Kommentar

Elefanten i klasserommet

Av Tone Sofie Aglen

Kommentator

Tirsdag la Lied-utvalget frem sine forslag til endringer i skolen til kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H). Bildet er tatt da statsråden besøkte Vollebekk skole tidligere i år. Foto: Frank Ertesvåg

Når én av fire dropper ut av videregående skole, er det elevene eller skolen det er noe galt med?

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

les også

Nå kommer fergeopprøret

Svaret sier egentlig seg selv, men i mange år har vi strengt tatt behandlet det som elevenes problem. Alle elever har fått tilbud om skoleplass, selv de som skolen «vet» kommer til å mislykkes. Noen kaller det rett og slett for strukturell mobbing.

Den videregående skolen har vært mer eller mindre uberørt siden innføringen av Reform 94. Med reformen fikk alle elever rett til videregående opplæring. Nå vil også et regjeringsoppnevnt utvalg innføre rett til fullført utdanning.

Det høres flott ut, men vil gi skolen helt andre utfordringer. Å gi alle en rett til skoleplass er strengt tatt bare et spørsmål om nok penger. Å få alle elevene til å fullføre skolen, vil kreve en helt annen måte å jobbe på.

les også

Utvalg: Videregående-elever får rett til å fullføre - må bestå før neste nivå

Onsdag la utvalget ledet av Ragnhild Lied fram sin resept på hvordan de vil bedre den norske skolen. Selv om mye har gått i riktig retning, er det høye frafallet et problem ingen har vært i stand til å løse. Særlig er det stort i yrkesfagene. Et visst frafall er naturlig, og trenger heller ikke å være dramatisk. Men hvis man går bak tallene, er tilstanden ganske nedslående.

Hvor godt elevene lykkes i skolen, har sterk sammenheng med foreldrenes bakgrunn. Blant elever med foreldre som har lang høyere utdanning, fullfører 90 prosent skolegangen. Til sammenligning er det bare drøye 50 prosent av elevene med foreldre som bare har grunnskole, som fullfører. Selv om tallene har gått rett vei de siste årene, ikke minst for elever med innvandrerbakgrunn, er forskjellene urovekkende store.

En annen gruppe som sliter, er elever med dårlige karakterer fra ungdomsskolen. Det er ikke akkurat overraskende, men disse elevene har høyt fravær og dropper ofte ut når de begynner på videregående.

I tillegg er det betydelige geografiske forskjeller.

Utdanningsdirektøratets analyser viser at det er store forskjeller i skolenes bidrag til elevenes resultatet. Særlig er dette markant når det gjelder skolenes evne til å få elevene til å fullføre. På landsplan er det skolene i Møre og Romsdal og Hedmark som lykkes best. Det er strengt tatt en god nyhet. Det viser at potensialet for å lykkes er betydelig for dyktige skoleledere.

les også

Nå kommer fergeopprøret

Et unisont svar fra de videregående skolene er at dette skyldes at elevene mangler grunnleggende ferdigheter. Det hjelper lite å gi elevene en skoleplass når de nesten er dømt til å mislykkes. Lied-utvalgets svar er obligatoriske innføringsfag i norsk, engelsk og matte for elever som ikke har et godt nok faglig nivå fra ungdomsskolen. Slik skal de settes i stand til å lykkes.

Kunnskapsminister Jan Tore Sanners (H) mål er at ni av ti skal fullføre skolen. Hvis Lied-utvalgets forslag er i nærheten av å bli regjeringens politikk, åpner det noen skolefaglige debatter. Elefanten i klasserommet er om dagens skole passer for absolutt alle. Samtidig er det lettere sagt enn gjort å utvikle en skole hvor alle skal med og som klarer å løfte både de skoleflinke og de svake - samtidig. Men der politikken ofte har en kortsiktig horisont, er skolen et langsiktig prosjekt. Svaret på hva som virkelig lykkes, får vi først etter mange år.

les også

Der ingen skulle tru at alle ville bu

En gang var skolepolitikk den store kranglesaken som dominerte alle politiske debatter. Det var ja eller nei til karakterer, nasjonale prøver, lærernormer, kompetansekrav, heldagsskole og skolemat. SV og Høyre var de politiske motpolene som sto for hvert sitt skolesyn. Det var Høyres puggeskole mot SVs lekeskole, for å gjengi stereotypiene.

I dag er debatten om skole langt mer dempet. Regjeringen får kritikk for mye, men påfallende lite for skolepolitikken. På Stortinget er det en lite tydelig skoleopposisjon. Motstanden mot det omstridte forslaget om fraværsgrense, roet seg raskt. Høyre har slukt lærernorm-kamelen som KrF har skreket seg til, selv om den strider både mot faglige råd og kommunenes ønsker. Det kommer pliktmessige forslag om å fjerne Pisa-prøvene, men det virker som oppslutningen om mer kunnskap og tester i skolen, er stor. Samtidig kan Høyre ha beveget sin politikk mot sentrum. Det er vel og bra med ro rundt skolen, men det kan være fristende å sitere gamle Bjørnson. Fred er ei det beste, men at man noget vil.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder