Kommentar

Det koker i middelklassen

Av Frithjof Jacobsen

Foto: Roar Hagen

NRK-streiken er både håpløs og viktig. Lønnskamp i våre dager skjer ikke bare på gølvet, men også i kontorlandskapet.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over to år gammel

Når åndsarbeidere streiker er det alltid noe som skurrer. Det er for eksempel ikke så lett å venne seg til synet av Debatten-programleder Fredrik Solvang i for stor rød T-skjorte. Eller det sobre Dagsrevy-ankeret Jarle Roheim Haakonsen med megafon og klassekamp i blikket på Facebook. Det er langt fra Marienlyst til Menstad, både i tid og rom.

les også

NRK-kjendisene samles til fortsatt kamp

Jeg husker med en viss gru den forrige NRK-streiken i 2006, for den var jeg med på selv. Som en av utallige vikarer med korte ansettelser og relativt begredelig lønn. Jeg hadde litt å streike for den gangen jeg også. Men da vi sto utenfor Bislett stadion under det store årlige friidrettsstevnet i T-skjortene våre og måtte synge lett omskrevne Vømmøl Spellemannslag-låter om kringkastingssjef John G. Bernander med Ingerid Stenvold som forsanger, så ble jeg rammet av en nærmest total postmoderne beskjemmethet. Jeg er ganske sikker på at Stenvold hadde det på samme måten. Det var som å være med i en nådeløs roman av Dag Solstad.

les også

NRK-streiken på stedet hvil – uenige om sammenligningsgrunnlag

Tolv år senere er NRK-journalistene i gang igjen. Det streikes i alle kanaler, bortsett fra i NRKs egne, der et omfattende sjikt av mellomledere i øvre persentil, og medarbeidere utenfor Norsk Journalistlag holder et visst tilbud i gang. Befolkningens nyhetstilbud er ikke rammet i noen særlig grad, resten av Medie-Norge leverer både radio, TV og nett. Facebook-jockeyene som hater NRK har fått litt ekstra vann på mølla.

Det eneste som er sikkert med en streik er at partene før eller siden blir enige. Det går an å sukke litt over at man ikke klarer det før T-skjortene pakkes ut. Årets NRK-streik har også et svært kronglete utgangspunkt fordi den andre fagforeningen som organiserer redaksjonelle medarbeidere, NTL, sa ja til ledelsens tilbud. Da blir det nærmest umulig for NRK å gi en gruppe medarbeidere et bedre lønnsoppgjør enn det andre får.

les også

NRK-streiken ruller videre

De harde realitetene og den myke selvproletariseringen som følger med streiken gjør det litt vanskelig å gripe kjernen. Hvorfor kommer streiken akkurat nå? Hva er det som gjør at NRKs journalister tar en slik kamp med ledelsen når resultatet kan bli såpass magert? Er streik i det hele tatt et våpen som kan håndteres av en utpreget høyere middelklasse-gruppe med over gjennomsnittet kulturell kapital innabords?

Det er jo her det skurrer. Folk som går i beinhard turnus i helsevesenet eller renholdsbransjen, med lønninger som er langt lavere enn nyhetsopplesere og sportsankere i NRK kjenner nok neppe på klassesolidariteten denne forsommeren. Medieeliten i streik er ingen publikumsvinner.

STREIKESJEF: Leder i NRKJ, Richard Aune. Foto: Johansen, Erik / NTB scanpix

les også

NRK-profiler på lufta mot sin egen vilje: - Umoralsk og umusikalsk

Men vi kan ikke se på streik på den måten lenger. I dagens arbeidsliv vil det dukke opp harde lønnskonflikter i middelklassen stadig oftere. Det vil føre til streiker og aksjoner, og det er helt legitimt. Interessekonflikter mellom ledelse og ansatte finnes selv om begge parter går i hvit skjorte på jobb. At NRKs journalister tar kampen for lønn som nærmer seg kollegene i privat sektor er helt legitimt.

Spesielt legitimt er det i år, fordi NRK er på vei dit mange kunnskapsbedrifter i Norge går. Til en bedriftskultur der lønnsgapet mellom ledere og ansatte øker. I fjor høst avdekket nettstedet Medier24 at 73 ledere i NRK tjente over en million i året. Langt over snittet for andre norske redaktører.

les også

6.000 statsansatte kan gå ut i streik torsdag

Den gangen ble det pekt på at NRK var i konkurranse med andre mediebedrifter, og måtte kunne tilby betingelser som nådde opp, uten at man skulle bli lønnsledende. Det er det samme argumentet som NRKs journalister nå bruker når de krever at lønningene skal nærme seg det man finner i for eksempel Bærums lokalavis Budstikka.

Økende økonomisk ulikhet i middelklassen truer noen etablerte prinsipper i det norske arbeidslivet- Vi har sett en galopperende lederlønnsvekst i staten, helseforetakene og andre deler av offentlig sektor de siste årene. Dette skaper dårlig stemning og kamplyst enkelte steder. Argumentene for moderasjon og måteholdenhet forbeholdes vanlige ansatte, men oppheves når kan kommer over en gitt strek i organisasjonskartet. Dette er en helt ren og grei interessekonflikt som fagforeninger skal være opptatt av. Slik de er i NRK nå.

Det er ikke synd på folk med fast journalistjobb i NRK selvfølgelig, men de er fortsatt arbeidstagere og har dermed rett til å kjempe for egne vilkår. Skal de økende ulikhetene i norsk arbeidsliv reduseres burde kanskje flere gjort som dem.

Mer om

  1. NRK
  2. Norsk Journalistlag
  3. Streik
  4. Lønnsoppgjør

Flere artikler

  1. Rødgrønn splid etter Sp-krav om 17. mai-pause i NRK-streiken: – Spytter på arbeidsfolks rettigheter

  2. Sp ber NRKs fagforening sette inn 17. mai-streikerne: – Viktig for nasjonen

  3. NRK-sportens Susann Michaelsen: – Ta deg en bolle, Eriksen!

  4. NRK-kjendisene samles til fortsatt kamp

  5. Ikke tull med 1. mai

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder