RADIKAL ISLAM: – De tette båndene som utvikles på innsiden av radikale grupper, bygger på høyest berettigede klager på lidelser i den muslimske verden, for siden å utvikle seg til et paranoid politisk syn som nører oppunder forbitrelse og sinne mot ikke-muslimer, «feil type» muslimer og foreldregenerasjonens «kulturelle islam», skriver den prisbelønte filmskaperen Deeyah Khan. Foto: Roar Hagen , VG

Debatt

Jihad og veien tilbake

Radikalisme oppstår av følelsen av en ufullstendig identitet som
fører til et behov for å høre til. Vi er nødt til å forholde oss til de
radikales menneskelige ansikt, heller enn å fremstille dem som demoner.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

DEEYAH KHAN, dokumentarfilmskaper, aktuell med filmen JIHAD

Som ung musiker i Norge ble jeg trakassert og tvunget i eksil av sinte menn som mente at kvinner ikke burde synge, og at musikk – selv fra den vakre, årtusengamle tradisjonen i Sør-Asia – gikk imot deres eget dystre syn på islam. Nå om dagen strømmer mange flere sinte menn som dem til Syria og Irak, for å slutte seg til den såkalte Islamske staten (IS), hvor musikken har blitt lydløs, kvinner har blitt usynlige.

Det er et sted hvor de smadrer Mesopotamias antikke skatter, implementerer et brutalt regime med pisking og henrettelser, snikmyrder yrkeskvinner og voldtar slavebundne kvinner. Dette skrekkregimet presenteres som et utopia basert på en forskrudd fortolkning av islam.

IS har tiltrukket seg så mange som 50 unge nordmenn; et høyt tall for land som, til forskjell fra Storbritannia og Frankrike, ikke har vært et spesifikt mål for jihadist-vervekampanjer.

LES: Popstjernen som slo tilbake

Hvorfor?

Jeg ønsket å finne ut hvorfor folk med bakgrunn som min egen, ville være delaktig i den type brutalitet. I forbindelse med dokumentaren min, JIHAD, brukte jeg to år på å intervjue tidligere radikale islamister som forklarte hvorfor de hadde fulgt jihad-kallet. Jeg snakket med veteraner fra den første bølgen med islamistrekruttering i 1980-årene, menn som hadde reist til Afghanistan for å støtte Taliban, til Bosnia og Burma, og som hadde tatt del i eller støttet ekstremistvold.

Jeg begynte å nøste opp i motivasjonen for å adoptere dette synet på virkeligheten. Det dreide seg ofte om folk som hadde vært utsatt for fiendtlighet og rasisme utenfor hjemmet, og blitt utsatt for trykkende og dysfunksjonelle familierelasjoner på hjemmebane. Foreldre oppførte seg kontrollerende, fedre var ofte voldelige, mens livsvalg i karriere og kjærlighet krevde foreldrenes godkjennelse.

Samtidig var verden utenfor hjemmet preget av frykt for rasisme. Unge muslimer er nødt til å håndtere de kontrastfylte holdningene til alkohol og kjærester som de støter på utenfor hjemmet. For unge menn medfører de mange begrensningene kombinert med presset om å lykkes akademisk som er typisk for mange immigrantfamilier, risiko for å bli oppfattet som umandige av andre menn, som kan få dem til å føle at de må bevise det motsatte. For unge kvinner som er underlagt intens kontroll av familier som bekymrer seg for familiens «ære», og som opplever trakassering i offentligheten hvis de velger å ha på seg hijab, kan radikal islam føles som en åpen dør ut av det.

Myriader av identiteter

Følelsen av at kulturer ikke passer sammen, framprovosert av pågående mediedebatter, medfører at unge muslimer konfronteres med krav fra alle kanter om å identifisere seg med én side i et polarisert politisk landskap. Unge muslimer får presentert for seg en myriade av politiske identiteter, som de blir fortalt at er umulig å forene.

Radikalisme oppstår av denne følelsen av ufullstendig identitet, og fører til et behov for å høre til. Radikal islams identitetsmarkører - skjeggene og arabifiserte, paramilitære klær, og de omsluttende kropps- og ansiktsslørene - bidrar til et truende utseende som får ungdom som tidligere følte seg små, ubetydelige og redde for å bevege seg ute på gaten, til å føle seg fryktinngytende. For kvinner gir støtten fra deres islamistkamerater en følelse av økt trygghet, og anordnet dessuten respektable motiver for å etablere forhold mellom menn og kvinner.

Konspirasjonsteorier

Radikaliseringsprosessen kan begynne med en følelse av et utilfredsstilt personlig behov, og med søken etter identitet. De tette båndene som utvikles på innsiden av radikale grupper, bygger på høyest berettigede klager på lidelser i den muslimske verden, for siden å utvikle seg til et paranoid politisk syn som nører oppunder forbitrelse og sinne mot ikke-muslimer, «feil type» muslimer og foreldregenerasjonens «kulturelle islam».

Dette kommer ofte til uttrykk i konspirasjonsteorier og apokalyptiske fantasier. De to er ofte hovedingredienser som genererer overlegenhetsfølelse hos dem med lav selvtillit og som er naive og sårbare i møte med ekstremistenes svart-hvitt-tenkning, som har mange likhetstrekk fra rasistenes ultrasjonalistgrupper. Disse trossystemene sørger for en mektig følelse av å ha et mål.

På grunn av den sekteriske følelsen av å høre til, er det ofte ekstremt vanskelig for en person å forlate en radikal gruppe. Hos folkene jeg snakket med, eksponerte vonde selvutleveringer brutaliteten som lå i bunn i fantasiene deres om makt og kontroll, fra ondsinnede fordommer mot «skitne» ikke-muslimer til lidelser radikale hadde påført muslimer.

Reisen tilbake for noen av disse tidligere radikale, innebærer å hele en skadet fortid og å håndtere kulturkrasjene på en kreativ måte: at de snakker med andre ungdom som er forvillet som de var, for å lede dem ut av fellene som de selv gikk i.

Men vi kan ikke kun basere oss på de få som returnerer fra strømmen av radikaliserte. Vi må erkjenne at det er mer ved voldelig ekstremisme enn bare politikk og religion. Fordommer mellom grupper må fordrives, generasjonskonflikter må repareres og overforenklede narrativer om godt og ondt må utfordres. Vi blir nødt til å snakke om temaer som berører identitet, rasisme og fordommer, og om konsekvensene av gnisninger mellom generasjonene i immigrantfamilier, om følelsen av umandighet og om livsstilen som får unge folk til å føle seg ekskluderte og retningsløse for så å la seg tiltrekke av en politikk som konfronterer global urettferdighet.

Må forstås for å kunne bekjempes

Vi er nødt til å forholde oss til radikales menneskelige ansikt, heller enn å fremstille dem som demoner. Det er ikke bare radikale som presterer å se virkeligheten i svart-hvitt. Å betrakte fienden vår som menneske er på ingen måte å unnskylde eller rettferdiggjøre handlingene eller verdenssynet deres.

Det betyr heller ikke at de bør fritas fra det endelige ansvaret og konsekvensene av valgene de har tatt.

Det kan imidlertid være det første steget mot løsninger på de sosiale problemene som genererer de hatefulle ideologien som ligger i radikal islam og som har en så farlig appell. Vi må arbeide for å forstå samtlige lag av og dynamikken i radikalisering slik at vi kan bli mer effektive i å forhindre og bekjempe voldelig ekstremisme.

(Teksten er oversatt fra engelsk av Sian O'Hara)

Les også

  1. Popstjernen som slo tilbake

    Som popstjernen Deepika måtte hun rømme fra Norge. Nå er Deeyah Khan tilbake med en sterkere stemme enn noensinne.
  2. Feminismens fine fedre

    Flere av verdens viktigste feminister har en påfallende likhet: De vokste opp med fedre som dyrket dem.
  3. Norske Deeyah!

    Deeyah forsvant fra Norge, uten at vi brydde oss. Nå er hun norsk, fordi hun har vunnet Emmy-prisen.
  4. Kjendisene hyller Deeyah Khan

    I natt vant norsk-pakistanske Deeyah Khan (36) den prestisjetunge Emmy-prisen. Nå hylles hun av de norske kjendiser.
  5. Vant Emmy med æresdrapsfilm i natt

    Norsk-pakistanske Deeyah Khan (36) vant den prestisjetunge Emmy-prisen for beste internasjonale dokumentarfilm.
  6. Emmy-nominerte Deeyah: Laget TV-dokumentar om tvangsekteskap

    Deeyah Khan (36) laget Emmy-nominerte «Banaz - A Love Story», en dokumentar om æresdrap.
  7. Filmskaper: - Ingen jenter ville spille i film om tvangsekteskap

    Irasj Asanti testet ut mange kvinnelige skuespillere til sin nye kortfilm.
  8. Adil får stjernehjelp

    «Dansefeber»-stjerne Adil Thathaal (23) er tatt under vingen av koreograflegende Travis Payne - danser og koreograf for…
  9. Deeyah i islam-bok

    Deepika Thathaal (28), alias Deeyah, jobber videre med nye sanger i Atlanta.
  10. Norske Deeyah (28) til London med livvakter

    (VG Nett) Norsk-pakistanske Deeyah provoserte med musikkvideo og ble truet på livet.
  11. Flyktet til USA

    Deepika Thathaal (28), alias Deeyah, flyktet enda en gang - denne gangen til USA - da vilt fremmede menn begynte å true…
  12. - Trues av muslimske miljøer

    LONDON (VG) I 1996 flyttet norsk-pakistanske Deepika fra Oslo til London etter trusler fra det muslimske miljøet.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder