Kommentar

De spolerte overraskelsene

Det er en stadig større utfordring for moderne mennesker å komme seg gjennom hverdagen uten å få spolert avgjørende øyeblikk i din favoritt-tv-serie.

Advarsel: Denne kommentaren inneholder opplysninger som kan ødelegge opplevelsen for folk som ennå ikke har lest eller sett «Ti små negerbarn», «Rosemarys baby», «Psycho», «The Crying Game» eller «Star Wars V: Imperiet slår tilbake».

En gang i tidlig tenårene da jeg akkurat hadde oppdaget Agatha Christie og hadde fått anbefalt «Ti små negerbarn» (sorry, men den het faktisk det) som hennes beste, gikk jeg på min livs største litterære skuffelse. Etter å ha lånt boken på biblioteket og satt meg godt til rette for å nyte mysteriet, så jeg at en eller annen utrolig kjiping hadde skrevet med blokkbokstaver på tittelbladet:

DET ER DOKTOREN SOM ER MORDEREN!

Takk skal du f*en meg ha, ingen grunn til å lese boken nå. Det eneste forsonende måtte være at han eller hun i det minste var vennlig nok til å ødelegge leseropplevelsen allerede før den var begynt. Det hadde vært hakket verre om det skjedde et stykke ut i handlingen.

les også

NB! «Spoiler alert»: Sjokkscener i «Game of Thrones»

En slik forbrytelse hadde ikke noe navn den gangen. En «spoiler» var fortsatt en slags gummi-vinge montert bakpå biler, angivelig for å øke de aerodynamiske egenskapene.

Det betydde ikke at det ikke forekom at geskjeftige idioter kunne prøve å gjøre seg selv interessante ved uventet å røpe en overraskende avslutning på et teaterstykke, en film eller en bok. Jaså, du leser Rosemarys baby? Skikkelig guffent at hun føder Satans sønn.

Mesterregissør Alfred Hitchcock var så bekymret for fenomenet at han forsøkte å legge inn en forsikring mot den slags skade i markedsføringen på «Psyko» i 1960, en av filmhistoriens mest kjente sjokk – avslutninger og en historie som hadde flere overraskende vrier på historien underveis.

«Hvis du ikke kan holde på en hemmelighet, vær så snill å ikke gå inn», sto det i annonsene. Du slapp heller ikke inn etter at filmen hadde begynt. Hitchcock ville ikke dempe effekten av bruddene han gjorde med konvensjonell historiefortelling. Som for eksempel at den hovedpersonen, Marion Crane spilt av Janet Leigh, blir drept midtveis i filmen.

les også

Spoiler alert: «Simpsons»-produsent røper bombe

Det har vært gjort forsøk på lignende forholdsregler senere. Under lanseringen av thrilleren «Antatt uskyldig» med Harrison Ford og Greta Sacchi i 1990, ba filmselskapet anmeldere og journalister som så filmen på forhånd om å underskrive på at de ikke ville røpe den overraskende avslutningen.

En temmelig unødvendig forsikring som datidens filmanmeldere så på som noe i nærheten av en fornærmelse. Det var brudd på all æreskodeks i anmelderiet å røpe en avslutning, ærlig talt, hva tar du oss for?

En spoiler var faktisk så tabu at det var kontroversielt da regissøren Jim Abrahams i avslørte hele premisset for thrilleren «The Crying Game» bortgjemt i rulleteksten på sin egen komedie «Hot Shots Part Deux» i 1993 («Secret of Crying Game: She´s a guy»).

Det ble litt som i Simpsonsepisoden hvor Homer kommer ut fra en forestilling av «Star Wars: Imperiet slår tilbake» og sier høyt til Marge: «Hvem skulle trodd at Darth Vader var faren til Luke Skywalker?», og du ser hele køen av alle som skal inn på neste forestilling synker sammen i skuffelse.

les også

OBS! SPOILER-ADVARSEL: Er Kit Harringtons nye sveis en «Game of Thrones»-spoiler?

Men spoilere var altså lite annet en sporadiske uhell og private indiskresjoner fra sosialt ubegavede mennesker som Homer Simpson. De fleste respekterte at man ikke snakket om slutten på filmer eller bøker til folk som ikke hadde sett eller lest dem.

Inntil lineær-tv kollapset og sosiale medier overtok den store samtalen.

For når folk ikke lenger sitter rundt i stuene sine og ser tv-seriene på nøyaktig det samme tidspunktet, blir det vanskeligere å kontrollere

Hvis du er et døgn for sent ute på nyeste episode av for eksempel Game of Thrones i dag, er det ikke nok å sitte med fingrene i ørene i lunsjen og si «Lalalalalala» for å unngå å få vite hva som skjedde. Du bør logge ut fra sosiale medier inntil du har fått oppdatert deg også.

I dag kjøres det gigantiske anti-spoiler-kampanjer fra filmselskapene for å hindre at man skal miste seere. Selv ikke filmarbeiderne får vite mer enn det absolutt nødvendige under innspillingen av store produksjoner. Denne våren har regissørene bak storsatsinger som «Avengers: Endgame» og «Once Upon a Time in Hollywood» gått ut med personlige brev til kritikerne og en storstilt kampanje med hashtags og memer i sosiale medier for å hindre at avgjørende øyeblikk i filmen ble kjent før folk hadde rukket å se dem.

Og selvfølgelig er anti-spoiler-kampanjene en slags spoiler i seg selv. Eller i hvert fall en veldig klar antydning om at denne filmen, tv-episoden eller boken, inneholder en overraskende vri. Som gjør at du hele tiden sitter og venter på at noe uventet skal skje når du leser eller ser den.

Uten at du kan si at du ikke ble advart.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder