Alarmerende mange føler de er «født i feil kropp»

De siste årene har det vært en alarmerende økning i antallet barn og unge som føler at de er «født i feil kropp». Mange tror at det å gjennomgå et kjønnsskifte ved hjelp av uopprettelig hormonbehandling og kirurgi vil løse utfordringene deres.

Marit Bruset, psykologspesialist
Karen-Anna Pedersen, psykiater
Øyvind Hasting, psykiater
Snorre Kristiansen, psykiater
Eva Ring, lege i reproduksjonsmedisin
Ola Movinkel, psykiatrisk sykepleier
Andrea Aparecida Goncalves Nes, førsteamanuensis/postdoktor
Marianne Brattgjerd, universitetslektor/stipendiat

Vi representerer et helsefaglig nettverk, som på tvers av politisk tilhørighet, livssyn og seksuell orientering ønsker å belyse denne urovekkende utviklingen. Vårt mål er at foreldre, ungdommer, lærere, helsepersonell, politikere og den øvrige befolkningen skal informeres om at mye står på spill.

Det som før var en liten gruppe med alvorlig kjønnsdysfori (manglende samsvar mellom biologisk kjønn og opplevd kjønnsidentitet), har nå økt til det mangedobbelte i en rekke vestlige land. Blant barn og unge som sliter med disse utfordringene, har over 70 % psykiske tilleggsplager.

Frem til nå har en ekspertgruppe ved Nasjonalt Behandlingssenter for Transseksualisme (NBTS) hatt ansvaret for behandling av alvorlig kjønnsdysfori. Nå presser imidlertid både politikere, aktivister og private klinikker på for at såkalt kjønnskorrigerende behandling skal kunne gis lokalt. 

Dette skjer til tross for at det ikke finnes vitenskapelig evidens for at behandlingen har en positiv helseeffekt. Tvert imot viser det seg at selvmordsfaren og de psykiske problemene ikke minsker etter behandlingen, samt at det er knyttet alvorlig bivirkninger til denne behandlingen. Internasjonale undersøkelser viser også at 80-95 % av barn med kjønnsdysfori faller til ro i sitt biologiske kjønn etter puberteten hvis de blir tilbudt ikke-medikamentell behandling. Det kan blant annet handle om samtaler, familieterapi og ulike målrettede tiltak.
I Sverige pågår det nå en massiv debatt knyttet til denne tematikken. Ikke minst har skepsisen økt etter at den ferske TV-dokumentaren «Tranståget och tonårsflickorna» åpnet øynene på politikere og helsepersonell. Samme skepsis sees også i andre land. Flere mener at situasjonen kan utvikle seg til å bli en av de største skandalene i medisinsk historie. 
På tross av den økende uroen i flere land, er det nylig fremmet en rekke forslag i Stortinget, hvor politikerne blant annet krever at det utvikles et lavterskeltilbud i kommuner og fylker for personer med kjønnsdysfori. Hvis dette får politisk tilslutning, vil skolehelsetjenesten, fastleger og lokalt helsepersonell kunne få i oppgave å utrede og behandle barn, unge og voksne med pubertetshemmende medikamenter og kjønnshormoner, samt henvise til kirurgi på kjønnsorganer. Risikoen for uopprettelig feilbehandling vil med dette kunne øke dramatisk. 

Vi er sjokkerte. Norske politikeres manglende innsikt i hva kjønnskorrigerende behandling innebærer, er dypt bekymringsfull. De som erfarer usikkerhet rundt egen kjønnsidentitet, trenger å bli møtt med et forsvarlig og forskningsbasert behandlingstilbud. Myndighetene bør derfor bygge ut den psykiske helsetjenesten, tilby medisinfrie alternativer og ha en varsom tilnærming til barn og unge i identitetskrise. Ansvaret for utredning og behandling av alvorlig kjønnsdysfori bør fortsatt ligge hos NBTS.

Det er på høy tid å sette søkelyset på hva som påvirker barn og unge. Mange faktorer bidrar til økt forvirring og usikkerhet. Den viktigste kanalen for spredning av denne forvirringen er sosiale medier og internett. Et nettsted som gjør dette, er «Ung.no». Det driftes ved offentlige midler og anbefales av helsesykepleiere. «Trans-coacher» i inn- og utland står i kø for å bekrefte de unges usikkerhet. De veileder barna bort fra foreldrene, dersom ikke barnet får deres støtte i ønsket om kjønnsskifte.

les også

Tvillingene som skifter kjønn: – Vi har alltid sett to gutter i speilet

Vi tror mange foreldre er uvitende om at deres barn og unge utsettes for en radikal, kjønnspolitisk agenda der kjønn fremstilles som en «sosial konstruksjon». Kjønn som biologisk og medisinsk realitet benektes og fremstilles som gammeldags og intolerant. 

De som fronter den radikale kjønnsagendaen i Norge, får store summer i statsstøtte. De har adgang til skoler, barnehager og helsevesen, utdanningsinstitusjoner, barnevern og politi, blant annet gjennom undervisningsopplegg som «Rosa Kompetanse», «Restart» og «Trygg i eget uttrykk». All forskningsbasert kunnskap om biologi blir satt til side, og følelser rundt kjønn er det eneste som teller. Ved bruk av såkalt «normkritikk» vil man oppløse biologiske fakta. Denne type undervisning skaper stor usikkerhet hos våre barn og unge, særlig hos de mest utsatte og sårbare.

Vi oppfordrer foreldre til å følge med på hva som skjer på barnas arenaer. De bør stille kritiske spørsmål til det de møter av informasjon fra helsestasjoner, fra kjønnsradikale kurs og undervisningsopplegg.