FORBUD: - Så lenge vi mener alvor med at skolen skal ruste elevene for det som kommer etterpå, er mobilforbud å skyte oss selv i foten, skriver kronikkforfatteren.
FORBUD: - Så lenge vi mener alvor med at skolen skal ruste elevene for det som kommer etterpå, er mobilforbud å skyte oss selv i foten, skriver kronikkforfatteren. Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

La elevene beholde mobilene

MENINGER

Skolen skal forberede elevene på resten av livet. Og i resten av livet er det ingen som inndrar telefonen din når det er på tide å konsentrere seg.

debatt
Publisert:

MARTIN FOLKVORD, lektorstudent

Skolen skal forberede elevene på resten av livet. Det innebærer også å vite når det er på tide å legge bort telefonen. Hvor kan man bedre lære det enn i skolen?

Det første spørsmålet som møter meg når jeg er vikar i nye klasser, er «hvilken mobil har du?». Når jeg avslører at jeg har en Huawei, som jeg attpåtil ikke engang vet modellnummeret på, ser de oppgitt på meg eller ler av meg. «Jeg har en iPhone 8», får jeg gjerne til svar.

Mobilen er den viktigste tingen i livet til elevene. Den er også svært ofte et sant helvete å forholde seg til som lærer. Konsentrasjonen til elevene forsvinner som dugg for solen når de mottar en snap fra en venn i parallellklassen. Til og med når de bare får lov til å bruke mobilen til å høre på musikk mens de jobber, går en stor del av konsentrasjonen med på å bestemme seg for hvilken sang de skal høre. Jeg er kjempesjalu på veilederne mine i praksis som kan mimre om hvordan det var å undervise før mobilen ble allebarnseie.

Likevel er jeg dønn uenig med forskeren som i VG i dag sier at mobilen bør ut av skolen. Hun har selvsagt rett i at konsentrasjonen øker dramatisk når elevene ikke bruker telefonene, men hun overser noe viktig: Den norske skolen har ikke som eneste oppgave å sørge for at elevene lærer mest mulig i løpet av tiden på skolebenken. Når elevene går ut av videregående, skal de også være i stand til å takle resten av livet. Det innebærer blant annet å forstå når mobilen må legges bort og når det kan være fornuftig å bruke den. Og i resten av livet er det ingen som inndrar telefonen din når det er på tide å konsentrere seg.

Derfor er det viktig at elevene i takt med at de på ungdomsskolen og videregående skal ta mer ansvar for egen læring får trent seg i å vurdere når mobilen er et praktisk verktøy og når den er en distraksjon. Hvis vi voksne konfiskerer den på autopilot, gjør vi dem en bjørnetjeneste. Lærerne bør i stedet inndra mobilene så sjeldent som overhodet mulig, så elevene kan få trene opp evnen til kritisk mobilbruk.

For de som eventuelt tenker at dette er noe elevene bør lære hjemme: Når er det mest problematisk for deg selv at du blir distrahert av telefonen? Når du ligger i sofaen på kveldstid eller når du er på jobb? Skoledagen er elevenes svar på de voksnes jobbdag, og det er når konsentrasjonen trenger å være størst at de må trene på å ikke la seg forstyrre mobilen.

Vaner vi lærer i ung alder blir gjerne med oss resten av livet. Hvis elevene blir sittende gjennom hele skoledagen med fantomvibrasjon i lomma, klare til å styrte fram når klokken ringer for å sjekke Snapchat og Instagram, hvordan skal vi forvente at behovet for konstant tilgjengelighet forsvinner når de får bestemme selv?

Jeg er fullt klar over at et mobilforbud nok ville gjort arbeidshverdagen til meg og tusenvis av andre lærere enklere. Men så lenge vi mener alvor med at skolen skal ruste elevene for det som kommer etterpå, er mobilforbud å skyte oss selv i foten.

Her kan du lese mer om