Leder

VG mener: Matsikkerhet er ikke noe vi kan ta for gitt

Foto: NTB Scanpix

Årets jordbruksoppgjør kom i havn på rekordtid. Partene fortjener ros for gjensidig forståelse og forhandlingsvilje.

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for VGs holdning. VGs politiske redaktør svarer for lederen.

Staten har utvist imøtekommenhet overfor bøndenes behov for forutsigbarhet i en krevende situasjon. Samtidig har matprodusentenes organisasjoner opptrådt konstruktivt. Begge parter må sies å ha demonstrert sunt bondevett i praksis.

Vi vil likevel uttrykke ekstra honnør overfor landbrukets forhandlere som har vært nødt til å bite i seg ganske mye for å få til denne kriseavtalen. Inntektsmessig har næringen sakket akterut gjennom flere år. Fra 2018 til 2019 gikk inntekten per årsverk ned med 6,3 prosent. Med det er inntektsnivået satt tilbake til 2015, ifølge grunnlagstallene som Budjsettnemnda for jordbruket (BFJ) la frem i april i år.

les også

Enige om årets jordbruksoppgjør: Prioriterer korn og frukt og grønt

Normalt er dette et av de viktigste dokumentene i jordbruksoppgjøret. Det er omforente tall og premisser fra en partssammensatt nemnd, der også nøytrale representanter fra Statistisk sentralbyrå er med. På grunn av coronakrisen har det imidlertid vært så stor usikkerhet knyttet til forutsetningene som må legges til grunn, at hverken staten eller bøndene har funnet det ansvarlig å diskutere overordnet ramme og konkrete innretninger de ellers ville kivet om i et normalår.

Det de har kunnet forhandle om er den generelle budsjettstøtten – som øker med 350 millioner kroner – samt nivå på målpriser, altså det bonden skal få betalt for det enkelte produkt. Her snakker vi om marginale ørepåslag per kg, totalverdien utgjør ca. 300 millioner kr. Dersom maten blir betydelig dyrere fremover kan jo forbrukeren ha i bakhodet at det ikke er bonden som stikker av med prisveksten.

Inntektsfall og alle x-faktorer til tross, årets forenklede oppgjør kan likevel bidra til å jevne ut inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper noe. Det er ikke forhandlingsresultatets fortjeneste alene, men summen av flere forhold. Også det at inntektsutviklingen i resten av samfunnet bremser som følge av coronakrisen. I tillegg spiller lave renter, billigere diesel og økt etterspørsel av norske varer inn.

les også

Bondens marked

Pluss content

Pandemien har minnet oss om at hverken matsikkerhet eller mattrygghet er noe vi kan ta for gitt. Beredskap handler også om forsyningssituasjonen. Der svarer årets unntaksoppgjør på måter et normaloppgjør neppe ville vektlagt.

Mye kan sies om det norske landbruket, om nivået på overføringer og hvorvidt de ulike innretningene stimulerer til optimal produksjon. Det er en kontinuerlig og nødvendig debatt. Den må imidlertid ikke overskygge den viktige og tidvis utakknemlige jobben som våre bønder utfører for oss hver eneste dag.

Vi tror forbrukerne har fått økt forståelse for at vi må ha en oppegående norsk matproduksjon, og at det betinger produsenter som kan leve av det.

Mer om

  1. Jordbruksoppgjøret
  2. Landbrukspolitikk
  3. Landbruk
  4. Matbransjen
  5. Matsikkerhet
  6. Norges Bondelag
  7. Landbruks- og matdepartementet

Flere artikler

  1. «25 under 25»: Bonde: – Vi trenger norsk matproduksjon!

  2. Enige om årets jordbruksoppgjør: Prioriterer korn og frukt og grønt

  3. Tilbake til gavedisken, Raja!

  4. Nå er vi alle bønder i by’n!

  5. Historisk: Lønnsoppgjøret utsettes

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder