FOR SENT Å SLUKKE: En brannmann i Libya foran en brennende oljetank. Anlegget ble angrepet av IS i januar.
FOR SENT Å SLUKKE: En brannmann i Libya foran en brennende oljetank. Anlegget ble angrepet av IS i januar. Foto: Stringer Afp

Terrorfront ved Middelhavet

Publisert:

Del saken på:

Lenken er kopiert
MENINGER

Libya ble en glemt konflikt etter bombekrigen i 2011. Det straffer seg. Sammenbruddet i Libya kan snart bli Europas største problem.

Libya er for lengst blitt en mislykket stat. Den såkalte islamske stat (IS) kontrollerer et større område ved Middelhavet. Tungt væpnede militante fraksjoner og klaner slåss om kontroll i resten av landet. Det finnes ingen fungerende sentralmyndighet. Flere hundre tusen migranter og flyktninger venter på første mulighet for å ta sjøveien til Europa.

På dørstokken

Europa kan ikke ignorere kaos i Libya. En årsak er at IS’ sterke nærvær utgjør en alvorlig og økende sikkerhetstrussel, mot nabolandene og mot Europa. En annen årsak er at millioner av libyere er blitt avhengige av nødhjelp i det som var et ressurssterkt land.

Libya er blitt oppsamlingsområde for om lag en halv millioner flyktninger og migranter. Denne våren kan Europa vente seg en ny strøm av flyktninger. EU tror at 450 000 mennesker i år kan legge ut på den livsfarlige overfarten.

Libya er på dørstokken til Europa. Det er bare 600 km fra IS` libyske «hovedstad», Sirte, til Italia. Sirte er tidligere diktator Muammar Gaddafis fødeby og stedet der han ble fanget og brutalt drept av opprørere en høstdag 2011. Nå er Sirte IS` bastion i Libya, på linje med Raqqa i Syria og Mosul i Irak. Herfra kontrollerer terrorbevegelsen en 200 km lang kystlinje ved Middelhavet med flere tusen menn under våpen, en mangedobling siden 2014.

IS er på vikende front i Syria og Irak, men bygger de seg opp i Libya. Jonathan Eyal, direktør ved det britiske Royal United Services instituttet, sier til Financial Times at frykten er at IS i Libya vil starte en brann som vil rase over Nord-Afrika.

Tunisia, det eneste vellykkede eksempel fra den arabiske våren, er særdeles utsatt for terror. De har bygget en grensemur mot Libya. I fjor ble drept titalls mennesker drept i store terrorangrep.

Algerie, som allerede trues av al Qaida, er bekymret for IS-infiltrasjon fra Libya. Ekstremister angriper i Mali og Niger. Det er faresignaler og branntilløp over hele regionen. Men det internasjonale samfunns forsøk på brannslukking er sporadisk og utilstrekkelig.

LES OGSÅ:Brende svært bekymret

Sammenbrudd

Akkurat som i Syria ga opprøret i Libya IS en mulighet til å vinne innpass. Med propaganda, massedrap, likvideringer og allianser har de i løpet av par år etablert et terrorvelde på kyststripen. I februar i fjor la IS ut video av halshuggingen av 21 egyptiske kristne på stranden nær Sirte. Slik demonstrerer IS på det mest grusomme sitt nærvær. Siden har IS flere ganger angrepet oljeinstallasjoner, åpenbart for å ramme landets desidert viktigste inntektskilde.

Opprøret mot Gaddafi var i gang i 2011 da en NATO-ledet operasjon ble iverksatt, med FN støtte og norsk deltakelse. Begrunnelsen for FN-vedtaket var å beskytte sivile mot regjeringsstyrkene. Luftangrepene, sammen med opprørernes bakkeoffensiv, ledet til Gaddafis fall etter 40 år ved makten. Deretter ble Libya i stor grad overlatt til seg selv, det vil si til rivaliserende militsgrupper.

Det var ikke bare Gaddafi som falt for snart fem år siden. Statsapparat og institusjoner brøt også sammen. Regimets fall ble bare begynnelsen på Libyas nedtur. Militser og islamister la ikke ned våpnene. Riktignok ble det holdt valg i 2012. Men året etter ble den internasjonalt anerkjente regjeringen jaget ut av hovedstaden Tripoli. Siden den gang har landet hatt to regjeringer, den folkevalgte i Tobruk og en koalisjon av islamister og klaner i Tripoli. I februar ble det dannet en samlingsregjering, støttet av FN og ledet av en forretningsmann. Statsminister Fayez al-Sarrajs store utfordring er å samle bred støtte i Libya, ettersom landet er så splittet og alle fraksjoner er tungt væpnet.

Bombemål

Det amerikanske forsvarsdepartementet la for en måned siden frem en detaljert militær plan for Det hvite hus, inkludert flere mulige bombemål i den IS-kontrollerte del av Libya, i følge New York Times. Det skal ha inkludert treningsleirer, kommandosentra, ammunisjonslagre og andre militante mål. Men foreløpig skal den militære opsjonen være lagt på hyllen. USA har imidlertid gjennomført bomberaid mot et IS-mål tidligere i år.

Obama foretrekker å fokusere på diplomati. En militær intervensjon er risikofylt og kan virke mot hensikten. Dessuten skal USA mene at europeerne må ta et større ansvar i sitt nærområde.

Den politiske prosessen er langsom og usikker. I mellomtiden kan IS vokser seg enda sterkere. Det finnes ingen enkel løsning. For Europa er det dårligste alternativ å gjemme hodet i sanden.

Denne artikkelen handler om