NY POLITIKK: – Omleggingen vi foreslår vil framfor alt gjøre politikken mer human, skriver Masud Gharahkhani.
NY POLITIKK: – Omleggingen vi foreslår vil framfor alt gjøre politikken mer human, skriver Masud Gharahkhani. Foto: Ole Martin

Aps nye innvandringspolitikk: Ønsker færre asylsøkere

MENINGER

Arbeiderpartiets innvandringspolitikk skal være solidarisk, rettferdig, human, bærekraftig og forutsigbar. Den skal samle – ikke splitte – Norge. Da kreves en omlegging av dagens system.

debatt
Publisert: Oppdatert: 12.09.18 13:44

MASUD GHARAHKHANI, leder av Arbeiderpartiets migrasjonsutvalg og stortingsrepresentant

Mer og bedre hjelp til det store flertallet av mennesker på flukt. Kontroll på grensene og en trygg forutsigbarhet her hjemme. Et mer rettferdig og humant asylsystem. Asylretten skal sikres, Norge skal overholde sine internasjonale forpliktelser. Dette er pilarene i den enstemmige innstillingen fra Arbeiderpartiets migrasjonsutvalg, i delen som gjelder flyktning- og asylpolitikk.

Bakteppet er alvorlig. 68 millioner mennesker er for tiden på flukt i verden. Av dem som har flyktet fra sine hjemland, befinner det store flertallet seg i mer eller mindre fattige naboland. Med liten eller ingen hjelp, lever de en passiviserende og nedbrytende tilværelse. En ny tenkning i bistanden handler om å gjøre flyktninger til ressurser for nabolandene som huser dem, og bedre rustet til å bygge opp sine hjemland den dagen de eventuelt kan returnere. Man kan kalle det en arbeidslinje i bistanden, som krever internasjonalt partnerskap for å lykkes. Utvalget ønsker at Norge skal stå sentralt i dette arbeidet, og foreslår derfor etablering av en solidaritetspott for mottakerlandene, som bygges opp til å utgjøre minst 5 milliarder kroner. 

Samtidig ønsker vi en omlegging til færre asylsøkere og flere FN-kvoteflyktninger. Fordi det er mer rettferdig. Som sosialdemokrater ser vi det som uakseptabelt at lommeboka skal avgjøre hvorvidt du du får behandling på sykehus.  Den samme rettferdighetstanken bør ligge til grunn for hvem som får varig opphold i Norge. Det koster mye penger å betale menneskesmuglere for å ta seg hit og søke asyl. Og i praksis gjør høye asyltall håpet mindre for dem som allerede har fått avklart sin flyktningstatus gjennom FN, men som ikke har råd til å reise fra et liv i leirer på evig vent.

For å få dette til, foreslår vi blant annet en styrking av «første asylland»-prinsippet: Norge skal henvise asylsøkere tilbake til det første trygge landet der de har fått - eller kunne ha fått - beskyttelse. Dette skal vi gjøre innenfor våre internasjonale forpliktelser, og det finnes allerede en bestemmelse om dette i norsk utlendingslov. Vi vil derfor ha flere avtaler som EU-Tyrkia-avtalen, og vi vil opprette slike avtaler med flere land. Aktiv bruk av visumavtaler, mer bistand og mottak av kvoteflyktninger, skal bidra til at man lykkes bedre med dette enn tilfellet har vært til nå.

Asylsøkere som ikke kan henvises til et trygt tredjeland, vil få behandlet søknaden i Norge. Men da skal det legges til grunn en mer presis tolkning av flyktningkonvensjonen, i tråd med dens opprinnelige intensjon: Varig opphold med alle rettigheter, gis til dem som er individuelt forfulgt. Er man ikke det, vil man enten få avslag eller såkalt subsidiær beskyttelse. Den vil være mer midlertidig, og med færre rettigheter – blant annet begrensninger i retten på familiegjenforening.

En del av bakteppet er at denne praksisen nå er gjeldende i de fleste europeiske land, senest også i Sverige. Det ligger i kortene at Norge ikke kan ha en asylpraksis som er vesentlig mer liberal enn våre naboland. Med dagens praksis hadde alle de 3,6 millioner syrerne som nå befinner seg i Tyrkia på grunn av EU-avtalen, fått opphold med fulle rettigheter i Norge.  Systemet står i fare for å bryte sammen ved en ny krise. Asylretten må sikres, da er det nødvendig med preventive grep. 

Færre asylsøkere, skal gi flere kvoteflyktninger. Vi foreslår nemlig en ny forutsigbarhet i innvandringen. Sammen med kommunene, ved KS, skal det settes et tall på hvor mange som kan komme årlig, over tid. I det tallet skal asylsøkere, kvoteflyktninger og de som kommer gjennom familiegjenforening, inngå samlet. Det betyr at dersom asyltallene går ned over en periode, økes tallet på kvoteflyktninger, og omvendt. Tallet skal settes på en skikkelig og grundig måte, der velferdsstatens bærekraft, kommunenes inkluderingsevne og den internasjonale situasjonen, legges til grunn. I arbeidet har vi fått unison tilbakemelding fra kommunene om at man trenger mer forutsigbarhet for å lykkes bedre med integreringen. Den beskjeden er mottatt, og den leverer vi på.

Omleggingen vil framfor alt gjøre politikken mer human. Kvoteflyktninger kan lande trygt på Gardermoen, mens asylreisen er livsfarlig. 33.000 mennesker har druknet i Middelhavet siden år 2000. Vi vet også at mange mindreårige som fraktes av menneskesmuglere, utsettes for overgrep. Utvalget mener det bør være et sosialdemokratisk mål å motvirke – ikke stimulere til – at familier setter seg i gjeld til smuglere og sender barn alene avgårde på slike reiser.

Sjelden har det kjedelige, sosialdemokratiske hedersordet «helhet» vært mer beskrivende, enn for det utvalget foreslår. Vi har vært bredt sammensatt. Vi har jobbet lenge og grundig, sammen. Det har vært et dypdykk og en reise i ett av tidens mest alvorlige og store temaer. Og det har vært en samtale med partilag i alle fylker og eksperter i inn- og utland. Den enstemmige innstillingen skal nå diskuteres i Norges største partidemokrati. Det blir Arbeiderpartiet på sitt beste.

Her kan du lese mer om