Galskap eller genistrek?

Reaksjonene på Hareides comeback spriker fra vill jubel til dyp skepsis i regjeringspartiene.

At Knut Arild Hareide skulle stå opp fra de politisk halvdøde og gjennoppstå som samferdselsminister i Erna Solbergs regjering, viser hvor dumdristig det er å spå skråsikkert om norsk politikk. Alle trodde Hareide gradvis skulle forsvinne ut av politikken til fordel for en kul jobb i organisasjonslivet eller i norsk næringsliv. Med seg på lasset ville han ha en haug resignerte røde KrF-ere. Nå må det føles litt rart å være nyutmeldt. 

Med Hareide i regjering er tanken at partiet skal klare å lege sårene etter veivalget. Han kan skape begeistring hos mange som savner det gamle partiet sitt. Som samferdselsminister vil han reise mye rundt i landet, møte folk og har alle muligheter til å markere partiet positivt. 

Nå må vi heller ikke glemme at mange i KrF og Venstre bobler over av glede over at Frp nå er ute, selv om de ikke får lov til å vise det. Dette er tross alt det regjeringsalternativet de helst ønsket seg. Men det har rent mye vann i havet siden det var drømmen de bar på. Striden rundt KrFs veivalg var opprivende, både i og utenfor KrF. 

Det var ikke få høyrefolk som har bitt i seg noen gloser som ikke tåler dagens lys da Hareide-nyheten sprakk. Det var mange som ble dypt skuffet over ham. De reagerte særlig på det de opplevde som en stempling av den blå siden for kalde mennesker. Det gikk også en kule varm mellom Hareide og Solberg da han mente hun la seg opp i veivalget og trakk det såkalte abort-kortet. Vurderingen er likevel at det klarer alle parter å legge bak seg. I krig og kjærlighet er som kjent alt lov. Og Hareide er tross alt en person det er nesten umulig å ikke like. 

Hareides utfordring er å finne en troverdig forklaring på hvorfor det nå er riktig å styre på Granavolden-plattformen, som han motarbeidet med nebb og klør. Mange sier det er raust av Hareide, men det er sannelig også raust av Kjell Ingolf Ropstad å ta inn en slags syvende far i huset som attpåtil er langt mer populær og erfaren enn ham selv. Han kan iallefall ikke være nevrotisk anlagt. Internt i partiet mener flere at Hareide ikke akkurat har gjort det enklere for Ropstad det siste året. Partistrateger er avventende til om dette bidrar til å samle laget eller tvert imot gjør det vanskeligere å meisle ut en ny kurs. Samtidig sier det litt om at Hareide og Ropstad tross alt er to politikere som har stor gjensidig respekt for hverandre. 

Men et sted respekten for Hareide er minimal, er i Frps stortingsgruppe. Der er vurderingen at å gjøre Hareide til statsråd er som å vifte med en rød klut. Da mangler det bare at Frps erkefiende i Venstre, Abid Raja, også blir en del av Erna Solbergs nye regjering. Det skaper kanskje ro i partiene, men desto mer uro i Frp.