ANTIAMERIKANSK: Iranskstøttet milits og deres støttespillere ved den amerikanske ambassaden 1. januar. I natt ble en mektig iransk general drept i et amerikansk angrep. Foto: AHMED JALIL / EPA

Kommentar

USA-Iran-konflikten: Dramatisk opptrapping

Iran forbereder seg på å hevne USAs dødelige angrep mot en av regimets mektige menn, general Qasem Soleimani. De siste dagene har det skjedd en dramatisk opptrapping i konflikten mellom USA og Iran.

Hverken USA eller Iran ønsker en krig. Men begge parter høyner innsatsen i form av nye hevnaksjoner. Faren øker for en større militær konflikt ved Persiabukta.

President Donald Trump lovet å trekke USA ut av Midtøsten «endeløse kriger». Men nå sendes det flere amerikanske soldater til regionen. Etter angrepet som drepte Soleimani, som var øverstkommanderende for revolusjonsgardens elitestyrke og en sentral maktfigur i regionen, varsler Iran «rå gjengjeldelse». Midtøsten er blitt enda farligere etter denne natten.

Iran er Trumps store utenrikspolitiske utfordring i 2020, i tillegg til Nord-Korea som igjen åpenlyst truer USA.

les også

Iran varsler «kraftig hevn»

De dramatiske hendelsene ved USAs ambassade i Bagdad i nyttårshelgen var en påminnelse om eksplosjonsfaren i regionen. En irakisk milits, som er støttet av Iran, beleiret ambassaden. Flere tusen demonstranter ropte «Død over Amerika», satte fyr på inngangsområder og forsøkte å storme bygningen. Det som utløste raseriet denne gang var amerikansk luftangrep søndag mot flere av militsens baser som drepte 25 væpnede menn. Det var et svar på at en amerikansk borger var blitt drept i et rakettangrep mot en irakisk base i forrige uke.

Trump skrev på Twitter at Iran sto bak angrepet på ambassaden. Han skrev på Twitter at Iran vil betale en høy pris og at dette ikke er en advarsel, men en trussel. Han avsluttet meldingen med å ønske godt nytt år. Den mest alvorlige omdreiningen kom natt til i dag, med det amerikanske rakettangrepet mot flyplassen i Bagdad som drepte en nøkkelperson i den iranske regimet og flere andre.

Iran avviste at de sto bak ambassadedemonstrasjonene, men episoden viser i virkeligheten hvor stor innflytelse regimet i Teheran har over det som skjer i nabolandet Irak. Paradokset er at USA, ved å invadere Irak i 2003, åpnet døren for Iran. Mens irakiske politikere debatterer forslag om å kaste alle amerikanske soldater ut av landet er iranskstøttet milits blitt en integrert og viktig del av det irakiske forsvaret.

les også

Mektig iransk general drept i amerikansk angrep

På 1980-tallet utkjempet Iran og Irak en åtte år lang krig som kostet en million mennesker livet. Saddam Hussein undertrykte det sjiamuslimske flertall i Irak, men da han ble styrtet i 2003 ble maktforholdene radikalt endret. Sjiamuslimske Iran fått stor innflytelse i nabolandet. USAs betydning er blitt svekket, både i Syria og Irak.

Konflikten mellom USA og Iran er blitt trappet kraftig opp etter at Trump sa opp den internasjonale atomavtalen fra president Barack Obamas tid, og deretter strammet inn de økonomiske sanksjonene mot Iran. Sanksjonene rammer iranerne hardt, men har bare hardnet regimets motstand mot Trumps krav.

