LAVTRYKK: Per Edgar Kokkvold er bekymret for at pressen lar være å fortelle om ting som bryter med "godheten". Foto: Knut Erik Knudsen , VG

Leder

Kokkvolds barometer

I møtet med flyktningkrisen og en generelt komplisert og kaotisk utvikling i Midtøsten, forsøker noen å etablere en merkelig fortelling om opptakten til krigen i Libya.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

De siste ukene er det også enkelte som hevder at norsk presse ikke dekker viktige saker og konflikter på en balansert og grundig måte. Sist i denne gruppen er mangeårig generalsekretær i Norges Presseforbund, Per Edgar Kokkvold.

Les også: Flyktningesmugling er mer lukrativt enn narkotika

I en kommentar i Aftenposten på søndag, kalt «Når pressen svikter sitt kall», presenterer han en merkelig saus av påstander, følelser og antagelser om krigen i Libya, Vietnamkrigen, Sverige og Tysklands håndtering av flyktningkrisen og norsk presses redsel for å gjøre noe som bryter med det Kokkvold kaller «godheten». Det hele munner ut i en bekymring som formuleres slik:

«I et land hvor man ikke kan stille ubehagelige spørsmål, har man heller ikke et barometer hvor det er mulig å avlese det atmosfæriske trykk.»

Vi tar høyde for at vi kanskje ikke griper det fulle meningsinnholdet i denne avanserte metaforen fra Kokkvold, men hvis den betyr det vi tror, at pressen har sluttet å skrive om vanskelige eller ubehagelige saker, så vil vi «ile til med vår beroligelse», for å holde oss i den høyttravende delen av prosaen

Kommentar: Spillet om Libya

Hans beskrivelse av den journalistiske dekningen av krigene i Midtøsten, flyktningstrømmer eller problemer og utfordringen knyttet til innvandring og integrering, er i beste fall slomsete. Disse spørsmålene har vært dekket bredt og inngående av en rekke medier i lang tid. Det føles merkelig å si det til en mann som i så mange intervjuer har beskrevet sitt livslange forhold til journalistikken, men Kokkvold bør tydeligvis lese litt flere aviser litt grundigere.

Et hovedpoeng hos Kokkvold henter han fra Terje Tvedts kronikk om Libya-krigen. Den er blitt omfavnet av mange, og påstår at Norge og NATOs flyangrep på Libya skjedde nærmest uten noen debatt eller kritisk pressedekning.

Kokkvold bør tydeligvis lese litt flere aviser litt grundigere

Amatørvideo: Skal vise død eks-diktator

Dette er ikke sant. Debatten om hva man skulle gjøre i Libya, da Gaddafi truet med å angripe befolkningen med stridsvogner og fly, var bred og offentlig. Også i norsk presse.

Les også: - Norge sviktet oss da vi trengte det som mest

I ettertid fremstilles nærmest krigen i Libya som en hovedårsak til at vi nå har en flyktningkrise og borgerkrig i deler av Midtøsten. Kokkvold, Tvedt og andre ser ut til å mene at Gaddafi burde fått holde på. Fra den samme fløyen er det bemerkelsesverdig tyst om Syrias president Assad og hans brutale bombing, bruk av kjemiske våpen og systematiske krig mot egen befolkning. Det er syrere som nå flykter i enorme antall fra denne krigen, der den vestlige «innblandingen» i flere år har vært på det nivået som Kokkvold og andre ser ut til å mene er ideelt.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder