DREPT: Danske Anni Nielsen Iranzo sammen med ektemannen Enrique og datteren Maria. Ingen er dømt for drapet på Anni. Foto: Scanpix

Kommentar

Et uoppklart drap på beste vestkant

I over 40 år har en amerikansk overklassekvinne vært mistenkt for et drap på en dansk diplomatkone i Holmenkollen. Så fikk vi DNA.

Amerikanske Minna Thompson Glenn var ulykkelig forelsket. Og det virket for tilfeldig, da hun en vårdag i april 1974 tok den lange reisen til Oslo. Der forsøkte hun å oppsøke sin flamme, den spanske diplomaten Enrique Iranzo.

Noen få dager etter, ble kona hans funnet drept.

Dette var en av 1970-tallets store drapgåter. VG skrev side opp og ned om saken, som var svært brutal.

Den fire år gamle datteren var eneste vitne. Hun hadde sett en kvinne overskrevs på sin mor hjemme i Dagaliveien i Holmenkollen.

BLE TILTALT: Minna Thompson kom ikke til Norge og ble derfor aldri stilt for retten i saken.

Senere, da de antatte klærne til gjerningspersonen ble funnet, var det dameklær og sko i størrelse 37.

Ja, det meste pekte mot Minna, som rett nok har størrelse 38. Hun hadde skrevet lange, intense kjærlighetsbrev til Enrique. Han hadde sluttet å svare på brevene hennes. Nå var han gift med danske Anni, og sammen hadde de Maria.

Og Minna Thompson, som hun da het, innrømmet overfor VG at hun kom til Oslo for å oppsøke mannen. Men hun nektet for å ha begått drapet. Hun forklarte at hun hadde observert ham utenfor ambassaden i Oslo, men ikke tatt kontakt. Det ble for pinlig. Han hadde gått videre i livet, sa hun.

les også

Nye undersøkelser avslører: Ingen DNA-spor fra Minna Thompson

I dag er det den voksne Maria som er hovedpersonen i den norske true crime-serien «Drapet i Holmenkollen» på TVNorge/Dplay. Jenta som mistet sin mor, drar tilbake til barndommens Oslo for å finne ut hva som egentlig skjedde.

Familien har trodd Thompson var morderen. Det spesielle med serien er at skaperne ikke ser ut til å ha bestemt seg eller tatt side. De er opptatt av å finne ut hva som har skjedd.

Norske påtalemyndigheter mente den gangen at saken var oppklart. Thompson ble tiltalt for drapet. Men Norge hadde ingen utleveringsavtale med USA. Den amerikanske kvinnen ble aldri stilt for retten.

Nylig avdøde Knut Haavik, som da var reporter i VG, er intervjuet i serien. Det er leit at han nå er gått bort. Det hadde vært interessant å få hans kommentar til sakens nye vending.

DATTEREN: Maria Iranzo Nielsen ved barndomshjemmet i Dagaliveien hvor hun var eneste vitne til at moren ble drept. Foto: TVNorge

les også

Drapet i Holmenkollen: Dette er det hemmelige tilståelsesbrevet

For det oppsiktsvekkende er at Minna Thompson Glenn ga serieskaperne sitt DNA og ba norsk politi om å utlevere gjerningspersonens blodige klær.

Det taler til hennes fordel. Undersøkelsene utført av et britisk analyseinstitutt, viser at hennes DNA ikke er på noen av gjenstandene som politiet har bevart fra åstedet. De tilsølte og blodige klærne til drapsofferet er testet, BH, bukseben, knapper, tau også videre.

Manglende match beviser ikke uskyld. Man kan se for seg at en gjerningsperson bruker hansker og annen beskyttelse.

les også

Drapet i Holmenkollen: Politiets store tabbe

På den annen side fantes ikke DNA-teknologi å bekymre seg for den gangen. Og det er heller ikke for sent å finne spor så lang tid etter. DNA-et til andre ukjente personer er funnet på materialet. Det kan rett nok dreie seg om forurensning fra etterforskningen.

Men altså ikke et spor etter Minna. Derfor genererer DNA-testingen usikkerhet og nye spørsmål. At Thompsons blodtype - feilaktig - ble hevdet funnet på gjerningspersonens klær var et poeng i etterforskningen.

I denne saken bør de etterlatte få de svarene som er mulig å oppdrive, så mange år etter. Politiet sitter på nøkkelen.

Og hos politiet finnes de blodige klærne som den mente gjerningspersonen hadde på seg. Disse ble funnet kastet på Høvikodden. En rekke spor knytter klærne til åstedet, blant annet et spesielt fotavtrykk.

Først ville ikke politiet utlevere klærne, med den begrunnelse at de mente det var Minna Thompson Glenns eiendeler. Men også etter at hun ga sin skriftlige tillatelse til å utlevere klærne, har de sagt nei.

TESTER GAMLE BEVIS: En kriminaltekniker går gjennom beviskassen i saken. Men de viktigste bevisene er ennå ikke DNA-testet.

les også

TV-anmeldelse «Drapet i Holmenkollen»: Drivende god TV

Saken er foreldet. Politiet vil destruere klærne.

Det ville være katastrofalt for de berørte i saken. Så nær, men likevel så fjern. For teknikerne mener at særlig en body fortsatt i dag vil ha DNA-spor avsatt i form av svette.

Og om Minnas DNA ikke er på den bodyen, da bør vi få vite det. Det har skjedd tidligere at politiet har tatt grep i saker som er foreldet, av hensyn til de berørte parter.

På 1970-tallet fantes ikke stort annet enn blodtype å gå etter. Flere justismord er blitt avdekket etter at DNA-teknologi kom i bruk på 1990-tallet. For i dag kan vi finne ut dette med en enkel test.

Og selv om ingen noen gang vil bli dømt for Iranzo-drapet, fortjener de berørte visshet. Å destruere klærne kan være et potensielt overgrep mot en kvinne som har levd med mistanke i hele sitt voksne liv.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder