Selvbestemt abort er et gode med en trist bakside

Ingen er for abort. Heller ikke vi som bunnfast støtter kvinnenes rett til å velge. Men dagens lov sikrer heldigvis at det forblir kvinnens egen sak.

INGVILD KJERKOL, stortingsrepresentant (Ap)

Når vi snakker om å være «for og mot abort», er det ikke en støtteerklæring til abort i seg selv. Men vi mener vurderingen rundt noe så alvorlig som å avslutte et svangerskap må ligge hos kvinnen som kjenner situasjonen på kroppen.

Det er en menneskelig erfart kunnskap at alle andre løsninger enn at mennesket selv bestemmer over egen kropp, fører med seg langt større og negative konsekvenser for den enkelte og for samfunnet.

Det er ikke til komme fra at vi alle begynner som spirer til liv fra ørsmå celler som smelter sammen og blir en. Å få barn et mirakel de fleste av oss drømmer om å oppleve selv. Fra vi er små leker vi familie med rollespill og babydukker. De fleste mennesker på jorden får egne barn og kjenner på spenningen, bekymringen og gleden ved å vente barn. Det er ikke så underlig at alt som har med dette å gjøre vekker følelser i oss. Det er sårt å tenke på at et svangerskap blir avsluttet.

Men noen kjenner ikke på gleden. De kjenner tristhet, kanskje dyp uro for fremtiden, fortvilelse og ensomhet. Eller kanskje de ikke kjenner noe som helst. Det skal ingen legge seg opp i. Dagens lov sikrer heldigvis at det forblir kvinnens egen sak.

Frem til 12 uke av svangerskapet har ingen rett til å spørre hvorfor. Loven er lik for alle. Det er trygt. Det er forutsigbart. I 40 år har det vært ufarlig å bli ufrivillig gravid i Norge. Sammen med tilgang på prevensjon, har rett til selvbestemt abort gitt kvinner trygghet for liv og helse, og makt til å bestemme over eget liv. Nå har landets øverste leder sagt hun vil endre på det. Hukommelsen til borgerlige politikere er kort når det kommer til spørsmålet om selvbestemt abort.  

Før var uønsket svangerskap et mareritt for mange. Kvinner har blitt hetset, hatet, utstøtt og straffet for graviditet som bryter med samfunnets normer. I alt for mange land opplever våre medsøstre det den dag i dag.

I diskusjonen om abort snakker høyresiden ofte om «sorteringssamfunnet». Det er et ord valgt bevist som skaper assosjoner til inhumane og rasistiske regimer. I Arbeiderpartiet «sorterer» vi ikke mennesker. Ordet «sortere» brukes om ting, i dagligtalen ofte om avfall i «sorteringsanlegg».  Valg av ord stempler politiske motstandere, og det rammer kvinner gjennom å mistenkeliggjøre motivene deres. Om det gjentas til siste pust fra våre politiske motstandere blir det ikke mer sant. Det blir mer feil.

I land som er strengt religiøse og konservative, er det kvinner som «sorteres bort». Kvinners rettigheter betyr lite eller ingenting. Mange steder vil en kvinnes eget liv aldri kunne få like stor verdi som et liv i magen hennes. Vi liker å tenke at Norge er bedre.

Norge er et av verdens beste land å bo i takket være likestilling mellom kjønnene. Det kom ikke gratis, og kampen for å bevare det vil aldri være over. Abortloven vil aldri være trygg i hendene på høyresiden. Slik er det i hele verden. Vi ser det i Trumps Amerika. Og vi ser det i Ernas Norge, med ny og urovekkende kraft de siste ukene.

Mange på høyresiden godtar kun selvbestemt abort under tvil, de anser hovedlinjene som en tapt og upopulær kamp. Men de finner alltid en vei for å kjempe for innskrenking av loven gjennom ulike unntak. Slik de nå gjør for å endre loven for svangerskap med flerlinger eller fostre med avvik.

Det er kun i svangerskap med friske fostre alene i magen, som høyresiden ikke bestrider at kvinner skal få bestemme over selv.

Hvis man bærer et sykt foster, et foster med utviklingsavvik eller mer enn ett foster, så har landets statsminister og helseminister høsten 2018 sagt at de ønsker å endre loven slik at kvinnen ikke lenger skal kunne velge selv om hun vil beholde det eller ei.

Vi har en statsminister i Norge, i 2018, som har sagt hun mener abortloven slik den står ikke lenger skal gjelde for kvinner i slike situasjoner. Konsekvensen av Erna Solbergs forslag er at kvinner kan bli tvunget til å bære frem syke barn.

Også innenfor uke 12 som til nå har hatt selvbestemt abort, vil Høyre innskrenke retten til abort for dem som bærer mer enn ett foster.

At konsekvensen for de ytterst, ytterst få som ber om fosterreduksjon kan føre til at de velger bort hele svangerskapet og føre til flere aborter, ser ikke ut til å bekymre statsministeren i likestillingslandet Norge overhodet.

Før i tiden ville en rik kvinne som havnet i «uløkka» kunne betale en ekte lege til å utføre et ulovlig abortinngrep, eller bli sendt trygt bort mens magen vokste. Velstående familier har alltid kunne skjule «skammen». En ugift, fattig kvinne ville havnet i kritisk situasjon, risikere alvorlig skade, død, utstøtelse og årevis med fordømmelse. Slik var det helt opp til Arbeiderbevegelsen sikret alle kvinner gjennom loven om selvbestemt abort. Det er bare 40 år siden.

Aborttallene var ikke særlige mye lavere på 60-tallet enn i dag, men etter loven kom var det ikke lenger bare rike kvinner som overlevde abort uten varig mén og skader.

Lover som den om selvbestemt abort, vil alltid være aller viktigst for de som trenger det mest. Det er de med svak økonomi og lite nettverk som risikerer og rammes mest om loven innskrenkes.

Velstående kvinner vil ikke rammes av endringene Erna ønsker seg. Folk som har penger kan reise til utlandet hvis det blir innstramninger. Som vanlig er det dem med dårligst råd som skal betale prisen for symbolpolitikk.

Sosialdemokratiet er en politisk retning som mer enn noen tar på alvor at trygge samfunn best skapes gjennom å sikre like rettigheter for de nederst og øverst ved bordet. Om det er til skolegang eller helsehjelp. Alle har like rettigheter.

Politiske beslutninger som tas basert på følelser og synsing gir grobunn til det skjeve og det urettferdige. Politisk beslutninger tatt på prinsipielt og rasjonelt grunnlag skaper trygghet, likhet og forutsigbarhet. For alle.

Man kan ikke gi noen «litt rett» til å bestemme over kroppen vår uten at vi taper den samme retten til å bestemme selv. Vi i Arbeiderpartiet kan forsikre alle kvinner om at vi for alltid vil kjempe for at det er du, og bare du, som skal bestemme over din egen kropp.