Debatt

20 år siden galskapen rådet i Europa

Når selv en professor i landbruk nå rykker ut mot økologisk mat, er det grunn til å minne om dette: I sommer er det 20 år siden kugalskapen herjet.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

YNGVE EKERN, matskribent

Europa frådet av frykt da britiske myndigheter i 1996 innrømmet at kugalskapen var fullstendig ute av kontroll. Fem år senere var rundt 6 millioner kyr brent på enorme bål.

Hysteriet rådet. Dyresykdommen ble overført til en menneskelig variant i form av Creutzteldt-Jacobs. Hundrevis av folk i Europa døde. Vi gikk på steriliserende matter i sikkerhetskontrollene på flyplassene.

Yngve Ekern.

Professor Birger Svihus ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås er blant dem som nå angriper folkebevegelsen som ønsker en vridning mot mer økologisk landbruk.

Vi er visstnok ikke annet enn uvitenskapelige romantikere.

Historieløst

En annen debattant kjekker seg med å hevde at matskribenter som Andreas Viestad, Joacim Lund og undertegnede er «kjendis-matsynsere» uten peiling. Vår øko-vennlige innflytelse i den stadig mer omfattende debatten om maten vår blir betegnet som nærmest skadelig.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Debatten om økologisk mat går dermed i et sørgelig historieløst spor.

Derfor dette: Husker de virkelig ikke skrapesyken og kugalskapen? For ikke å snakke om munn- og klovsyken? Alt i en grusom smørje som satte det europeiske landbruket fullstendig i sjakk matt.

Sjokkreportasjene i alle medier den sommeren i 1996, er de poff borte i kortidshukommelsen hos de innbitte øko-motstanderne?

I sommerens utbrudd av debatt er det i enhver forstand helt på jordet når de fyrer løs, de som mener at entusiasmen for økologisk matproduksjon ikke er tilstrekkelig forankret i vitenskapelig forskning.

I juli fikk de tilsynelatende mer ammunisjon da en svensk rapport ifølge dem viste dønn tydelig at økologisk drift ikke er mer miljøvennlig. At de aktuelle forskerne går ut og nekter for at deres materiale gir grunnlag for slike konklusjoner, demper ikke ildgivningen.

Les også: Forsker-uenighet om økologisk jordbruk

Best for jord og miljø

På den andre og grønnere siden av gjerdet gresser vi «matsynsere», og vi har en voksende flokk likesinnede med oss. Interessen for en sunnere og mer bærekraftig matproduksjon har skapt en real folkebevegelse de siste par-tre årene.

Her er virkeligheten: Det kommer stadig nye rapporter om helse- og miljlømessige konsekvenser av økologisk mat. De fleste konkluderer med at selv om det ikke er ensidig påvist vesentlig gevinst å hente med hensyn til folks helse, er det økologiske best for selve jorda og miljøet, pluss dyrevelferden.

FN er lynende klare: For å sikre mat til den økende befolkningen må vi beskytte familielandbruk som ligger nærmest det økologiske.

Kugalskapens herjinger, og ikke minst de manglende konsekvensene for dyreholdet vårt i ettertid, er verd å minnes med et grøss:

Allerede midt på 1980-tallet begynte det å skje foruroligende hendelser i britiske fjøs. Kuer fikk groteste skjelveanfall, begynte å sprelle, ramlet om og døde på stedet.

Antall tilfeller økte på. Veterinærer fikk også skjelven.

Hva kunne denne dramatiske sykdommen være? Forskningen gikk på høygir, og så kom diagnosen Beovin Spongiform Encefalopati (BSE), en hjernesykdom.

Kunne den overføres til mennesker? Ja, som den mystiske Creutzfeldt-Jacobs sykdom.

Informasjonen om sammenhengen mellom dyresykdommen og menneskesykdommen kom sakte og motvillig fra britiske myndigheter.

Det er nesten ufattelig å se tilbake på at årsaken til sykdommen faktisk ble påvist lenge før innrømmelsen kom og skapte panikk den sommeren for 20 år siden. Sykdommen skyldtes at dyrefôret inneholdt en kannibalsk mengde beinmarg fra storfe. Dette fôrtilskuddet ble forbudt i Storbritannia - men de fortsatte å eksportere det dødbringende fôret!

Først 1994 vedtok EU et forbud mot bruk av kjøttbenmel i dyrefôr. Da hadde sykdommen spredt seg til flere land. På toppen kom en epidemi av munn- og klovsyke.

I 1996 la britiske myndigheter alle kortene på bordet. Det ble tidenes matskandale.

«Ingen kan utelukke at kravet til høyere og raskere fortjeneste er en del av bakgrunnen for såvel munn- og klovsyke som kugalskap.» Dette uttalte Storbritannias svært bekymrete statsminister Tony Blair, så å si krypende på låvegulvet. Ordene ble offisielt referert av den norske regjeringen som en advarsel.

Seks millioner dyr gikk altså opp i den tykke, svarte røyken. Galskapen kostet i følge NTB britisk økonomi 100 milliarder kroner.

Les også: Samarbeid med oss velgere, norske bønder!

Måtte få følger

I alle land var regjeringene enige om at sykdomsutbruddene skulle få følger for den stadig mer industrialiserte utviklingen i landbruket.

Blant de politiske konsekvensene av endetidstilstandene for 20 år siden ble det i 1999 vedtatt at Norge skulle ha ti prosent økologisk produksjon innen 2015. Senere er dette omgjort til at målet nå er 20 prosent økologisk innen 2020.

Dette målet er vi langt fra å nå. Den økologiske produksjonen ligger på rundt fem prosent, men folks iver etter å kjøpe mer økologisk øker dramatisk. Dette melder alle kjedebutikkene om, og de kappes nå om å tilby mer økologiske varer i hyllene.

Det er neppe nødvendig å minne om de siste årenes svinepest, om at grisesykdommen MRSA akkurat nå herjer så nær oss som i Danmark. Vi husker vel hestekjøttskadalen i 2013, vel? Bruken av antibiotika ga kyllingsalget en kraftig knekk i fjor.

Kravet om sunn og trygg mat er blitt til en folkebevegelse med politisk krutt. Det skjer til applaus fra oss som vier oss til å informere best mulig om maten vår og hvordan den blir til. Vi sier ikke at det konvensjonelle norske landbruket er ille. Langt ifra. I Norge har vi mattrygghet nok til at vi for eksempel bruker ekstremt mye mindre antibiotika enn i andre europeiske land. Mye er tilnærmet økologisk, men mye gjenstår, ikke minst når det gjelder bruk av sprøytemidler.

At det ennå en stund vil finnes motstemmer à la klimaskeptikere, det kan jeg leve med. Men jeg hadde ventet mer av enkelte landbruksforskere i Ås.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder