VEIEN TIL TOPPKARAKTERER: Tiendeklassinger går opp til eksamen i disse dager. De trenger støtte og noen som kan sette grenser. Gode eksamenskarakterer skal ikke koste helsa, mener kommentator Shazia Sarwar. Foto:Berit Roald,NTB scanpix

Kommentar

Karakterjaget: Vi må sette grenser for våre barn

Når døgning blir regelen før prøver og eksamener, og heller ikke en femmer er godt nok for ungdommer, er det på tide å ta en alvorsprat.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Ungdommer nå til dags! Pugger og leser seg syke. Forklaringene er sammensatte, men dette er også litt vår feil som foreldre.

Vi må sette grenser for barna våre, mens de fortsatt er unge. Også grenser som er mindre åpenbare. Å gjøre sitt beste er bra, men å tro at det beste er seksere på karakterkortet, for alle. Det er ikke sunt. For vi er alle ulike. For noen er en treer en stor prestasjon, for andre en femmer og en sekser.

VG+: Hun ble lam i foten av stress (krever abonnement)

Det er et urovekkende signal når Rikshospitalet ser seg nødt til å opprette egen avdeling fordi stadig flere ungdommer blir fysisk syke av psykisk stress. Særlig utløst av jaget etter toppkarakterer på skolen.

Presset fra alle kanter

I gamle dager var det ikke slik. I alle fall ikke i slik omfang. Den gang måtte mange foreldre bruke hele verktøykassen for å få ungdommen til i det hele tatt å lese til eksamen. Både alvorsprat, ros, kjeft og bestikkelser. Nå må vi gjøre det motsatte. Vi må be ungene roe seg ned. Ikke glemme å sove, spise, leve.

Presset kommer fra oss alle, ikke bare foreldre, men også samfunnet, venner og ungdommene selv: I Norge er det bare plass til vinnere.

I starten syntes jeg det var flott at ungdommene i min omgangskrets var så opptatt av gode karakterer. Vi mammaer skrøt av dem oss imellom. Vi snakket om hvilke snitt de lå an til, og hvilken videregående skole de skulle søke. «Ambisiøse ungdommer, det er strålende», mente vi. Men så tippet det over. Kollektivt. Klasser på klasser med flinkiser hvor en firer ble et nederlag. Nå er vi bekymret.

Helsefarlig vei

Jeg kjenner flere flotte, skoleflinke tenåringer. Veien frem til deres toppkarakterer er belagt med søvnproblemer, tidvis isolasjon, stadige legebesøk, besvimelser, stressnakke og dårlig appetitt.

Den yngste blant dem fylte nylig 16. Hun sover ikke dagene før prøver, hun tar bare «power naps». En time lesing og 15 minutter soving om natten. En annen jente jeg kjenner har ikke lenger fritid. En innlevering, en prøve, en presentasjon, hun jobber hele tiden.

– Du må slutte med dette, sa jeg da hun måtte til legen igjen, denne gangen med ujevn hjerterytme. – Du skjønner ikke, alle i klassen leser like mye. Alle får femmere og seksere. Det er helt vanlig, svarte hun meg.

En gutt jeg kjenner har problemer med å spise, fordi han «ikke har tid til mat. Må lese».

Prektige ungdom

Forskning viser at eksamensstresset påvirker immunforsvaret. Det er også påvist at enkelte studenter doper seg før eksamen for å prestere bedre. Forskerrapporten Ungdata for 2013 viser at ungdomsskoleelevene er mer pliktoppfyllende og disiplinerte enn for noen tiår siden.

Det hadde vært utelukkende bra, om ikke higen etter å prestere og være perfekt gikk på helsen og livet løs for enkelte. Trykket er blitt uhåndterlig, særlig i kombinasjon med at unge utsetter seg for døgnkontinuerlig eksponering via sosiale medier. Flere ungdommer sliter med psykiske problemer. Spesielt jentene.

Forskningsleder ved NOVA, Anders Bakken, sa i fjor at det er de vellykkede ungdommene som sliter mest. «Mange unge opplever et voldsomt press om å lykkes i skolesystemet» sa han. Han pekte på at kravene som stilles i skolen også er strengere enn før og at det samlet sett blir for mye for mange.

Beinhard konkurranse

Det er blitt en hard verden. Det er vanskelig å overbevise barna om ikke å stille så strenge krav til seg selv. Det er beinhard konkurranse om de beste videregående skolene. Det er flere om beinet både når det gjelder attraktive høyere studier og de beste jobbene.

Ingen aksepterer middelmådighet. De som faller utenfor, faller totalt utenfor. De ufaglærte jobbene er borte. Alle skal ta en master, helst med toppkarakterer. Vi er blitt et prestasjonssamfunn. Noe som selvsagt kan være bra, men som har sin pris.

Foreldre krever gode resultater. Vi vil jo bare barnets beste. Men det finnes flere krav: Ungdommer skal være tynne, sunne, flinke, engasjerte, sosiale, ha deltidsjobber og helst drive med idrett. Det er summen av alt dette som er helsefarlig. Den konstante uroen.

Vi trenger ambisiøs ungdom. Men livet handler ikke bare om skoleprestasjoner. Derfor er det vår jobb som foreldre, venner og samfunn å fortelle våre ungdommer: Ditt beste er godt nok. Spis bra, sov godt, lev litt. Vi trenger hele deg, ikke bare karakterkortet ditt.

@ShaziaSarwar

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder