LEKSI-KONFLIKT: – Enda mer spennende ble det da vi kunne opplyse om at vi også har byttet ut jomfruhinne med skjedekrans, mens ingen er interessert i at vi stadig bytter ut piker med jenter og fjernsyn med TV, skriver Gunn Hild Lem. Foto: Terje Bringedal VG

Debatt

Den forunderlige leksikon-debatten

Latterlig! Uvitende! Totalitært! Politisk korrekt! En trussel mot ytringsfriheten! Aktivisme! Karakteristikkene har haglet mot Store norske leksikon siden det ble kjent at vi fornyer språket.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

Artikkelen er over to år gammel

GUNN HILD LEM, redaksjonssjef for Store norske leksikon

Vi har riktignok aldri fått så mye støtte og så mange kjærlighetserklæringer heller som de siste dagene, men så glad som jeg er i leksikonet, forundres jeg selvsagt mer av kritikken.

Fredag 17. november plukket ukeavisen Dag og Tid opp at Store norske leksikon hadde byttet ut ordet Indianer med Den amerikanske urbefolkningen som hovedoppslagsord. Den amerikanske urbefolkningen består av svært ulike folkegrupper med forskjellige kulturer, språk og levesett. Noen er komfortable med ordet indianer, andre ikke. Historikken i vår artikkel viser at vi endret oppslagsordet i hovedartikkelen i 2013, ikke etter Siv Jensens karnevalsdrakt i oktober. Men i sommer startet vi et arbeid med å fornye språkbruken i tråd med fagfolkenes anbefalinger i alle artiklene våre. Indianer er en stor sekkepost med et lavt presisjonsnivå som gjør at det er lett å tro vi forstår noe uten å få med oss alle nyansene.

Les videre: «Indianer» ut av leksikonet

Enda mer spennende ble det da vi kunne opplyse om at vi også har byttet ut jomfruhinne med skjedekrans, mens ingen er interessert i at vi stadig bytter ut piker med jenter og fjernsyn med TV. De fleste er enige i at noen fornyelser er nødvendige. Problemet med ordet jomfruhinne er bare at ordet inneholder to myter, at det er en hinne og at den sier om noen er jomfru. Da er det ikke lenger et presist begrep, selv om det er godt innarbeidet (men hadde folk visst at den var mer som en slags ring, ville de brydd seg mye mindre om den).

Etter et par døgn med heftig debatt av Store norske leksikons endrede begrepsbruk er jeg – som redaksjonssjef i en liten, frittstående forening som har kjempet for overlevelsen siden Kunnskapsforlaget ga opp leksikondriften – nesten litt himmelfallen. Vi sitter på nesten 200 000 artikler. Å holde dem oppdaterte er et formidabelt arbeid som ikke lønner seg å drive kommersielt. Nå har vi fått til et unikt spleiselag med alle universitetene, Fritt Ord og flere andre. De ser det som et samfunnsansvar å dele kunnskap med folk utenfor akademia – på godt norsk. 700 fagpersoner, ofte fra de samme universitetene og høyskolene, skriver og oppdaterer artiklene vi redigerer og publiserer.

Redaksjonen består bare av ni årsverk. Vi har altså hver en portefølje på litt over 20 000 artikler. Det sier seg selv at det tar tid å få oversikt og komme gjennom alle. De siste dagene har vi i tillegg lest, diskutert, lært av og ledd av kommentarfeltene. De flommer over av karakteristikker av oss og vårt arbeid. Vi er politisk korrekte, vi prøver å tvinge folk, vi er totalitære aktivister og en trussel mot ytringsfriheten.

Bare så det er sagt: Store norske leksikon representerer ikke staten, ikke makten og vi prøver ikke å presse noe på folk. I den grad vi prøver å presse noen til noe som helst, prøver vi av og til å presse litt motvillige akademikere til å forklare seg litt enklere og med litt færre forbehold enn de ville foretrukket. Målet er at tekstene skal være lettere, og kanskje litt mer interessante, å lese for ikke-akademikere (som det jo er flest av) og skoleelever.

Vi truer ikke ytringsfriheten, vi utøver den. Den lille gjengen som sitter i redaksjonen og redigerer fagtekster for allmennheten kan ikke med noen rett kalles totalitære. Vi sitter ikke på annen makt enn en delvis makt over en tekstsamling vi nå forvalter sammen med våre fagfolk. Jeg har selv redigert mange tusen leksikonartikler. Etter en stund blir det ganske synlig at det ikke alltid har vært et like sterkt ideal at kunnskapen skal være tilgjengelig for alle. Leksikonspråk har vært vanskelig tilgjengelig, fullt av forkortelser og vanskelige ord. Forenkling er demokratisering. Kunnskap er makt, men delt kunnskap er delt makt.

Kanskje kan det kalles aktivisme at vi prøver å skrive inn kvinner og kvinners synspunkter innen historie, medisin, filosofi, kunst og så videre. Det er en aktivisme fri for murstein eller utestemme. Vi har blant annet laget temaside om kvinnelige pionérer, vi skriver opp norsk mat og matkultur (ting mennene bak leksikonet ikke brydde seg så mye om), vi skriver inn kvinnelige idrettshelter og vi ønsker altså å bruke et mindre myteomspunnet og belastende ord for den lille slimhinnefolden inni skjeden.

Vi prøver stadig å få et litt større og litt mindre etnosentrisk blikk på verden, først og fremst ved å få stadig bedre artikler om verden. Det er for eksempel litt pinlig at vi har insistert på at fullstendig urelaterte folkeslag i Afrika, Asia og Oseania (til iherdige protester) kunne grupperes sammen som pygmeer fordi de var korte.

Stort sett er vi en liten gjeng nerder som lar oss oppsluke av biller, gnagere, blodsykdommer, Japans historie, kunst i Italia, dinosaurer og planeter, og som synes vi har verdens beste jobb fordi vi forestiller oss at andre deler vår entusiasme for alt det fabelaktige, morsomme, spennende og av og til triste som noen har studert og deretter valgt å dele med oss andre i form av en leksikonartikkel.

Hva er din favorittartikkel? Denne uken er min Kunst i Kina.

Les også

  1. «Indianer» ut av leksikonet

    Store norske leksikon fjerner ordet «indianer» fra oppslagsordene sine. Inn kommer urbefolkningen i Amerika.
  2. Identitetspolitikk – en advarsel

    Norsk offentlighet inntas nå av det samme identitetspolitiske prosjektet som har skapt så mye konflikt og polarisering i…
  3. Ti kostymer som vakte oppsikt

    Siv Jensens indianer-kostyme har skapt debatt. Hun er ikke den eneste som har satt sinnene i kok med utkledning.
  4. Den patetiske krenkomanien

    Krenkomanien har mange patetiske sider ved seg. Men det farlegaste er at den byggjer oppunder oppfatninga om at det…
  5. Med falske fjær

    Indianerdrakten som karnevalskostyme er en kulturell karikatur. Men det finnes de som er mye verre.
  6. Man kan ikke bare peke og si «du er hvit, og burde visst bedre»

    Denne uken har jeg på et absurd vis klart å rote meg inn i et slags trekantdrama mellom Siv Jensen, Ulrikke Falch og meg…
  7. De som støtter Siv Jensens bruk av indianer-kostymet er hvite, eldre menn

    Kulturell appropriasjon et problem som vi alt for lenge har kunnet ignorere, grunnet våre privilegier og…
  8. Sametingspresidenten reagerer på Siv Jensens kostyme: – Smakløst

    Finansminister Siv Jensen får kritikk etter at hun la ut bilde av seg selv iført kostymet på departementets høstfest.
  9. Styres debatten av følelser, kveler vi det frie ord

    Forestillingen om kulturell appropriasjon er et type tankesett som bør kasseres for godt.
  10. Den ville vestlige debatten

    At Siv Jensen iførte seg indianerkostyme var en ikke-sak. Men den heftige debatten i etterkant har likevel vært…

Mer om

  1. Språk
  2. Kultur

Flere artikler

  1. Pluss content

    Kronikk: «Den forunderlige leksikon-debatten»

  2. Skrikhalser og indianere

  3. Den uskyldige, hvite nordmann

  4. Sentrumskameratene og fornuftens identitetspolitikk

  5. Han tok aldri taktiske hensyn

Fra andre aviser

  1. I flere land kriges det om sannheten gjennom Wikipedia. Også i Norge.

    Aftenposten
  2. Kort sagt, onsdag 22. november

    Aftenposten
  3. Museene som ikke tør å være modige

    Aftenposten
  4. Havforskere: Plastforskningen må fornyes

    Aftenposten
  5. Den nye Cultiva-sjefen om Kunstsilo: – Viktig at alle bidrar til at det blir bra

    Fædrelandsvennen
  6. «Det er neppe likegyldig for Finn-Erik Vinje om vi kaller ham mann eller gubbe»

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no