KRISE: – Så langt har bare 20 asylsøkere fra Italia hentet til Norge, ingen fra Hellas. Hvor lenge kan vi fortsette å skyve ansvaret over på Hellas, Italia, Tyrkia og Libanon, spør kronikkforfatteren.
KRISE: – Så langt har bare 20 asylsøkere fra Italia hentet til Norge, ingen fra Hellas. Hvor lenge kan vi fortsette å skyve ansvaret over på Hellas, Italia, Tyrkia og Libanon, spør kronikkforfatteren. Foto: Louisa Gouliamaki AFP

Flyktningkrisen er på langt nær over: Alle kan ikke hjelpes i nærområdene

MENINGER

Det er full strid i EU om hvordan flyktningkrisen skal håndteres. Hva gjør Norge?

debatt
Publisert:

ERIK MARTINIUSSEN, frilansjournalist

Europeisk flyktningpolitikk er i krise. Grensene stenges, ansvaret pulveriseres og flere hundretusen mennesker strander i limbo. Samtidig ser 2016 ut til å bli det verste året så langt, når det gjelder drukningsulykker i Middelhavet. 3000 mennesker har dødd i forsøket på å nå Europa i år. 10.000 er dødd i samme forsøke siden 2014.

I juni besøkte jeg de greske flyktningeleirene nord for Thessaloniki. 40 prosent av flyktningene her er barn. Forholdene er forferdelige. Maten som deles ut er næringsfattig og dårlig. Mygg, slanger og skadedyr brer om seg og tilgang på rent vann og medisinsk hjelp, er begrenset.

Situasjonen er ikke bedre i Italia. Bare i år har 160.000 flyktninger kommer til landet. FNs barnefond (UNICEF), rapporterer at den italienske barneprogrammet er overbelastet. Italia og Hellas ber om hjelp.

EU-kommisjonen har blitt enige om en plan for å fordele 160,000 flyktninger EU-landene i mellom. Men Polen og Ungarn sier nei. Ungarns statsminister Orbán vil ikke ta i mot en eneste flyktning. Makedonia har returnert 11.000 flyktninger til hellas, framfor å ta i mot flere selv. « Det er fortsatt et fungerende asylsystem i EU. Men det undergraves veldig raskt», sier Catherine Woolard i den europeiske flyktningeorganisasjonen ECRE, til Dagsavisen. Retten til å søke beskyttelse fra krig og forfølgelse står på spill.

Les også: TV 2-Græsvik – Jeg så en stygg endring i flyktningdebatten

Så langt har innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug sin linje ligget nærmere Ungarn og Polen sin, enn EU-kommisjonens. Listhaug mener flyktningene heller bør hjelpes i nærområdene, enn å komme til europeiske land for å søke beskyttelser her. Til VG har hun fortalt at hun ikke vil ha syriske flyktningbarn i Norge.

Som journalist er jeg ikke i posisjon til å dømme henne. Men jeg kan rapportere om det jeg ser. I Hellas så jeg en menneskelig tragedie.

Her lever kristne yezider som har flyktet fra IS' herjinger i Sinjar, det er syrere som har flyktet med barna sine fra Bashar al-Assads tønnebomber over Aleppo, det er kvinner og barn som har blitt jaget ut av Deir ez-Zur av jihadister. At disse menneskene har reelt beskyttelsesbehov, er det ingen tvil om. Det mener også FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).

Den norske regjeringen må gjerne mene at flyktningene ideelt sett bør hjelpes gjennom internasjonale program i nærområdene. Men så langt har Tyrkia og Libanon tatt mot henholdsvis 2,7 millioner og en million flyktninger hver. For Libanon, et land med 4 millioner innbyggere, er belastningen enorm. Om situasjonen i leirene i Hellas og Italia er dårlig, er den enda verre i Libanon og Tyrkia.

En må gjerne mene at flyktningene ideelt sett burde hjelpes gjennom store internasjonale hjelpeprogram i nærområdene. Men så lenge slike program ikke eksisterer og de små programmene som fins er sterkt underfinansiert, er det bra arrogant å ignorere Hellas, Italia og Libanon sitt ønsker om avlastning.

Alle flyktningene kan ikke hjelpes i nærområdene. UNHCR mener derfor det er behov for å uttransportere to millioner flyktninger fra de kriserammede områdene. Canada er et av få land som har svart på utfordringen. Siden november har Canada tatt i mot 30.000 syriske flyktninger. USA tar i mot 10.000 bare i år. Spørsmålet er hva Norge og regjeringen Solberg vil gjøre?

Mens Norge opplever at asylstrømmen nærmest har stoppet opp, er situasjonen sør i Europa en helt annen. I fjor forpliktet Norge seg til å ta imot en liten andel av asylsøkerne som har strandet i Italia og Hellas. Men regjeringen drar beina etter seg.

Så langt har bare 20 asylsøkere fra Italia hentet til Norge, ingen fra Hellas. Spørsmålet er om vi kan fortsette å skyve ansvaret over på Hellas, Italia, Tyrkia og Libanon, eller om vi skal svare på forespørselen om hjelp fra FNs høykommissær?

Her kan du lese mer om