Foto: Roar Hagen

Leder

Krevende valg

Fredag gikk Theresa May formelt av som leder for De konservative i Storbritannia, men fortsetter som statsminister inntil partiet har valgt hennes etterfølger.

Aktuelle kandidater må melde inn sin interesse for å ta over etter May innen klokken 17 i morgen, mandag 10. juni. Et dusin håpefulle har så langt sagt at de ønsker å delta i lederkampen. Den tegner til å bli grisete, men også lukket for innsyn. Hvor demokratisk er det?

les også

Britisk statsministerkandidat innrømmer kokainbruk

Britisk politikk er en egen divisjon. Et daglig mesterskap i giftig veltalenhet, intellektuelt ordskifte og elevert debatt som krever en type parlamentarikere det er frydefullt underholdende å følge, men som vi nok skal være glade for at vi slipper å forholde oss til her hjemme.

Brexit-løpet har vist at en god del av dem ikke evner å sette landets interesser og folkets vilje foran egne ambisjoner, og nå tyder mye på at nettopp en av disse kan komme til å bli øyrikets nye regjeringssjef.

Downing Street er belønningen for å ha motarbeidet sin egen statsminister gjennom de tre årene som har gått siden britene sa nei til videre EU-medlemskap. Britisk politikk er ingen søndagsskole. Det er en kostskole. Den nådeløse prefekten vinner.

les også

Et valg som gir EU ny troverdighet

I likhet med det alle seriøse analyser og økonomiske vurderinger av brexit viser, mener også vi at britenes brudd med Europaunionen er en ulykke. Konsekvensene av en utmelding uten avtalefestede overgangsordninger kan bli brutale for britisk næringsliv og for landets innbyggere.

At enkelte Tory-profiler, noen mer uttalt enn andre, med vitende og vilje har satt dette i spill for å bli Storbritannias neste statsminister, taler for at det britiske folk burde fått en transparent nominasjonskamp med like åpen meningsbrytning som i underhuset. Av taktiske grunner får de ikke det.

les også

Thexit

Tidligere utenriksminister Boris Johnson er den soleklare favoritten på interne meningsmålinger blant De konservative til å overta etter May. Han har støtte hos mer enn en tredjedel av partiets medlemmer, og det er de som skal avgjøre ledervalget i en uravstemning innen utgangen av juli.

Frem til da vil kandidater stemmes ut, en etter en, i fire voteringsrunder i partiets parlamentsgruppe bestående av 313 representanter. Til sist vil det stå mellom to kandidater. Dersom Johnson er en av disse, vil han mest sannsynlig få et flertall av medlemmenes stemmer.

les også

Hoder vil rulle i Storbritannia

Den demokratiske innsigelsen til denne prosessen er at Tory-partiet har relativt få skrevne medlemmer, ca. 124 000*. Drøyt en fjerdedel av disse har Boris Johnson som favoritt. Dette konservative mindretallet, som befinner seg godt til høyre for Torypartiets midtstripe, skal nå bestemme hvem som blir statsminister i et land med mer enn 65 millioner innbyggere. Noe lignende har aldri før skjedd.

* Etter at denne lederartikkelen ble publisert, har Det konservative partiet gitt nye opplysninger til britiske medier som oppjusterer medlemstallet (fra mars 2018) til 160 000 (juni 2019).

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder