte motsatt vei enn Halmat Goran, dypere inn i religionen, for å kanalisere sin motstand. Han sluttet seg til de radikale islamistene i IMK, og flyktet etter hvert til Norge hvor han fikk politisk asyl og etter hvert ble kjent under navnet mulla Krekar.

For Krekar er vanhelligelse av Koranen en dødssynd. Og i januar i år, like etter at han hadde sonet ferdig sin forrige dom, sa han til NRK at han ville sende en gave til den eller dem som drepte Goran.

Krekar har allerede sonet dom for trusler mot blant annet Goran. Spørsmålet er om uttalelsen til NRK, og en lignende uttalelse på kurdisk tv, er å anse som en opprettholdelse av truslene, rent juridisk.

Og kan de andre, mange truende meldingene Goran har mottatt tilskrives Krekar? Nei, mener Krekars forsvarer, Brynjar Melling, som forsøker å bevise at Goran selv har søkt offentlig oppmerksomhet rundt sine handlinger, og at reaksjonene han har mottatt er utenfor Krekars kontroll.

Imens lever Goran et liv i skjul og med stadige trusler, slik stadig flere mennesker gjør i en verden hvor fornærmelser mot en bok og en profet fra den tidlige middelalder, forbindes med dødsfare.

– Livet ditt blir innsnevret, forklarte han i retten tirsdag, da han ble spurt om hvordan tilværelsen under dødstrusler artet seg.

– Livet blir akkurat som et klesplagg du putter i vaskemaskinen mange ganger. Det krymper og krymper og krymper.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder