LISTHAUG: –  Etter et ydmykende fall og tap av statsrådsposten i mars, har hun blitt sendt tilbake til de andre dødelige på Stortinget, skriver Stian Lothe.
LISTHAUG: – Etter et ydmykende fall og tap av statsrådsposten i mars, har hun blitt sendt tilbake til de andre dødelige på Stortinget, skriver Stian Lothe. Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

Listhaug feilberegner nordmenn

MENINGER

Sylvi Listhaugs populistiske prosjekt slår sprekker.

debatt
Publisert: Oppdatert: 19.06.18 12:51

STIAN A. LOTHE, skribent

Selv om mye har blitt sagt og gjort, er historien om Sylvi Listhaug langt fra ferdigskrevet. Hvordan hun videre forvalter sitt populistiske prosjekt kommer til å bli helt avgjørende for hennes politiske fremtid. Slik det ser ut nå, begynner det nemlig å slå sprekker.

Listhaug har på kort tid bygget en enorm fanskare utenfor metropolene i Norge. Dette vitner hennes 165 000 følgere på Facebook om, hvorav 60 000 ga henne en blå tommel opp på blomsterhavbildet hun la ut midt i mistillitsstormen. Dette er tall som er helt unike i Norge og ingen andre norske politikere er i nærheten av å vekke et slikt engasjement blant sine tilhengere.

Frp-leder Siv Jensen, og forsåvidt statsminister Erna Solberg, forsto tidlig hvilket berg av velgere Listhaug satt på og nektet å kritisere hennes populistiske utsagn om et terroristvennlig arbeiderparti. Mest utfordrende var det nok for Jensen som så at Listhaug trekker flere velgere enn henne selv. Selv om Listhaug ikke er godt likt internt i partiet, vet alle Frp-ere at det ville vært politisk selvmord å kritisere henne offentlig. Jeg tror heller ikke det er drøyt å påstå at Listhaug i dag de facto er Frps ansikt utad og at hun kan, om hun vil det nok, kapre ledervervet i partiet om kort tid. Som pressmiddel er det ikke umulig å tenke seg at hun lett kunne dannet et nytt parti og dra med seg en velgermasse som vil slite Frp i stykker.

Likevel ser det ikke nå ut til at det skal gå den veien, og det kan Listhaug takke seg selv for. Etter et ydmykende fall og tap av statsrådspost i mars, har hun blitt sendt tilbake til de andre dødelige på Stortinget. Med den nye stillingen i helse- og omsorgskomiteen ble det også vanskeligere å holde seg relevant i mediebildet. Desperasjonen er tydelig og som konsekvens har Listhaug flere ganger tråkket på sin egen berømte spade.

Lav innvandring som fører til et sikrere Norge var et tilbud mange nordmenn lot seg begeistre av, selv med lettere tilslørt islamofobi på kjøpet. I ettertid har Listhaug måttet dra strikken enda lenger for å skape medieoppslag og har blant annet uttalt at enkelte kulturer er mindre verdt enn andre. Og her tror jeg det går en grense for hva nordmenn finner seg i. Med god kjennskap til nazistenes destruktive kamp mot kulturell «dekadanse», kjenner nordmenn seg plutselig ikke lenger igjen i Listhaugs budskap. Enda verre ble det kanskje da hun regelrett løy om sykehjemspasientene på St. Halvardshjemmet og hele fem av landets største aviser tok et oppgjør på lederplass forrige lørdag. Det er selvsagt uredelig å pålegge andre partier meninger de ikke nødvendigvis har, men det kan ikke motbevises med fakta. Løgn som lett kan motbevises, derimot, setter hverken hennes motstandere eller tilhengere pris på.

Tidligere har Listhaug og hennes rådgiver Espen Teigen vært svært dyktige til å ta temperaturen på landet og formet budskap som traff en nerve hos befolkningen. Etter Listhaugs avgang som justisminister ser det dessverre ut til at de bommer gang på gang med sine utspill. Fanskaren tar henne ikke i forsvar i like stor grad fordi det rett og slett finnes en grense for hva de ønsker å assosieres med. Listhaug og Teigen er nå i en posisjon hvor de må å finne ut hvor tøyelig virkeligheten er. Dypt inspirert av amerikansk politikk – Listhaug med Reagan som favorittpresident og Teigen som tilsynelatende trives godt i rollen som «Norges Steve Bannon» – lurer de mest sannsynlig nå på om det finnes et marked i Norge for en parallell politisk virkelighet.

Selv tror jeg det er nærmest umulig å etablere slike parallelle virkeligheter vi ser i dagens USA. For Norge er ikke USA. Nordmenn har mer politisk kunnskap enn amerikanere flest, både historisk og aktuell. Dette skyldes ikke bare nivået på utdanning og vår egen verdensvanthet, men også et mindre fragmentert medielandskap som gjør det vanskeligere å selge inn løgn som sannhet.

Dersom Listhaug ikke klarer å finne den riktige balansen mellom løgn og antagelser – og ikke formidler sitt populistiske prosjekt på nordmenns premisser, vil det gå i grus sammen med hennes egen politiske fremtid.

Her kan du lese mer om