SVARER AABEL: Den norske aktivisten Kristin Foss (43). Bildet er fra i fjor, da Foss ble skutt, og lettere skadet, i forbindelse med en demonstrasjon på Vestbredden.

SVARER AABEL: Den norske aktivisten Kristin Foss (43). Bildet er fra i fjor, da Foss ble skutt, og lettere skadet, i forbindelse med en demonstrasjon på Vestbredden.

Debatt

Eurovision-boikotten: – Smakløse argumenter!

Boikotten av Eurovision er et håpefullt eksempel på internasjonal solidaritet og dugnadsånd.

KRISTIN FOSS, politisk aktivist.

Der media og politikere svikter fullstendig, slik de gjorde ovenfor apartheiden i Sør-Afrika, har folket igjen samlet seg for å boikotte en apartheidstat.

Suzanne Aabel kaller sammenligningen med Sør Afrika ‘smakløs’. Nå er det slik at apartheid er et ord med en definisjon, slik som andre ord - folkemord for eksempel. Israels lover, strafferammer og segregering av veinett - sementerer Israel som nettopp en apartheid stat.

Sør-Afrikanere som levde under apartheid Sør Afrika, står i solidaritet med sine brødre og søstre i Palestina. En statue av Mandela står stolt i Ramallah, en gave skjenket av innebyggerne i Johannesburg.

les også

MGP-boikott er en feig løsning for posører

‘We know all to well that our freedom is incomplete, without the freedom of the Palestinians’ sa Mandela i en tale i Pretoria, på den internasjonale solidaritetsdagen, i 1997. Aabel kan kalle en spade en bøtte alt hun vil, eller rettere sagt Israel for et demokrati, det endrer ikke det faktum at per definisjon, er Israel en apartheid stat.

Smakløst er å gjemme et pågående folkemord bak homofiles rettigheter, bak Eurovision. Det er «pink washing». Smakløst er å dra frem sammenligningen til Holocaust - ‘ å sverte dem (jøder) med utdaterte teorier som stammer fra en tid da jødene faktisk ble forsøkt utryddet’. 

En sementernig av gamle løsninger for å bruke Aabels egne ord. Om du er presset inn i et hjørne, utnytt Holocaust, og Aabel er skamløs nok til å snakke om smakløshet! Utnytte en horribel menneskeskapt katastrofe, for å maskere en annen.

les også

Madonna skal opptre under Eurovision i Israel

‘En boikott er ikke en løsning. Men en sementering av gamle ideer i en region som desperat trenger nye’, skriver Aabel videre - og det er nettopp derfor vi boikotter. Fordi regionen trenger nye ideer, nytt press  - ikke de samle gamle samtalene, dialogene - mens Palestina blir mindre og mindre i kulissene.

Israel fortsetter uforstyrret sine krigsforbrytelser den dag i dag. De ulovlige bosetningene ekspanderes, Netanyahu sier i sine valgløfter at Vestbredden skal annekteres. Ifølge FN er Gaza ulevelig neste år. Det er tid for handling. Boikott er en direkte handling. En fredelig handling. Mot en stat som har bevist, gang på gang, å ha alt annet enn fredelige intensjoner.

les også

Store demonstrasjoner på Gazastripen

‘Nå må vi høre, se, reise, bidra, synge og danse og støtte oppunder de positive kreftene’. Noe sier meg at Aabel ikke forstår konseptet solidaritet. Hensikten bak boikotten. Om din venn ikke blir invitert på ballet for alle, på grunn av dødelig rasisme - går du? Aabel gjør tydeligvis det.

Men for resten av oss, så gir det en særdeles dårlig bismak. Jeg vil ikke synge og danse med overgriperen, mens Palestinske og internasjonale leger  i Gaza, 17 km unna Tel Aviv, jobber på spreng for å redde bein fra amputasjon (VG 11.04). Palestinere som aldri skal danse igjen.

Det siste året har nesten 30.000 mennesker i Gaza blitt skadet av det Israelske militæret, nesten 200 drept, kun for å kreve sine lovfestede rettigheter. Løsningen til Aabel er altså å danse og synge med overgriperen.

‘Vi er alle fjols som ikke vil snakke sammen’ sier Aabel. Men Aabel, vi har ikke så mye å snakke om, du er ikke del av løsningen, du er del av problemet som forsøker å motvirke løsningen - med de mest smakløse argumentene en kan finne!

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder