KJEMPER: Sør-Afrikas president Jacob Zuma er blitt bed om å trekke seg. Så langt har han ikke tatt ANC-ledelsens krav til følge. Zuma har bedt om å få sitte som president i tre måneder til.
KJEMPER: Sør-Afrikas president Jacob Zuma er blitt bed om å trekke seg. Så langt har han ikke tatt ANC-ledelsens krav til følge. Zuma har bedt om å få sitte som president i tre måneder til. Foto: REUTERS

Hva nå Sør-Afrika?

kommentar
Publisert: Oppdatert: 13.02.18 14:41
MENINGER

Om Jacob Zuma likevel nekter å gå av som Sør-Afrikas president er ikke det overraskende. Zuma har aldri tatt hensyn til folket og landets beste. I syv år har han hensynsløst beriket seg selv, familien og lojale støttespillere.

Når ANC nå har gjort det klart at partiet ikke lenger har tillit til presidenten, og har bedt ham om å trekke seg, ville det naturlige være at Zuma pakker sammen og kommer seg ut av presidentkontoret. Umiddelbart. Men Jacob Zuma (75) kjemper fremdeles en desperat kamp på overtid for kunne beholde flere av sine privilegier, og kunne forhindre at han må tilbringe de neste årene i rettssalen og kanskje også i fengsel.

Jacob Zuma har alltid hatt en plan. I det som er langt inn i siste akt i Zuma-dramaet, ville han satse alt på at splittelsen i ANC, og støtten fra sine tilhengere, kunne gi ham tre måneder til som president. Det ville gi ham tid til å forberede, og forsøke å kontrollere det som kommer til å skje etter hans avgang.

Men all den tid ANCs eksekutivkomite, NEC, har bedt presidenten om å trekke seg, har partiet i talt, og bestemt: Gå av, Zuma.

Presidenten har inntil fredag å kunne tre tilbake med en viss verdighet i behold, men skambegrepet ser ikke ut til å eksistere for Sør-Afrikas utgående president.

En farlig konsekvens av det spillet som foregår og den desperate uthalingen som presidenten bedriver, er at Zulu-folket i provinsen KwaZulu-Natal har begynt å røre på seg.

De står lojalt og fanatisk bak sin president og politiske høvding, Jacob Zuma. Mer enn åtte millioner zuluer, den største stammen i Sør-Afrika, utgjør en ikke ubetydelig maktfaktor, politisk og fysisk. Det er allerede tendenser til voldsutøvelse i provinsen begått av Zuma-lojale grupper.

I tiden før det første demokratiske valget i Sør-Afrika i 1994, var vold med utspring i KwaZulu-Natal, en av de faktorene som skapte usikkerhet om valget. Den grove politiske volden som utspant seg mellom ANC-tilhengere og Inkhata-partiet til politikeren og stammelederen, Mangosuthu Buthelezi, førte til død, lemlestelse og en sterk uro hos dem som kjempet for demokratiet.

Denne frykten kan være noe av det president Zuma spiller på for å kunne klamre seg til embetet. Og ifølge grunnloven kan ikke ANC forlange at Jacob Zuma trekker seg uten at parlamentet har sagt sitt.

I neste omgang blir det da parlamentarikerne som tar den endelige avgjørelsen. Der har opposisjonspartiene fremmet et mistillitsforslag mot presidenten. Jacob Zuma har flere ganger tidligere vært i en tilsvarende situasjon, men har klart å vri seg unna. Situasjonen nå er annerledes. Det betyr at et flertall av ANCs parlamentarikere denne gang må stemme for å avsette en president de selv har valgt.

Mannen som kommer til å overta etter Zuma, visepresident Cyril Ramaphosa (65), vil lide et nederlag om det kommer så langt. Det er en dårlig start for en politiker som har satt seg som mål å samle partiet om en politikk som kan få Sør-Afrika ut av det uføret landet er kommet i under de syv årene Zuma-regimet har styrt.

Får Ramaphosa ANC-ere i det folkerike Kwa-zulu Natal mot seg, vil presidentvalget i 2019 bli annerledes enn visepresidenten håper det blir. Det er åpenbart at den sittende presidenten, Jacob Zuma, ikke har andre interesser enn sine egne i det dramatiske spillet som nå foregår i Sør-Afrika.

Her kan du lese mer om