Kommentar

Om kvinner og menn og biologi

Det nytter nesten ikke å diskutere kjønnsforskjeller. Alle blir så sinte. Derfor skal du få konklusjonen først: Både høyre- og venstresiden tar feil.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Kvinner jobber mindre enn menn i Norge. Også når vi legger sammen jobb hjemme og ute, gjør menn mest. Kvinner er også mye mer sykmeldt. Forskerne vet rett og slett ikke hvorfor. Graviditet er ikke forklaringen. Kvinner uten småbarn jobber mer deltid. Og flere barn gir faktisk mindre sykefravær.

Noen mener det har med biologi å gjøre. Mulig det. Det er forskjell på kjønnene, på alt fra seksualitet til IQ-kurve. Menn og kvinner rammes også av ulike sykdommer.

Men det blir bråk når vi snakker om kjønnsforskjeller. Som da Frps Jon Helgheim i forrige uke sa at biologiske forskjeller gjør at kvinner vil jobbe mindre enn menn. «Dette viser at kjønnskvotering, fedrekvoter og andre tåpelige påfunn er meningsløst». sa han.

les også

Kulturkrig på norsk

Ingen svarte med innestemme. - Frp-ere med dinosaurholdninger, sa Annette Trettebergstuen i Ap. - Gammel gubbe og «forstokkede meninger» sa likestillingsminister Linda Helleland (H). Karin Andersen i SV mente dette var forhistorisk. Og om folk som er hjemme sa hun: – Det gjelder først og fremst dem som har mye penger, som kan gå på spa på dagtid.

Og legger man godviljen til, kan man kanskje få fredagsvasken til å føles litt som et spa?

Om ikke annet, fikk vi demonstrert at kvinnene kan dette med å ta mannen og ikke ballen. I sosiale medier eksploderte debatten. Flere var opptatt av å fortelle at kvinner faktisk jobber hardere enn menn.

les også

Frp-topp: – Biologiske forskjeller gjør at kvinner vil jobbe mindre enn menn

Alle tar feil.

Først ute var Helgheim, som bruker ordet biologisk synonymt med «naturlig» og bra. Men at visse tilbøyeligheter er «biologiske», er ikke noe godt politisk argument. Hva med sjalusi, pedofili og personlighetsforstyrrelser? Angst og fobi er også arvelig. Vi forsøker likevel å kurere slikt, ofte med suksess.

La oss likevel tenke et øyeblikk at Helgheim har rett, og at biologi forklarer forskjellen i menn og kvinners arbeidsdeltakelse. Hva forandrer det?

Ingenting. Regjeringen og Frp kommer til å fortsette å bekjempe deltid. De vil at kvinner skal jobbe mer.

les også

Reagerer på kvinneutspill: – Frp-ere med dinosaurholdninger

Kvinnenes marsj inn i arbeidslivet er et av våre adelsmerker. Og den marsjen fikk vi til med politikk, ikke genmanipulering. På 1950-tallet jobbet svært få kvinner. Husmorideologien var støttet opp av konkret politikk som hindret kvinnene å jobbe. De fikk sparken om de giftet seg. Eller ble så hardt straffet på skatten at det var lite vits å jobbe. Denne politikken er fjernet og erstattet med svangerskapspermisjon og barnehage. Og det virket. Vi er best i klassen. Om vi fortsetter i dette sporet og kvinner jobber like mye som menn, får vi finansiert eldrebølgen, bomveier og skattelette.

Men dette er vanskelig å diskutere når man ruster opp til kjønnskrig. Kvinner føler seg uthengt som late, mens menn godter seg over å være i gruppen som jobber mest.

Det er det ingen grunn til. For disse tallene sier ingenting om deg. Du kan være en arbeidsmaur eller en latsabb. Feilen vi gjør er å hevde at «kjønnstypisk» betyr at alle kvinner og menn er slik og sånn. Poenget er at dette er snitt-tall. Om menn har høyere IQ, er det egentlig ikke noen god nyhet for deg som mann. Du kan like gjerne være blant dem med lavest IQ, der menn også klumper seg sammen.

les også

Bonde Tusvik i VG-kronikk: Eias briller har flekker av sæd

Helgheim og hans meningsfeller på høyresiden mener at biologi er skjebne. Og når biologi betyr «uforanderlig», er ikke politiske grep nødvendige, for ingenting kan endres. Særordninger som pappakvote og kvinnekvotering vil ikke vil ha effekt på grunn av biologien.

På venstresiden er det ofte like ille. For der også tror folk dette er sant. De kjemper imot stempelet biologisk, i den tro at det betyr farlig og uforanderlig. Ytterpunktene er altså enige i utgangspunktet. Frp henviser til biologien for å slippe å innføre tiltak. Men når deres motstandere vil ha tiltak, argumenterer de også med biologi, de sier det de vil sette inn tiltak mot ikke er biologisk. Begge sider tror altså på biologisk determinisme. De første håper på det, de andre frykter det.

les også

Slår ut mot pappaperm-kritikk

Men det stemmer ikke at biologisk betyr uforanderlig.

Norsk politikk var lenge slik at den holdt kvinnene ved kjøkkenbenken. Og vi har fortsatt en del strukturer som holder folk igjen. For eksempel kan menn saboteres i å jobbe deltid eller ta pappapermisjon, både av arbeidsgiver og koner. Derfor kan pappakvote ha noe for seg. Ufrivillig deltid er et annet hinder. Vi trenger politikk mot slikt. Og den politikken må baseres på verdier. Ikke på hvorvidt noe er eller ikke er biologisk.

- Delvis har folk sett seg tjent med å opprettholde et visst konfliktnivå for å få mer oppmerksomhet, sa biolog Hanno Sandvik da han oppsummerte arv- og miljø-debatten etter Hjernevask for snart ti år siden.

Det er like presist fortsatt.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder