REFSER SP-TRYGVE: – Her hjemme er det Slagsvold Vedum som leder an i kampen for å fremstå som mest mulig opptatt av å ikke tilhøre eliten. Dette litt fordummende svarteperspillet ser jeg ingen grunn til å delta i.

Debatt

Statsråd Iselin Nybø: – Vi er begge eliten, Vedum!

Fremfor å late som om man ikke tilhører eliten, bør de av oss som har makt heller jobbe for å gjøre veien opp og frem åpen for flest mulig.

Publisert:

ISELIN NYBØ, forsknings- og høyere utdanningsminister (V)

I avisspaltene diskuteres det hvem som er en del av eliten og hvem som er en del av folket. Det fungerer som en slags konkurranse, der det virker som om det er om å gjøre å slå fast at eliten er alle andre enn deg selv. Å være en del av eliten er nærmest blitt et skjellsord.

Derfor var det ikke særlig overraskende at senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum beskrev den utvidede regjeringen til statsminister Solberg som "et levende symbol på den sentraliserende elitepolitikken de fører". Dette er kjente takter fra Slagsvold Vedum og passer godt inn i det som er en internasjonal trend.

I USA har for eksempel president Trump greid å overbevise sine velgere om at han, en rikmannsarving med utdanning fra den eksklusive handelshøyskolen Wharton School, er anti-elite og folkets mann. Det er nesten til å bli imponert av.

les også

Et samfunn for de skoleflinke

Her hjemme er det Slagsvold Vedum som leder an i kampen for å fremstå som mest mulig opptatt av å ikke tilhøre eliten. Dette litt fordummende svarteperspillet ser jeg ingen grunn til å delta i.

La meg heller bare slå det fast: I den grad det finnes en politisk elite i dette landet, er jeg som forsknings- og høyere utdanningsminister så definitivt en del av den. Jeg sitter rundt Kongens bord og har ansvar for 89,5 milliarder kroner som fordeles over statsbudsjettet.

Men det som er fantastisk med Norge, er at jeg har kommet inn i denne eliten fordi jeg har villet det selv. Jeg har jobbet hardt for å komme meg dit jeg er i dag.

Like fantastisk er det at det ikke er noen motsetning mellom å være en del av eliten og en del av folket. Jeg har vokst opp i en mellomstor kommune utenfor Stavanger. Min far er pensjonert brannmann, min mor er tannhelsesekretær og min bror har fagbrev som biloppretter og bilmekaniker. Dette er solide, respektable yrker – men ikke eliteyrker, akkurat.

Selv valgte jeg en annen vei. Jeg valgte jussen fordi jeg ville jobbe som advokat. Etter hvert ble jeg kommunepolitiker, stortingsrepresentant og statsråd. Jeg ble det fordi jeg ville det. Og fordi jeg hadde mulighet til å gjøre det.

les også

Verden sett fra Lorry (et utested i Oslo)

Slagsvold Vedum tar feil når han forsøker å fremstille det slik at regjeringen bare er rekruttert fra eliten. Samferdselsminister Jan Georg Dale har fagbrev som kjøttskjærer, forsvarsminister Frank Bakke-Jensen har et fagbrev i serviceelektronikk og landbruks- og matminister Olaug Bollestad er utdannet intensivsykepleier. Jeg tror til og med Slagsvold Vedum vil slite med å klistre elitestempelet sitt på disse viktige yrkene. Men når vi først er med i regjeringen, er vi selvsagt en del av eliten.

Basert på det jeg har lest om Slagsvold Vedums bakgrunn, kommer vi begge fra familier preget av vanlige utdanninger og viktige jobber. Han har som meg tatt universitetsutdanning og gått veien gjennom lokalpolitikken til Stortinget. Men siden det er jeg som nå sitter i regjeringen, er jeg tydeligvis mer elite enn da Slagsvold Vedum selv var statsråd. Forstå det, den som kan.

Det som er felles for både Slagsvold Vedum og mine regjeringskollegaer, er at vi har nytt godt av skole- og utdanningssystemet i Norge. Det er utdanningssystemet vårt som gjør at vanlige folk som oss kan ta steget opp i eliten.

les også

Trygve Slagsvold Vedum: Tar avstand fra populiststempelet

Pluss content

Ironisk nok virker Senterpartiet til vanlig relativt lite opptatt av nettopp utdanning og forskning som er så viktig for sosial utjevning og en bærekraftig, omstillingsdyktig velferdsstat. Det er sjeldent vi hører Vedum snakke engasjert om kunnskapsfeltet.

Fordi alle har rett til videregående opplæring, kan ungdommer velge sin vei selv – enten ved å bli fagarbeider eller gå videre til utdanning på høyskole- eller universitetsnivå. Gjennom gratis utdanning og Lånekassens støtteordninger gir vi alle, uavhengig av foreldrenes inntekt, mulighet til å studere. Og den muligheten brukes: I 1970 hadde rundt syv prosent av nordmenn høyere utdanning. I dag ligger den andelen på 33,4 prosent. Veien ligger åpen for dem som vil.

Utdanning er et kraftfullt verktøy for sosial mobilitet og for integrering. Derfor er noe av det smarteste denne regjeringen har gjort, å se kunnskapspolitikken og integreringspolitikken i sammenheng.

En helt vanlig ungdom i Norge kan gripe de mulighetene som byr seg og på den måten, i alle fall for en periode av livet, bli en del av eliten. Akkurat som Slagsvold Vedum og jeg.

Da må det vel være bedre å bruke makten til å forbedre det systemet som har hjulpet oss opp i eliten, fremfor å legge skjul på at man er en del av den?

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder