DYPT UENIG: – Vi ser også svært alvorlig på situasjonen. Men det er skummelt når det diskuteres å godta brudd på menneskerettighetene og manglende demokrati dersom dette skulle gi mer stabilitet. Foto: Helge Mikalsen , VG

Debatt

Mer demokrati – ikke mindre

UD-notatet trekker opp et alvorlig bilde av situasjonen i Europa og i Europas nabolag. Det vi trenger nå er mer demokrati – ikke mindre.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

SUNNIVA ØRSTAVIK, generalsekretær i Norsk Folkehjelp

Det interne UD-notatet som VG har fått tilgang til trekker opp et alvorlig bilde av situasjonen i Europa og i Europas nabolag. Dette er ikke nytt, men byråkratene viser med all tydelighet at Norge står ovenfor en ny normal og noen store valg som kommer til å definere oss som samfunn.

Sunniva Ørstavik. Foto: ,

I notatet hevdes det at «den dominerende avveiningen for Europa overfor en rekke land» ikke vil være «i hvilken grad man kan oppnå mer demokratisk styresett eller økt respekt for menneskerettighetene, men i hvilken grad det er mulig å unngå væpnet konflikt, opprettholde stabilitet, territoriell kontroll og rimelig grad av forvaltning og grunnleggende tjenester for befolkningen. Stabilitet blir viktigere, også når det går på bekostning av styresett og MR.»

Les også: Her er UD-notatet

Dypt uenig

Dette er en slutning Norsk Folkehjelp er dypt uenige i. Samtidig ser også vi svært alvorlig på situasjonen. Men å velge feil nå vil ikke bare være et svik mot millioner av mennesker, det vil også gjøre Norge til et mindre trygt land å bo i. Det er derfor så skummelt når det diskuteres å godta brudd på menneskerettighetene og manglende demokrati dersom dette skulle gi mer stabilitet. Historien har vist at dette ikke virker og at vi trenger mer demokrati – ikke mindre.

I sin innledning ved fremleggelsen av Etterretningstjenestens åpne trusselvurdering sist uke sa forsvarsminister Ine Eriksen Søreide noe veldig viktig: «geografisk avstand er ikke lenger noen målestokk for trygghet. Økonomien er global og verden et skjebnefellesskap hvor negativ utvikling ett sted raskt kan få konsekvenser langt unna.»

Dette er kloke ord. Vi lever ikke lenger i en verden hvor det er mulig å ignorere et problem bare fordi det befinner seg langt unna. Dessverre har ikke Norge og Europa tatt de fulle konsekvensene av dette. Resultatet er den flyktningkrisen vi i dag står oppe i.

Forfeilet politikk

Det er viktig å huske på at den flyktningkrisen vi ser i dag kom i stor grad som et resultat av opprør mot udemokratiske regimer. En stadig bedre opplyst og oppkoblet befolkning ville ikke godta en utvikling hvor de ikke hadde medbestemmelse og hvor en liten elite stakk av med alle ressursene. Dette var eliter som satt med makta ikke minst fordi stormaktene så seg tjent med stabile, lojale regimer. Når det nå snakkes om å ofre demokrati og menneskerettigheter for stabilitet, er det denne forfeilede politikken man fortsetter. Det er ingen grunn til å tro at dette plutselig skulle begynne å fungere. Jo større gapet er mellom den virkeligheten folk lever i og den virkeligheten de kjenner fra popkultur, internett og nyheter, jo større blir ønsket om å kreve endring eller å gi opp og flytte. Hvis vi ikke støtter de som krever politisk endring bidrar vi i stedet til å sende dem på flukt.

Det er derfor svaret her må være mer demokrati ikke mindre. Det må være støtte til sivilsamfunn og andre som krever en mer rettferdig fordeling av makt, midler og muligheter internt. Og det må være en slutt på at vi godtar at våre allierte undertrykker egen befolkning fordi vi heller vil ha lojale diktatorer enn den usikkerheten demokrati fører med seg. Her finnes det flere, om enn ikke perfekte, prosesser man kan se på , som EUs naboskapspolitikk og FNs utviklingsmål om mindre forskjeller for å nevne to.

Alternativet er å forkaste skjebnefellesskapet. Bygge murer, kalle lidelse for et politiproblem og støtte diktaturer. Det kommer til å forandre Europa mye mer. Dessuten virker det ikke.

Les også: Hanne Skartveit - Mørkt og usminket om Europa

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder