Kommentar

Coronaen forstyrrer verdensorden

Av Hanne Skartveit

USA har allerede sagt fra seg lederskapet i verden. Coronaen setter enda mer i spill. Nå må de demokratiske landene stå sammen – mot Kina.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Maktkampen var intens allerede før coronaen. Handelskrigen mellom USA og Kina hadde startet opp. Vi andre kunne følge med på det hele, fra tilskuerplass, mens vi spurte oss selv om vi var på vei inn i en ny tid. En tid der et diktatur med null respekt for menneskerettigheter og enkeltmenneskets frihet, skulle ta USAs plass som vokter av den internasjonale orden.

Så kom coronaen. Den kom fra Kina. Og Kina holdt den skjult for resten av verden. De sensurerte og truet legen som forsøkte å varsle. Han døde kort tid senere – av corona. Myndighetene lot kinesiske turister reise rundt i verden, uten å gjøre oppmerksom på at et dødbringende virus var i omløp i deres eget land.

Donald Trump

Da Kina først handlet, var det effektivt og brutalt. Med de massive tiltakene i og rundt Wuhan, med full nedstengning, overvåkning av alle innbyggere, internering av syke og deres nærmeste, klarte Kina angivelig å få kontroll over smitten. I hvert fall i første omgang.

Og regimets kampanje for et bedre omdømme ute i verden begynte. Vestlige ledere gjorde det enkelt for dem. EU klarte for eksempel ikke å svare på Italias desperate bønn om hjelp. Men det gjorde Kina. De sendte utstyr og personell. Til Italia – og en rekke andre land som trengte bistand.

USAs president Donald Trump og Kinas president Xi Jinping møttes under G20-møtet i Osaka i fjor sommer. Foto: Kevin Lamarque / X00157

I USA nektet president Donald Trump altfor lenge å ta inn over seg det som var i ferd med å skje. Det utspiller seg en katastrofe i landet, med sentrum i New York, som kan komme til å overgå det vi har sett fra Italia og Spania.

Amerikanerne mangler grunnleggende sikkerhetsutstyr, i likhet med Norge og veldig mange andre land. Men det er ikke det verste. Det verste er at USA under Donald Trump frivillig har sagt fra seg sin globale lederrolle.

Det er til USA vi tradisjonelt har vendt oss i kriser, enten det var under første eller andre verdenskrig, eller som vern mot Sovjetunionen under den kalde krigen. Amerikanerne har også ledet an i bekjempelsen av tidligere epidemier, seneste da ebolaviruset herjet for få år siden.

Blusser opp igjen?

Kina har jobbet lenge for å ta over lederrollen. Nå prøver kinesiske myndigheter å bruke corona-krisen til å styrke sin posisjon internasjonalt. Men det er ikke sikkert at Kina lykkes. Det er fare for at viruset kan blusse opp igjen, i en ny bølge. Samtidig kommer det rapporter om at amerikansk etterretning mener at kineserne grovt underrapporterer sine tall for smittede og døde. Det er vanskelig å stole på det som blir fortalt fra et regime som det kinesiske. Også nå.

De siste tiårene har Kina vært verdens viktigste vareleverandør. Mye av det medisinske utstyret, legemidlene og beskyttelsesmateriellet vi trenger, skulle ha kommet fra Kina nå. Nå ser vi hvor sårbare dette har gjort oss – og hvilken makt og innflytelse det har gitt Kina.

En coronapasient fraktes inn i et sykehus i Dresden, Tyskland. Foto: MATTHIAS RIETSCHEL / POOL

Lærdommen er at vi ikke kan gjøre oss avhengige av et kommunistisk-kapitalistisk diktatur. Dette regimet må vi møte samlet, vi som er demokratiske land med felles verdier. Vi trenger et Europa som makter å danne en motvekt mot Kina og Russland. Og skal EU og Europa være sterkt, så må den enkelte nasjonalstat også være sterk.

Nasjonal beredskap

Det er ikke slik at det å argumentere for større nasjonale beredskapslagre, og mer nasjonal produksjon av både mat og medisiner, samtidig innebærer at man må være imot forpliktende internasjonalt samarbeid. Det er ikke en motsetning mellom sterke nasjonalstater og sterke overnasjonale organisasjoner som EU, slik mange ser ut til å mene. Tvert om. Som mellom mennesker, blir det bedre møter hvis den enkelte er trygg i seg selv.

Når vi på et tidspunkt har lagt coronaen bak oss, må debatten om sårbarhet og nasjonal beredskap komme. Den må handle om hva som fungerer – og ikke fungerer – med dagens (eller snarere gårsdagens) globalisering og internasjonale handelsregimer. Og ikke minst – om hva som må gjøres bedre, slik at vi kan fortsette å handle og samarbeide på tvers av landegrensene, samtidig som vi står bedre rustet ved neste krise.

Sikkerhetspolitikk handler om mer enn jagerfly og ubåter. Foto: tomas moss

På samme måte som markedskreftene virker best dersom de temmes og reguleres, må globaliseringen og det internasjonale regelverket for handel reformeres og jenkes til underveis. Ingen ønsker igjen å havne i en situasjon der vi er avhengige av et autoritært Kina for å få tak i livsnødvendige medisiner, eller annet kritisk helseutstyr. Vi må bygge vårt eget, og vi må samarbeide tettere med våre allierte.

EU må tre frem

For pandemitrusselen handler også om sikkerhetspolitikk. Hvis vi ikke klarer å beskytte oss selv mot dødbringende og svært smittsomme sykdommer, og samtidig sørge for at samfunnsstrukturene og økonomien overlever på den andre siden, så hjelper det ikke hvor gode jagerfly vi har, eller hvor mange fregatter og ubåter.

Vi må tenke bredere, og vi må samarbeide tettere. Også innad i Europa. EU har heller ikke klart seg godt gjennom dette, særlig ikke i begynnelsen av epidemien. Men likevel – det er her håpet ligger. Det må det. For hvis ikke Europa klarer å samle seg, først mot viruset, og deretter mot de fremadstigende autoritære regimene, så er mye tapt.

Vi har alt å vinne på en velfungerende internasjonal orden, der demokratiene er i førersetet. Vi må håpe at amerikanerne åpner seg mer mot verden igjen, og tar lederskap når det trengs. Men dersom USA fortsetter sin tilbaketrukne rolle, må EU tre frem enda tydeligere på den internasjonale scenen. Norge vil også være tjent med det.

Les også

  1. Fienden er blant oss

    Vi står foran en ukjent og usynlig fiende. Og verst av alt, det er våre venner og naboer som bærer den i seg.
  2. Vårt mangelfulle forsvar

    I flere år ble våre myndigheter advart om at en pandemi ville komme. Hvordan var det da mulig å ikke kjøpe inn nok av…
  3. Solidaritet i coronaens tid

    Vi er på vei inn i ukjent landskap. Nå settes vi alle på prøve.
  4. Verden ble advart

    Noen så det komme. Vi ble varslet på forhånd. Men verden var ikke forberedt på en pandemi som corona.
  5. Mer internasjonalt samarbeid, ikke mindre

    Det burde også i coronaens tid være helt åpenbart at de internasjonale institusjonene er for svake – ikke for sterke.

Mer om

  1. Koronaviruset
  2. Kina
  3. USA
  4. Donald Trump
  5. Globalisering
  6. Sikkerhetspolitikk
  7. Handelskrig

Flere artikler

  1. Pandemiens politikk

  2. Global krise uten lederskap

  3. Den liberale orden betyr orden, ikke kaos

  4. Propagandakrig om et virus

  5. Coronatest for Merkel og Trump

Fra andre aviser

  1. Første internasjonale krise uten USA

    Fædrelandsvennen
  2. Eksperter: Slik blir verden etter coronaviruset

    Bergens Tidende
  3. Sender munnbind, respiratorer – og falske nyheter

    Bergens Tidende
  4. Viruskrisen viser at Donald Trump har litt rett | Frank Rossavik

    Aftenposten
  5. Donald Trump stanser støtten til WHO: – Forsøk på å lede oppmerksomheten bort fra egne feil

    Bergens Tidende
  6. Debatt: – Globaliseringen må overleve korona

    Bergens Tidende

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder