OVERHENGENDE FARE: – Faren for atomkrig er reell, og truleg større enn på lenge i Asia. Men iveren for å arbeide for avskaffelse av kjernevåpen bør ikkje gå på bekostning av det eksisterande rammeverket mot spredning, skriv Målfrid Braut-Hegghammer. Foto: AFP

Fra forbud til atomkrig

Eit forbod mot kjernevåpen kan i verste fall auke sannsynligheten for både spredning og bruk av kjernevåpen på lang sikt.

  • VG Debatt

Artikkelen er over tre år gammel

MÅLFRID BRAUT-HEGGHAMMER, institutt for Statsvitenskap, UiO

Denne veka fullføres den første runden av forhandlingane om eit forbod mot kjernevåpen i New York. Den andre runden starter i juni. Regjeringa sitt val om å ikkje slutte seg til eit slik forbod, i solidaritet med våre NATO-allierte, har blitt hardt kritisert her heime.

Målfrid Braut-Hegghammer.

Den norske debatten overser eit grunnleggande problem: Eit forbod mot bruk av kjernevåpen kan undergrave det eksisterande ikkjespredningsregimet. I verste fall auker det sannsynligheten for både spredning og bruk av kjernevåpen på lang sikt.

Forhandlingane så langt tyder på at eit forbod mot kjernevåpen kan svekke det internasjonale rammeverket som har hindra spredning av kjernevåpen. Det globale ikkjespredningsregimet vart etablert i 1970 med NPT-avtalen (Nuclear Nonproliferation Treaty).

Denne avtalen forplikter medlemmer til å avstå frå å skaffe seg kjernevåpen (med unntak av dei få landa som allereie hadde slike våpen før avtalen trådde i kraft). Det internasjonale atomenergibyrået har utvikla eit omfattande system for å sjekke at land som melder seg inn i NPT ikkje bryt løftet om å utvikle kjernevåpen.

Les: Børge Brende – Avviser ensidig nedrustning i FN

NPT-avtalen har hindra mange land fra å skaffe seg kjernevåpen. Regimet har etablert ein norm mot anskaffelse av kjernevåpen som ikkje var der i utgangspunktet. Det har også laga fleire hinder for land som likevel har forsøkt å skaffe seg kjernevåpen, men som til slutt ga opp. Dette er eit viktig regime som fortener solid og entusiastisk støtte frå land som Noreg.

Eit forbod mot bruk av kjernevåpen kan svekke ikkjespredningsregimet på tre ulike vis:

1. Skyve bort USA. Forhandlingane om eit forbod mot å ha og bruke kjernevåpen skaper splid blant land som er sentrale støttespelarar for NPT-avtalen. USA og deira NATO-allierte har markert motstand mot eit slikt forbod. Dette blir sterkt kritisert av forkjemparane for dette forbodet. Det er forståeleg.

Men amerikanske ekspertar frykter at forhandlingane ber preg av stadig tydeligere anti-amerikanisme, noko som er lett salgbart i disse dager. Dette er bekymrande. Om noko bør det internasjonale samfunnet jobbe aktivt for å overbevise Trump-administrasjonen om å støtte og oppretthalde ikkjespredningsregimet. Utan aktiv støtte frå USA vil regimet forvitre.

2. Svekke konsensus. Eit sentralt poeng med det foreslåtte forbodet er å sette fokus på statar som har kjernevåpen. Ikkjespredningsregimet handlar først og fremst om å hindre at nye land skaffer seg kjernevåpen. Det har ikkje lukkast i å fremje nedrustning blant kjernevåpenstatar. Dette er ei kjelde til frustrasjon for mange.

Forhandlingane om eit forbod mot kjernevåpen kan auke usemje blant land som er sentrale støttespelarar for NPT-avtalen i Europa, Asia og Midtausten. Dette vil bidra til å undergrave samholdet som er ein føresetnad for eit effektivt ikkjespredningsregime. Dette samholdet tok lang tid å utvikle, og er skjørare enn mange trur.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

3. Nedprioritere ikkjespredning. Eit forbod mot kjernevåpen kan oppfattast som eit alternativ til NPT-avtalen. Mange land misliker det omfattande verifikasjon-systemet som kjem som ein del av NPT-avtalen. Dersom det foreslåtte forbodet ikkje har eit liknande verifikasjon-system vil det kunne friste enkeltland til å melde seg inn der og deretter melde seg ut av NPT-avtalen. Da vil det bli enklare å utvikle kjernevåpen utan å bli oppdaga.

Det er førebels uklart om land lyt vere medlemmar av NPT-avtalen for å kunne slutte seg til eit forbod mot bruk av kjernevåpen. Det bør vere ein føresetnad.

Arbeidet mot spredningog avskaffelse av kjernevåpen er viktig. Faren for atomkrig er reell, og truleg større enn på lenge i Asia.

Men iveren for å arbeide for avskaffelse av kjernevåpen bør ikkje gå på bekostning av det eksisterande rammeverket mot spredning.

Les også

  1. Trump før Kina-møte: Villig til å takle Nord-Korea selv

    Donald Trump sier USA er villige til å handle alene dersom ikke Kina tar en hardere linje mot truslene fra Nord-Korea.
  2. Ap-nei til SVs ferske atom-ultimatum

    GARDERMOEN (VG) SV krever et snarlig atomvåpen-forbud hvis de skal gå inn i regjering med Ap.
  3. Kina ber Nord-Korea og USA droppe provokasjonene

    Kina foreslår at Nord-Korea legger sitt atom- og rakettprogram på is mot at USA og Sør-Korea avslutter sine felles…
  4. Avviser ensidig nedrustning i FN

    Nedrustning og ikke-spredning er nøkkelen til å oppnå en verden fri for kjernevåpen.

Mer om

  1. Atomvåpen
  2. Nord-Korea
  3. Børge Brende

Flere artikler

  1. Makt, legitimitet og kjernevåpen

  2. Atomvåpenforbudet kommer

  3. Pluss content

    Visjoner og virkelighet

  4. 2020 kan bli et farlig år: Så stor er risikoen for atom-kollaps

  5. Forsker om Kims atomprogram: En suksess

Fra andre aviser

  1. - Et forbud mot kjernevåpen må støttes av landene som har dem

    Aftenposten
  2. Feil om norsk nedrustningspolitikk | Marit Berger Røsland

    Aftenposten
  3. Kronikk: Faren for atomkrig er reell. Hvordan kan Norge møte utfordringene?

    Aftenposten
  4. Det finnast ingen snarveg for å bli kvitt atomvåpen

    Aftenposten
  5. Ytre press vil neppe bidra til å avskaffe atomvåpen

    Aftenposten
  6. Verdenssamfunnet jobber for å forby at dette skal skje igjen. Norge boikotter forhandlingene.

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder