Kommentar

Klimasaken er viktigere enn MDG

Av Hans Petter Sjøli

HYBRIS: – Klimapanelets rapport og Det internasjonale energibyråets nullutslippsscenario rett og slett ble en for kraftig tranmikstur for Lan Marie Berg og de andre grønnpolitikerne, skriver VGs kommentator.

Partiet som skulle vinne valget, tapte på oppløpet. MDG-erne ble for ivrige.

Publisert:

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

«Kjære Norge: Hvis ikke dere med 12.000 oljemilliarder kan gjennomføre et raskt grønt skifte, så kan ingen.»

Hele forsiden i den venstreorienterte danske avisen Information ble viet denne enkle formaningen etter det norske stortingsvalget.

Våre danske venner har et poeng.

Steinrike Norge har selvsagt gode forutsetninger for å lede an i den klimavennlige omstillingen som skal – må – skje. Ikke bare har vi midlene – det norske oljefondet er et av verdens største fond, og eier nesten 1,5 prosent av alle børsnoterte selskaper i verden, samt en rekke mildt sagt ettertraktede eiendommer i verdens storbyer – men vi har også energiressursene. Vannet, selvsagt, og vinden.

Men tross for dette; å agitere for en mer offensiv klimapolitikk, iallfall i en valgkamp, er ingen rusletur i parken her nordpå.

Bare spør Miljøpartiet De Grønne. Da valgkampen åpnet med et smell med Klimapanelets «kode rød»-rapport, fikk partiet en flying start av de helt sjeldne. Alt lå til rette for at dette ennå unge politiske prosjektet skulle ta steget opp og ut fra Oslo og Twitter til de nasjonale høyder.

Alle trodde det. Den sindige valgforsker Johannes Bergh var sikker på at MDG nå sto foran gjennombruddet, og kommentatorene erklærte «klimavalg».

De Grønne tok en solid støyt av tranflasken.

Og gugga gikk rett i fletta på dem.

les også

Dansk avis med klimastikk til Norge: – Våre danske venner har helt rett

Rett skal være rett: Tre representanter på Stortinget er en pen fremgang fra den ene de hadde i forrige periode. Men de manglet noen tusen stemmer for å nå sperregrensen for utjevningsmandater. Hadde de klart det, hadde skadefryden fra avisredaksjoner og enkeltpersonredaksjoner i sosiale medier forstummet. Valget ville vært en suksess.

Ikke en stor suksess, men en suksess.

Men slik ble det ikke, og da vender vi over til side to i valgkommenterings-skjemaet: Forklaringene på hvorfor det gikk som det gikk.

MDG-kritikerne har allerede sementert sin fortelling: Det virkelige folket har nemlig gjennomskuet at MDG er noen livsfjerne urbanister som ikke har filla peiling på hvilket slit det er å bo i distrikts-Norge, der det virkelige folket bor. I storbyene – Oslo især, samt satellitt-kommunene rundt livsfjernehetens episenter – får de oppslutning, men det er fordi folk der, ikke minst de som jobber i mediene, ikke forstår hvor og hvordan verdiene skapes.

Selv er MDG-erne godt i gang med valgnedturens sedvanlige fordeling av skyld og hadde-de-bare-hørt-på-meg, og både partileder Une Bastholm og Oslo-topp Lan Marie Berg får passet påskrevet. «Både Lan og Une er dyktige, men de framstår som for like og gir inntrykk av at MDG er et parti for en liten urban gruppe», erklærer ur-MDG-eren Jan Bojer Vindheim, og gir dermed kritikerne iallfall litt rett.

Bojer Vindheim er en klok mann. Han har representert MDG i Trondheim og Trøndelag i over 30 år, og lyttes til i alle partiets kriker og kroker, trolig også blant de aller mest ivrige i Oslo MDG. De føler seg nok litt truffet nå.

Men det at de først og fremst er et urbant parti er ikke et så veldig stort problem for MDG, isolert sett. I Tyskland, der De Grønne er et stort og etablert nasjonalt parti, er det storbyvelgerne som sørger for oppslutningen, og storbyvelgerne er selvsagt like mye verdt som alle andre.

Problemet for MDG nå er at de ikke får nok støtte i storbyene. 8,5 prosent i Oslo er et godt resultat, 6,4 prosent i Bojer Vindheims Trondheim er greit, mens 5,2 i Bergen og 4,3 i Tromsø er for dårlig. Noen knepp opp i de to sistnevnte, og MDG hadde sust inn på Stortinget med en betydelig flokk.

les også

MDG er oppe på 3,94 prosent

Så hvorfor klarer de ikke det, da, nå som klimasaken har en eksistensiell tyngde og alle forsøk på å gjendrive påstandene om menneskeskapte klimaendringer er behørig parkert av vitenskapen?

En åpenbar forklaring er at det klimapolitiske rommet er åletrangt i storby-Norge. Venstre, SV og Rødt har fremgang i byene, og alle er uttalte klimapartier. Selv Arbeiderpartiet og Høyre har for lengst annammet de dystre klimafrasene i sin agitasjon, spesielt når de henvender seg til byvelgerne.

Mens alle disse er flersakspartier, har MDG forgjeves forsøkt å profilere seg i saker som rusreformen og, ja, sikkert en sak til eller to. Men selv «klimavelgerne» har andre saker med i sin mentale portefølje når de entrer valglokalet.

Viktigere, tror jeg – og her synser jeg i vei, dog med Bojer Vindheim og et par andre sentrale partikilder som støtte – er at MDG slet noe voldsomt med tenningsnivået.

Vindheim sier det sånn til Klassekampen: «Jeg tror vi kunne tjent på å anlegge en mykere tone.»

MDGs retorikk må under lupen. Sånt irriterer mange i partiet, som med en viss rett mener at klimaspørsmålet er altfor viktig til å bli redusert til en metadebatt om takt & tone. Men de samme som lar seg irritere over dette – nei, jeg nevner ikke navn – er blant de første til å betone viktigheten av et anstendig ordskifte i andre sammenhenger, eksempelvis i innvandrings- og flerkulturdebatten.

les også

«Tullepartiet» som brøt sperregrensen

Så vi lar det stå til. MDG har et imageproblem, og de har et hybrisproblem. De fremstår bedrevitersk, men også en smule, skal vi kalle det, frelst? De, MDG-erne, har liksom skjønt det ingen andre helt skjønner, og er dermed berettiget til å skyte med skarp retorisk ammunisjon, selv mot de som står dem nærmest. Slik kan Lan Marie Berg tillate seg å beskylde Aps fremste klimapolitiker Espen Barth Eide for å være en klimafornekter (intet mindre), sågar av «den aller farligste sorten».

Dessverre minner dette mer om AKP(m-l) og de mest humørløse på Frps alarmistfløy enn om et seriøst parti. Selv partiet Rødt har lagt av seg den slags tullball-agitasjon.

Noen syns sikkert en slik type bevisst polarisering er tøft, kanskje sågar nødvendig, men velgere flest blir mistenksomme overfor politikere som tilsynelatende gir blaffen i å bygge allianser og lukte smarte kompromisser.

Klimasaken er vår tids viktigste. Og vi trenger utålmodige partier og miljøer som stadig påminner oss alle om alvoret vi står overfor. Men lille MDG kan aldri bli den ledende kraften i det grønne skiftet. Det må skje på tvers av partier og ideologier. MDGs rolle er å være innpiskeren – den som aldri lar de andre i fred, og som, i likhet med danske Information, sier det som det er.

Men for å få de andre til å lytte, trengs politisk smartness og evne til å trykke på de riktige knappene. I Oslo har Lan Marie Berg & co klart å lede an i en ganske populær grønn oppjustering av særlig indre by, og fått tunge politiske miljøer med seg. Det er mulig at suksessen i hovedstaden har bidratt til den smule overvurdering av egne evner som preget MDG i valgkampen.

Men mest, tror jeg, at nedturen i valget handlet om at Klimapanelets rapport og Det internasjonale energibyråets nullutslippsscenario rett og slett ble en for kraftig tranmikstur for ivrige grønnpolitikere. Plutselig skulle alt løses på én gang, og de som nølte måtte nedkjempes på ubønnhørlig vis.

Det ble for voldsomt. Velgerne ble skeptiske. Andre fremsto som bedre og tryggere alternativer. Partiets beske kritikere fikk på en måte rett. Det frenetiske MDG buklandet.

Men Informations formaning gjelder for det, og den kommende regjeringen må svare på utfordringen.

Klimasaken er så mye større og viktigere enn den foreløpige skjebnen til et lite politisk parti.

Publisert:

Mer om

MDG

Storby

Oslo

Rødt

Espen Barth Eide

Flere artikler

  1. MDG-toppene om nedturen: Andre partier har «cashet inn»

  2. MDG: En gedigen skuffelse

  3. Intens sluttspurt mot sperregrensen

  4. Bastholm om sperregrense-dramaet: – Det var hårfint. Det er irriterende

  5. Destruktiv klimadebatt

Fra andre aviser

  1. Drama for MDG: Hvor ble det av klimastemmene?

    Aftenposten
  2. Hermstad fikk ikke direktemandat. – Det er lov å være litt skuffet.

    Bergens Tidende
  3. Drama for MDG: Hvor ble det av klima­stemmene?

    Bergens Tidende
  4. Én ting forklarer MDGs nederlag

    Aftenposten
  5. – Det var ikke MDG som fikk hovedgevinsten av at det ble et klimavalg

    Bergens Tidende
  6. MDG fremstilles som et rent byparti. Hadde det bare vært så vel.

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no