Birger Emanuelsen Foto: André Løyning

Debatt

Om Ytringsfrihetskommisjonen

Da jeg var 16 år laget jeg en satirisk nettside som gjorde narr av Heimevernsungdommen. De forsøkte å verve elever på den videregående skolen jeg gikk på, og som pasifist mente jeg organisasjonen var voldsforherligende og dum.

Publisert:

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

BIRGER EMANUELSEN, forfatter

Så jeg laget en parodi-nettside hvor du blant annet kunne leie ungdommer med våpen inn til bursdagsselskaper. Nettsida fikk en del oppmerksomhet og skapte mye sinne blant medlemmene. Såpass mye at de printet ut hele nettsiden og sendte den til Forsvarets overkommando, i et forsøk på å få den stengt ned. Forsvaret gjorde selvsagt ingenting.

Noen helger etterpå hadde jeg sneket meg inn på et utested i Arendal. Plutselig kom en svær, eldre fyr bort til meg og slang meg opp etter veggen. Han tok kvelertak og krevde at jeg fjernet siden, hvis ikke skulle han knuse alle fingrene mine.

Det er litt flaut å innrømme, men jeg løp rett hjem til en kamerat, logget meg på nett og fjernet hele nettsida.

Frykt og redsel er sterke krefter.

les også

Ubehaget i kulturen

Siden den erfaringen har jeg vært overbevist: retten til å kunne si hva en vil, selv om det fører til at folk blir såret eller krenket, trenger både et prinsipielt og et praktisk forsvar. Jeg mente det samme under karikaturkrisen i 2005, hvor norske intellektuelle og en del forfattere også viste illiberale tilbøyeligheter.

Og som redaktør for Flemming Roses glimrende bok Taushetens tyranni i 2011 måtte vi som støttet utgivelsen gå nye runder, både internt i forlaget og i offentligheten, for å forsvare de samme prinsippene.

Jeg er nettopp ferdig med romanen Statsråden kommer, som noen sikkert vil mene er over streken. Noen vil bli såret og krenket.

Jeg har ikke skrevet den for å være stygg eller slem, men fordi ingen andre skrev den, og jeg mente den måtte skrives. Fordi harselas, maktkritikk, latterliggjøring og ærlighet sikrer at vi ikke blir stående i fastlåste mønstre.

Ytringsfriheten er viktig fordi ingen av oss har full oversikt. Vi vet ikke hvilke ideer som fortjener å leve videre.

Vi kjenner ikke rekkevidden av rammene vi tenker innenfor. Det vi ler av i dag, samler vi oss om i morgen, og motsatt. 

les også

Krever at Forfatterforeningen trekker støtte til opprop

Og ytringsfriheten er spesielt viktig for en forfatter, eller andre som har satt seg fore å ytre seg, ikke på vegne av en organisasjon eller et selskap, men på vegne av sitt eget frie selv.

Men skal du argumentere for noe du tror på – enten det handler om politikk, kunst eller bare det å være menneske - må det gjøres i åpent lende, på den slagmarken offentligheten også kan være.

Og ja, også her er livet urettferdig. For noen er kostnadene ved å delta større enn for andre.

Gjennom paragraf 100 i Grunnloven har staten plikt til å sikre innbyggernes ytringsfrihet. Kanskje innebærer det også i større grad å støtte dem som utsettes for hets og trakassering.

Vi vet for eksempel at folk i sikre stillinger med institusjonell støtte, tåler hets langt bedre enn de som står alene. Vi vet at det er lettere å tilhøre majoriteten enn minoriteten, og at maktforhold spiller inn.

Slike ulikheter kan staten bidra til å jevne ut, uten å påvirke ytringsfriheten negativt. Og slike ting kan vi snakke om, uten å nekte noen tilgang til å si hva de mener – om det er aldri så dårlig tenkt og ment.

Og nettopp disse spørsmålene må vi kunne oppfordre Ytringsfrihetskommisjonen, og alle andre, å diskutere.

les også

Roy Jacobsen melder seg ut av den norske Forfatterforeningen

Flere forfattere tar nå til orde for at Forfatterforeningen må trekke tilbake oppropet hvor de ønsker å uttrykke solidaritet med kunstnere som mottar trakassering og hets i innboksen.

En av de tydeligste har vært forfatteren Erik Fosnes Hansen. Kravet kommer til tross for at ledelsen i foreningen de siste dagene har forsøkt å understreke at de stiller seg bak alles rett til å ytre seg fritt.

Jeg har allerede kritisert oppropet for å være utydelig. Og selv om jeg er glad for at foreningen har begynt å rydde opp, er det tydelig at oppropet fortsetter å være et hinder for mange medlemmer. Jeg tror derfor også det beste er å trekke signaturen. 

les også

Ikke lov å le av kunsten

Samtidig håper jeg vi kan fortsette å snakke også om den praktiske siden ved å sikre menneskers ytringsfrihet.

Og her savner jeg noen refleksjoner fra ytringsfrihetens noble riddere, blant andre Erik Fosnes Hansen.

Et sted å begynne kan jo være å snakke mer om hva det gjør med noen å bli trakassert gjennom en strøm av private meldinger. Og hvordan vi som kollegaer og medborgere kan støtte dem som opplever det.

Publisert:

Mer om

Erik Fosnes Hansen

Forfatter

Forfatterforeningen

Kunst

Birger Emanuelsen

Flemming Rose

Flere artikler

  1. Krever at Forfatterforeningen trekker støtte til opprop

  2. Trekker støtte til omstridt opprop: – Svært uklart kommunisert

  3. Nå ber Forfatterforeningen medlemmene om råd

  4. Subsidierte kommafeil!

  5. Ber om gransking: – Svekker tilliten til våre politimyndigheter

Fra andre aviser

  1. Kritikken har haglet fra medlemmer. Nå tar Forfatter­foreningen selvkritikk.

    Bergens Tidende
  2. Forfatterforeningen tar selvkritikk: – Vi har ikke vært våkne nok

    Aftenposten
  3. Forfatterforeningen ber alle medlemmene stemme om omstridt opprop

    Aftenposten
  4. – Vi må møte Sløseriombudsmannens dumskap med god kunst

    Bergens Tidende
  5. Oppropet fyrte opp ytringsfrihetsdebatten: – Vi opplevde det som litt uoversiktlig

    Aftenposten
  6. Fosnes Hansen ber Forfatterforeningen trekke støtte til omstridt opprop

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no