I sommer ga Trump ordre om å angripe mål i Iran etter at en amerikansk drone var blitt skutt ned ved Hormuzstredet. Han avlyste aksjonen i 11 time. Trump har samtidig gitt uttrykk for at han ønsker forhandlinger med Iran, for å få til en bedre avtale enn Obama klarte.\

-Jeg ønsker fred. Jeg liker fred, sa Trump i nyttårshelgen, like etter at han hadde truet Iran. En vanlig antagelse at har vært at Trump i et valgår vil gjøre alt for å unngå en ny krig i Midtøsten, ettersom han selv har vært en skarp kritiker av tidligere presidenters politikk i området. Men den siste opptrappingen av konflikten leder hverken til forhandlinger eller fred.

les også

Demokrater hardt ut mot drapet på mektig iransk general

To diktaturstater, Iran og Nord-Korea, brukte nyttårshelgen til å avfyre skremmeskudd i retning av USA. Nord-Koreas diktator truet med et nytt strategisk våpen og USAs ambassade i Bagdad ble beleiret av Irans allierte.

To utenrikspolitiske kriser stiller president Donald Trump på prøve i et amerikansk valgår. Det kan påvirke hans muligheter til å bli gjenvalgt, noe selvsagt lederne i Nord-Korea og Iran er klar over. Trumps historiske møter med Nord-Koreas diktator Kim Jong-un skulle ha vært et vinnerkort. Trump og Kim ble tilsynelatende enige om å legge gammelt fiendskap til side. Triumferende fastslo Trump i 2018 at Nord-Korea ikke lenger utgjorde noen kjernefysisk trussel.

Kim benyttet ikke anledningen på årets siste dag til å ønske sine landsmann og verdenssamfunnet et godt og fredelig nytt år. I stedet sendte statlig TV et opptak fra et partimøte der Kim varslet at landet snart vil ha utviklet et nytt strategisk våpen. Kim hadde gitt Trump frist til nyttår for å fjerne økonomiske sanksjoner. Når dette ikke har skjedd mener Kim at han har hendene frie til å teste raketter og gjenoppta atomprøvesprengninger.

Til tross for håndtrykk, kjærlighetserklæringer og fine brev mellom Trump og Kim består altså Nord-Koreas atomvåpentrussel. Trump sier riktignok fortsatt at Kim er “mann for sitt ord” og at han derfor vil innfri sitt løfte om atomnedrustning. Men han har ingenting å vise til. De tre møtene han har hatt med Kim har ikke gitt konkrete resultater i form av nedrustning.

les også

Forsker etter Kims trusler: Risikoen vil henge over oss utover året

Nord-Korea gir ikke fra seg det eneste pressmiddel de rår over, atomvåpnene: -Vi skal være på kontinuerlig vakt med vår mektige atomavskrekkingsevne for å hindre atomtruslene fra USA og for å sikre vår langsiktige sikkerhet, sa Kim på partimøtet.

I senere tid har Kim gjenopptatt testing av missiler og kommet med nye trusler. Nord-Korea anklager USA for å opptre som gangstere i forhandlinger, men samtidig forsøker Kim å presse Trump til å gi innrømmelser.

Nord-Korea skulle være Trumps største diplomatiske triumf. Han ville gjøre noe ingen av hans forgjengere hadde klart. Nå er det fare for at klokken skrus tilbake. En ytterligere militær opptrapping, med testing av langdistanseraketter eller atomprøvesprengninger, kan føre USA og Nord-Korea tilbake til den svært spente og farlige situasjon som eksisterte før det første toppmøtet mellom Kim og Trump.

les også

Kim Jong-un droppet nyttårstalen

I Nord-Korea har Trump forsøkt personlig diplomati. I forhold til Iran gjelder det å utøve maksimalt press i form av harde sanksjoner. Ingen av de to strategiene har så langt gitt de ønskede resultater. Nord-Korea har ikke rustet ned, men opp. Iran har ikke latt seg presse. I stedet forsøker Nord-Korea og Iran å presse USA. Ved dette årsskiftet høyner de to regimene innsatsen, i ord og handling. Trump svarer med raketter mot iranske mål, mens han forsøker å snakke Kim til rette.

Trump står foran de mest alvorlige utenrikspolitiske kriser i sin tid som president.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder