OM PERMISJON: – Ikke bland Ernas fødemaskin-ønske med mitt ønske om å få far til å ta sin del av permisjonen, skriver Anna Blix i dette innlegget.

Debatt

Permisjonsdebatten: – Jeg ønsker tredelingen hjertelig velkommen

Statsminister Solberg vil ha oss til å føde flere barn. Det er jeg like opprørt over som Christine Stangvik. Men her stanser enigheten. Jeg ønsker den tredelte permisjonen hjertelig velkommen.

ANNA BLIX, biolog og snart tobarnsmor. 

Jeg er gravid med mitt andre barn. Når jeg kommer så langt som til å skulle føde, diskuteres det med helseministerens velsignelse om jeg skal få lov til å bli på fødeavdelinga lenger enn 6 timer. Stikk i strid med de nasjonale retningslinjene for barselsomsorgen.

Når jeg kommer hjem med ungen min, sier de samme retningslinjene at kommunen skal ha en jordmortjeneste til meg. Men ifølge Jordmorforeningen mangler det mellom 600 og 700 jordmorårsverk dersom kommunene skal ha en forsvarlig hjemmebasert barselomsorg.

les også

Tredeling av foreldrepermisjonen: – Mor som fødemaskin

Når permisjonen er over for både meg og medforelderen, i dette tilfellet en far, har vi ikke rett på barnehageplass med en gang hvis ikke ungen er født i de magiske månedene august-oktober. Med termin i april kan vi se fram til en fem måneder med ulønna permisjon.

Og når ungen endelig får barnehageplass møter vi ansatte som gjør verdens beste jobb for ungene våre, men innafor de rammene som bemanningsnormen tilsier. Det vil si at treåringen min i dag fint kan måtte dele den ene voksne som er igjen på seinvakta med 17 andre barn. Eller at ettåringen ikke har et fang å sitte på, fordi det er fullt hos de som ikke tar lunsjpause. Når ungene blir seks år, sluses de inn i en førsteklasse som ikke ivaretar seksåringenes behov, et system tidligere utdanningsminister Kristin Clemet har innrømmet var et økonomisk kompromiss

les også

Permisjonsdebatten: – Er jeg en fødemaskin?

Hvis jeg skal gidde å få flere barn, må alt dette endres. Men tredelinga av foreldrepermisjonen håper jeg har kommet for å bli. Den sikrer nemlig større likestilling, og gir meg og kvinnene som kommer etter meg et bedre liv i lengden.

Stangvik og hennes like argumenterer med at den tredelte ordninga ikke tar hensyn til hverken følelser eller biologi. Stangvik mener at babyer ved 7 måneders alder går fra å være “en skrikende, rynkete puppesugende igle til å bli bare helt sinnsykt søt og sjarmerende” og at den hardeste jobben er gjort og rutinene endelig på plass når far skal ut i permisjon.

Jeg vet ingenting om hennes babyer, men min opplevelse var helt motsatt. Anekdotiske bevis tar oss ikke videre i denne debatten, og skal og kan ikke være grunnlaget for hvordan vi fordeler arbeidsbyrden mellom foreldrene. Vi er nødt til å se på forskninga som finnes.

les også

Foreldrepermisjon på omsorgslinjas premisser

Jeg møtes ofte av argumentene om at mors helse, barnets tilknytning og amming gjør at mor ikke kan begynne å jobbe etter sju måneder. Men finnes det forskning som viser at amminga økte da fars del av permisjonen ble endra fra 14 til 10 uker? De siste tallene for amming som jeg har kunnet finne, viser at andelen som ammer går jevnt nedover måned for måned. Det er ingen stor nedgang i statistikken akkurat rundt der vi ser at de fleste mødre går ut i jobb igjen. 

Det finnes meg bekjent ikke forskning som viser når mors helse tilsier at hun er i stand til å jobbe etter en fødsel. Noen har selvfølgelig store komplikasjoner etter fødselen, men da skal man ha sykemelding og ikke foreldrepermisjon. Det er det vi har velferdsstaten for. 

Stangvik trekker fram en psykolog som støtter hennes motstand mot tredelinga av foreldrepermisjonen. Det hun unngår å nevne, er at Norsk psykologforening støtter den nye ordninga, og i sitt innspill til Barne- og likestillingsdepartementet skriver at “Tredeling av foreldrepengeperioden legger til rette for at begge foreldrene deltar i barnas liv fra første leveår.

Tredeling er etter Psykologforeningens syn derfor et universelt forebyggende tiltak som kan bidra til å fremme barn og unges psykiske helse. Forskningslitteraturen indikerer sterkt at begge foreldrenes deltakelse i første leveår har vesentlig betydning for at barnet skal utvikle seg best mulig”. Jeg forstår heller ikke tilknytnings-argumentet som Stangvik trekker opp. Tilknytning til mor, eller til begge sine nærmeste omsorgspersoner?

les også

Norsk foreldrepermisjon - et overgrep?

Stangvik og hennes meningsfeller sier at mor blir tvunget ut i arbeid fra barnet er sju måneder. Det er feil. Hvis mor tar hele sin periode, hele fellesperioden og ferien sin, har hun mulighet til å være hjemme med barnet i 31 uker + ferie. Det er over 8 måneder.

Tredelinga av foreldrepermisjonen er et tiltak som på lengre sikt gir oss kvinner mindre jobb. Når far har full kontroll på barnets rutiner slipper han å spørre mor om hvordan matpakken skal smøres og hvor vinterklærne er. Når ungen like gjerne løper til far som til mor for å få trøst, er det lettere å dele sykedagene likt. Når far har like stor forståelse av viktigheten av hus- og omsorgsarbeid slipper mor å ta det såkalte “andre skiftet” med husarbeid og det “tredje skiftet” med omsorgsarbeid alene. Når fedrene ikke selv tar grep og tar lengre perm, da trenger vi offentlige ordninger som sikrer likestillinga. Det fortjener våre døtre.

Så kan det være at en av verdens beste permisjonsordninger, som vi har i Norge i dag, ikke er god nok. Men det er mange andre ting jeg vil ha fiksa før jeg vil bruke statsbudsjettpengene på lengre permisjon for mor og far.

For eksempel en engangsstønad det faktisk går an å brødfø en unge på, selvstendig opptjeningsrett for far/ medmor, bedre ordninger for studenter og flerlingeforeldre, for å nevne noe. 

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder