Hennes politiske liv henger i en tynn tråd

VINNEREN TAR ALT: Det britiske valgsystemet med 650 enmannskretser skal normalt gi styringsdyktige regjeringer. Men denne gangen blir det krevende å danne regjering, uansett om Theresa May får fortsette, eller om Jeremy Corbyn tildeles oppdraget. Foto: Daniel Leal-olivas AFP

Valgsjokket: May-day!

Heller ikke dette Brexit-valget gikk etter planen.

Artikkelen er over to år gammel

Som et ekko av det grunnvollristende valget i 1945 da Labours Clement Attlee feide den seierssikre Winston Churchill ut av statsministerstolen, har Theresa May gått på et katastrofevalg. Nå slipes knivene.

Dette gapet mellom forventet resultat og faktisk stemmegivning, føyer seg inn i rekken av overraskende valgutfall det siste året. Tilbakegangen er ikke «verre», rent teknisk, enn at de konservative blir største parti. Om de makter å beholde et styringsdyktig flertall i underhuset, er en annen sak.

De kommende dager vil vise – dersom hun overlever de nærmeste timer – om May er i stand til å sette sammen en funksjonell koalisjon. Enten i form av en samarbeidsregjering, eller en parlamentarisk plattform med ett eller flere støttepartier. Spørsmålet er bare hvem som kan tenke seg å gjeninnsette henne, og hva det vil koste i motytelser.

Det svært EU-vennlige liberaldemokratiske partiet ville normalt vært en naturlig partner, som i 2010, da de fikk visestatsministeren i David Camerons første regjering. Men ingen ting er normalt lenger. For liberaldemokratene fremstår konservativ pardans etter Brexit like attraktivt som kjønnsvorter.

Uten et parlamentarisk grunnlag må Theresa May i så fall ta den tunge turen til Buckingham Palace for å be Dronningen spørre Jeremy Corbyn om han kan danne en mindretallsregjering. Selv om det skotske nasjonalistpartiet mistet en drøy tredjedel av sine seter, mandater som synes å ha gått til Labour, har SNP-leder Nicola Sturgeon allerede lovet sine velgere at hun vil bidra til å innsette Corbyn som statsminister.

VG-kommentar: «Valg - en vanskelig profetisk øvelse»

Dersom noen av de andre regionalpartiene vil være med på det samme, kan Storbritannias neste regjeringssjef være en 68-årig EU-kritisk NATO-motstander.

Nattens valgresultat er uansett en ydmykende nesestyver for høyresiden. Ikke bare for statsminister May, for det som i historiebøkene vil bli omtalt som hennes overmot – det de gamle grekere kalte hybris. Men for enhver Tory som mente det var en god idé å skrive ut nyvalg i vår. Hovmod står for fall, er det noe som heter.

En annen som kommer til å få revidert sitt politiske ettermæle, er Mays forgjenger, David Cameron. Også han skrev ut valg for å stagge den opprørske høyresiden i partiet. De eneste som er mer usentimentalt nådeløse enn britiske historieskrivere er Tory-politikere ansikt-til-ansikt med en tapende leder.

Det var i april at Theresa May utlyste nyvalg for å skaffe seg ryggdekning i de kommende Brexit-forhandlingene. Bruddet med EU i fjor var hele begrunnelsen for å fravike det prinsippet som hun inntil da hadde uttrykt så tydelig: Det ville ikke under noen omstendighet bli aktuelt å foregripe det regulære parlamentsvalget i 2020 ved å flytte det frem i tid.

Hun lød som en patent politiker. Som den moralsk trygge prestedatteren hun er, en som ikke lot seg forføre av egen popularitet og andres upopularitet. Det ville simpelthen være for drøyt.

Med målinger som løftet henne romslige 24 prosentpoeng over den vedtatt uvalgbare Labour-lederen Jeremy Corbyn – en gammelstalinist med bedre forhold til IRA og Hizbollah enn egen parlamentsgruppe – kunne hun ganske enkelt bare bli sittende stille i båten.

Å parkere opposisjonen en gang for alle, forankre Brexit-forhandlingene i den bredeste folkelige oppslutning siden Margaret Thatchers overveldende seier i 1987, og samtidig styre landet med én hånd, fremsto som å knabbe sukkertøy fra unger. Og det gjør ikke prestedøtre fra Sussex.

Men noen statsministeren mottar råd fra, mente likevel det var en god idé. Og Brexit var et godt påskudd.

Les også: «UKIP utslettet»

«Brexit betyr Brexit» bedyret Theresa May, som selv tilhørte Cameron-fløyen i det konservative partiet, de som ville forbli i EU. En valgkamp for å klargjøre premissene for nasjonens farvel med Europaunionen og skape forståelse for vilkårene i en utmeldingsprosess, kunne vanskelig avvises. Aller minst av opposisjonen.

Problemet er at ingen i løpet av de siste seks-syv uker er blitt særlig klokere på hva Theresa May mente med det hun sa. Hva betyr «Brexit betyr Brexit»?

Til å være et Brexit-valg, en konsekvens av David Camerons forrige Brexit-valg og utlyst for å gi statsministeren et avklart Brexit-mandat, har det vært oppsiktsvekkende lite å høre om Brexit fra Theresa May og hennes leir. Det har ikke vært så veldig mange andre saker heller, for den del, i en valgkamp som selv mørkeblå medier og Tory-kommentariatet tidlig døpte «tidenes kjedeligste».

Nå rakk meningsmålingene riktig nok å tilføre spenning i oppløpet, ettersom nasjonale målinger indikerte at den antatt uspiselige Jeremy Corbyn kanskje ikke var så upopulær likevel. Aller minst blant unge velgere, som lot til å like hans gavmilde syn på nye studiefinansieringsordninger, bortfall av de forhatte skolepengene som Toryene innførte, og radikale omlegginger av nasjonal infrastruktur.

I et land med betydelig høyere grad av hjemmesittere blant yngre velgere enn ellers i Vest-Europa, hjelper det imidlertid lite hva de sier de kan tenke seg å stemme. Valgsystemet med 650 enmannskretser er brutalt. Vinneren tar alt.

Dersom aldersgruppen 18-24 år hadde møtt opp ved urnene i like stor grad som sine eldre landsmenn, kunne gapet mellom Labour og Tory-partiet vært vesentlig mindre enn det som tegner til å bli det endelige valgresultatet. Fortsatt gjenstår noe fintelling, og det aller siste valgdistriktet blir ikke talt opp før ved 14-tiden fredag.

Men tendensen fra valgdagsmålingen var knusende nok. Den vedvarte gjennom natten, og i morgentimene i dag måtte Theresa May, motvillig, erkjenne nederlaget. Hennes kommentar om at det nå påhviler de konservative å sørge for stabilitet i landet, kan tolkes i begge retninger: Should I stay, or should I go...?

Få flere kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook

Les også

  1. Venstrepopulisten Jeremy Corbyn

    Labour under Jeremy Corbyn er ikke lenger et sosialdemokratisk parti, men kan heller sammenlignes med et venstreradikale…
  2. B for belastning

    «Bustehuet» Boris begeistret betydelige Brexit-briter. Bør BoJos beklagelige bommerter begrense balstyringens bidrag?
  3. Brexit-seier uten vinnere

    Pundet sank litt og aksjemarkedet fikk midlertidig hikke. Bortsett fra det har ingen av dommedagsscenarioene som Brexit…
  4. Har du hørt den om skotten som... ?

    Kravet om ny folkeavstemning for å løsrive Skottland har vært sett på som en vits.
  5. Brexit: Skilsmisseoppgjøret som kan rive Storbritannia i filler

    Trumps seier har styrket britenes forhandlingskort overfor EU. Men kampen på hjemmebane hardner til.
  6. Ekspert om det britiske valget: – Et politisk jordskjelv

    LONDON (VG) De konservative mister flertallet i Parlamentet. Storbritannia-ekspert Jan Erik Mustad kaller det et…
  7. Spørsmål og svar om det britiske valget: Dette er et «hung parliament»

    Like før klokken 07 fredag morgen var det klart: Ingen av partiene i Storbritannia får flertall alene.
  8. Jeremy Corbyn er elsket av de unge

    LONDON (VG) Dersom de unge i Storbritannia får…
  9. Brexit-bekymring preger valget i Storbritannia

    LOCH NESS/ CLACTON-ON-SEA (VG) Når britene går til urnene i  parlamentsvalget torsdag, stemmer de på den de tror vil…
  10. Valgnedtur for statsminister May

    LONDON (VG) Valgdagsmålinger tyder på et skuffende valgresultat for Theresa May. Hun kan miste flertallet i parlamentet.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder