Foto: ROAR HAGEN

Kommentar

Til kompost kan du bli

De døde tar stadig mer plass. Det er på tide å tenke nytt om hva som skal skje med oss når den tid kommer.

Gravplassmyndigheten i Bergen avsluttet før jul en storstilt aksjon hvor tusenvis av graver det ikke lenger ble betalt festeavgift for, ble jevnet med jorden. 9.000 graver er fjernet siden 2014, 2.500 bare i fjor, ifølge NRK.

les også

Utvalg vil fjerne avgift på kremasjon

Arbeidet er representativt for en trend i flere norske byer. Oslo og Stavanger skal også ha fjernet flere tusen graver i de siste årene. Den som tror man blir stedt til evig hvile på en norsk kirkegård tar feil. De første 20 til 25 årene – avhengig av om du er kremert eller ikke – ligger du riktignok på det offentliges regning.

Men så er det ut, med mindre noen betaler for deg. Det er stor pågang av folk som vil ha plassen din.

Så stor pågang at det er blitt en utfordring ikke minst i bykommuner hvor kvadratmeterprisen på eiendom har tatt fullstendig av de siste tyve årene. Kommunen har rett og slett ikke råd til å utvide arealet og må derfor være strengere med festeavgiften.

les også

Fotodokument fra Indias helligste by: Varanasi – byen med likbålene

Pluss content

Eller kanskje man må begynne å tenke helt nytt rundt hva vi vil gjøre med våre døde, og hvordan vi vil minnes dem.

«Jeg syns det er oppsiktsvekkende at den universelle, menneskelige behandlingen av døden har vært nærmest uberørt av teknologi. Og at de to eneste to godkjente metodene for avhending av menneskelige levninger har vært de samme gjennom tusener av år: begravelse av kropper eller brenning av kropper», sa demokraten og senator en Jamie Petersen i delstatsforsamlingen i Washington, da han i forrige måned var saksordfører for en ny lov som på sikt kan åpne for et tredje alternativ for hvordan kroppen kan bli til jord igjen, i pakt med forskriftene i første Mosebok.

Det finnes for så vidt en rekke forskjellige muligheter rent teknologisk, men i Washington har flertallet i delstatskongressen gått inn for en fremskynding av den mest naturlige løsningen: Menneskelig kompostering.

«Jeg våger påstanden at denne loven vil kunne forandre verden», sa Petersen.

Teknikken er enkel, økologisk og kortreist, i pakt med trendene fra den amerikanske vestkysten: Likene svøpes inn i økologisk nedbrytbart lerret og legges i en container hvor komposteringen fremskyndes ved hjelp av en kombinasjon av varme og organisk materiale.

I løpet av noen uker er kroppen blitt til en kubikkmeter jord som kan tas med hjem og brukes i grønnsaksbedene i hagen, i verandakassen eller eventuelt i egne parkanlegg eller hager med blomster og planter og navneskilt som tar langt mindre plass en dagens enorme gravlundsanlegg.

les også

Sarpsborg har brukt 35 millioner på gravplasser – nå har de 14.405 til overs

Det finnes andre metoder også. I Sverige har selskapet Promessa utviklet en metode som mest av alt minner om frysetørring. Kroppen kjøles ned til minus 200 grader. Det dypfrosne legemet utsettes for vibrasjoner slik at det rett og slett knuser i mange små biter. Plomber, kvikksølv og andre reservedeler fjernes, og resten utleveres til de pårørende.

Og noen stater i USA har åpnet for «alkalisk hydrolyse», eller «flammeløs kremasjon» der vann, base og temperatur også fremskynder nedbrytingsprosessen og omdanner korpuset til veske, rent nok til at det kan skylles ut i vasken.

Alle prosessen er ressurs- og miljøbesparende og resultatet er plassbesparende. Så alle burde være fornøyd. Men så enkelt er det selvfølgelig ikke.

Det er fortsatt store tabuer knyttet til det meste som har med døden å gjøre, og ikke minst hva som skal skje med kroppen vår når sjelen har forlatt den. Etter godt over hundre år med kremering er skepsisen til «likbrenning» r fortsatt sterkere i Norge enn i de fleste andre land i Europa. På Sørlandet ligger kremasjonsprosenten et sted midt på 30-tallet. I Oslo er den på 75.

les også

Slik lager du kompostbinge

Dogmet om «kjødets oppstandelse» står sterkt i mange deler av kristendommen. Ideen om at de døde rent fysisk skal reise seg fra graven på dommens dag, har ikke helt sluppet taket.

Det er ikke bare strenge regler for hvordan vi skal bli til jord igjen, men også hvordan jorden skal behandles og plasseres. Det ble ikke tillat å få sin aske spredd for vinden før helt på tampen av 90-tallet.

Og da etter protester fra Kirkemøtet i 1994: «Mennesket er etter bibelsk syn skapt av Gud som en unik enhet av ånd og materie, det sjelelige og det
legemlige ... Det er derfor helt utenkelig at den kristne gravferdsliturgien skulle kunne avsluttes med en symbolhandling med liket som på radikalt vis bryter med hele liturgiens innhold», står det i resultatet.

Det var omtrent slik kirkemøtet argumenterte mot kremasjon hundre år tidligere. Så det tar tid å venne seg til nye måter å forlate denne jammerdal på., og det kan ta hundre nye år før kompostering er den mest brukte metoden.

Den som lever får se.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder