VIL HA MERKING: – I og med at bransjen selv ikke klarer å ta ansvar, er det på høy tid at myndighetene griper inn og setter ned foten, skrev Carina Elisabeth Carlsen og Sofie Frøysaa i en kronikk i VG i forrige uke, hvor de krevde merking av retusjert reklame. (For ordens skyld: Dette illustrasjonsbildet er retusjert).

VIL HA MERKING: – I og med at bransjen selv ikke klarer å ta ansvar, er det på høy tid at myndighetene griper inn og setter ned foten, skrev Carina Elisabeth Carlsen og Sofie Frøysaa i en kronikk i VG i forrige uke, hvor de krevde merking av retusjert reklame. (For ordens skyld: Dette illustrasjonsbildet er retusjert). Foto: VG Scanpix

Debatt

– Skremmende at politikerne trekker på skuldrene

Kroppspress har kanskje kommet for å bli, men rettferdiggjør det å bare sitte på rumpa å se på at det skjer? Jeg synes det er skremmende at politikerne har en så nonchalant holdning til barn og unges psykiske helse, at de trekker på skuldrene og sier «prøv gjerne, men tviler på det funker».

CARINA ELISABETH CARLSEN, kroppsaktivist og masterstudent i Empowerment og helsefremmende arbeid

Høyrepolitiker Mari Holm Lønseth sier akkurat det jeg har argumentert for i mange år – at kroppspress er et komplekst problem som krever større tiltak og mer oppmerksomhet.

Det er helt riktig at kroppspress ikke opphører å eksistere bare ved at en merker retusjerte bilder. Men å argumentere for at dette vil ha liten effekt og med det ikke redusere kroppspress, kan en ikke si noe om før en har forsøkt og sett en potensiell effekt over tid.

Holm Lønseth svarer på kronikken Sofie Frøysaa og jeg skrev i forrige uke, hvor vi krever merking av retusjerte bilder. Holm Lønseth henger seg opp i retusjeringen, og har med det fått en knagg å henge det faktum at regjeringen tar lite ansvar for barn og unges psykiske helse på. Det hele oppleves som en unnskyldning for hvorfor regjeringen fremstår som passive, samtidig som hun gir foreldre og barna ansvaret for å ta avstand fra kroppspresset. Hun drar dermed et strukturelt og samfunnsskapt problem ned på individnivå.

La oss være ærlige – de aller fleste påvirkere jobber for likes – ikke for å redde verden, skriver Carlsen. Foto: Bjørnar Solberg

les også

Kroppspress har ingen «quick fix»

Holm Lønseth, som i denne kronikken har blitt en personifisering av alle de politikerne som bare lukker øynene, sin løsning er å se fremover og styrke livsmestringsfaget i skolen. Hun glemmer med det at det er 50.000 kvinner i Norge som lider av spiseforstyrrelse, at 9 av 10 jenter i videregående skole ønsker å gjøre endringer på egen kropp og at over 70 % av norske ungdom føler et press om å se bra ut. For disse vil dette faget komme alt for sent. 

Kroppspress er stort og komplekst. Langt større og langt mer komplekst enn hva det er plass til å skrive i denne kronikken. Det er mange sammensatte grunner og det er skrevet store, tunge bøker om tematikken. Jeg har mange av de, og Holm Lønseth må gjerne låne bøker av meg.

Det handler om forventninger rundt kjønn, om kroppen, og holdninger til egen og andres kropp, om et utseendepress, et helsepress, treningspress og et matpress. Det er et press som for noen akkumulerer inn et så altoppslukende fokus at hverdagen handler om lite annet enn det perfekte bildet på Instagram, trening og telling av kalorier. 

les også

Elle-saken: – Parodisk og dobbeltmoralsk

En må gjerne himle med øynene og si at «da jeg var ung…», men faktum er at det er slik hverdagen for mange unge er nå i dag, og at dagens ungdom er et resultat av sin tid. Vi har rett og slett ikke vært flinke nok til å forutse de enorme skadene sosiale medier, retusjering og denne ideen om at det finnes en perfekt kropp skaper. 

Jeg har selv vært der at jeg har trent om natten slik at ingen skulle vite hvor mye jeg trente og lagt opp menyen etter hvor enkelt det er på kaste opp maten, slik at jeg ikke legger på meg. Jeg har selvskadet fordi jeg har følt meg så stygg at jeg ikke fortjener å ha det godt, og jeg har forsøkt å ta mitt eget liv fordi jeg ikke har vært tynn nok.

Dette startet for snart 20 år siden, i blogg-verdenens spede begynnelse. Dette som et resultat av at de bildene jeg den gangen så viste meg hvordan jeg burde se ut. Men det handlet også om andres forventning av hvordan jeg skulle se ut, og med det ble det en evig runddans av forventningspress ingen hadde kunnskap nok til å satte ned foten for. En titt i de fleste kommentarfelt viser at kunnskapen hos mange fortsatt uteblir. 

les også

Birgit Skarstein hylles for kroppspress-kritikk - fikk stygge kommentarer hvis hun gikk i skjørt eller var på stranda

Alle Holm Lønseths løsninger ser fine ut på papir, men hun sier ingenting om hvilken enorm jobb det er å styrke livsmestringsfaget i skolen. Vi må ha mer forskning på området, det må bli et eget fag på lærerutdanningen, inn i læreplanen og ut til elevene. Det kreves at lærerne er kompetente til å undervise faget og ikke lar det gjennomsyres av egne holdninger om kropp, helse og trening. Dette vil ta mange år.

Jeg er enig i at foreldre må ha mer kunnskap om hva barna gjør på sosiale medier, men å være forelder i dag å henge med på alle appene ungene bruker er en heltidsjobb. Det er dessuten en real ansvarsfraskrivelse, når myndighetene sitter på en av mange mulige måter å redusere kroppspresset på, men velger å være passive.

Selvsagt må påvirkere ta ansvar, men problemer er jo at mange av de heller ikke innehar den kunnskapen vi alle etterlyser. Og la oss være ærlige – de aller fleste påvirkere jobber for likes – ikke for å redde verden.

Og når det er sagt – hvor blir det av de etiske retningslinjene for påvirkere som Linda Helland (H) satt i spissen for? Dette er heller ingen «quick fix», men er med på å sette fokus på et problem og er med på å ruste ungdom at sosiale medier ikke er virkeligheten. 

les også

Influenser Maren Turmo (20): – Jeg var helt knust. Jeg måtte komme meg bort

Pluss content

Så nei, Holm Lønseth – jeg ikke bare skjønner, jeg vet veldig godt at merkingen ikke løser problemet. Men det er en start og sender et signal. Når du ser noe mange nok ganger tror du til slutt det er normalt. Ved å måtte merke bildene dine, enten det er reklame, motemagasin eller på sosiale medier, med en logo om at det er retusjert, burde det bli mindre interessant å gjøre det. Og når du med det får fjernet deler av retusjeringen, vil det også bli mer normalt med et større mangfold i kropp. Det er i hvert fall det som burde være målet og ønsket. 

Kanskje er det å merke retusjert reklame et tiltak som burde vært igangsatt allerede for ti år siden, den gangen det først ble presentert. Kanskje er vi for sene med dette tiltaket. Kanskje har Holm Lønseth rett når hun sier kroppspress har kommet for å bli, men rettferdiggjør det å bare sitte på rumpa å se på at det skjer? Jeg synes det er skremmende at politikerne har en så nonchalant holdning til barn og unges psykiske helse, at de trekker på skuldrene og sier «prøv gjerne, men tviler på det funker». 

les også

Sommerkroppen: Helsepolitiet skal ikke få stoppe deg og meg fra å gå på stranda i sommer!

Mange bekker små gir stor å, er det et uttrykk som heter. Dette er en mulighet til å teste et tiltak. Men en kan ikke bare sitte på gjerdet å vente å se om det har noen effekt. Flere tiltak må settes inn og det er faktisk regjeringens ansvar å igangsette. 

Til slutt vil jeg si til Holm Lønseth at det ikke er jeg som er folkevalgt, men hun. Ønsker hun en skikkelig innføring i kroppspress, holdninger rundt kropp og psykisk helse, tar jeg gjerne et møte.

Hilsen påvirker og fagperson på området, uten politisk tyngde, men med snart 20 år med spiseforstyrrelse, et kokende sinne og et brennende hjerte for å redusere kroppspress.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder