Foto: Roar Hagen

Erna tapte, fornuften vant

MENINGER

Høyre og Erna Solberg strittet imot, men til slutt var løpet kjørt for stortingspresident Olemic Thommessen.

leder
Publisert: Oppdatert: 08.03.18 18:22

Det kunne ikke holde for Olemic Thommessen. Byggeskandalen på Stortinget er så stor, så kostbar og så gjennomsyret av udugelighet at den var nødt til å få politiske konsekvenser. Det eneste som kunne gjort den verre var at et politisk flertall nektet å innse det.

Eller, flertall er kanskje ikke dekkende, inntrykket fra denne saken er at det er få som mener det var rimelig at stortingspresidenten kunne bli sittende. Men de få hadde stor politisk makt. Thommessens viktigste støttespiller gjennom hele prosessen har vært statsminister og Høyre-leder Erna Solberg. Hans avgang er i strid med hennes ønske. Det er verdt å merke seg.

Allerede i fjor burde Thommessens dager i presidentstolen vært talte. Riksrevisjonen og en samlet kontroll- og konstitusjonskomité kom i juni med flengende kritikk av hans rolle i byggesaken. Informasjon om byggeprosjektet ble trenert, den aktive kontrollen med saken som en president burde hatt var nærmest fraværende.

I år har skandalen økt i omfang. Nye gigantoverskridelser har kommet, men informasjonen om dem har brukt lang tid på å nå Stortinget. Proppen i systemet har vært en stortingspresident som halsstarrig har nektet å ta det ansvaret som følger med vervet. Han har nektet i smått og stort, og skjøvet alt og alle foran seg. Helt til i dag, da det ikke gikk lenger.

Da det nye Stortinget trådte sammen i høst tok alle partiene med unntak av Høyre dette på alvor, og byttet ut sine medlemmer i presidentskapet. Thommessen ble rolig sittende, vel vitende om at Erna Solberg selv hadde gått offentlig ut og sagt at hun ikke så noen grunn til at han burde trekke seg. Høyre var dermed satt sjakk matt.

KrF innså til slutt alvoret i situasjonen, forsto hvor ødeleggende saken var for tilliten til Stortinget og politikken som helhet, og meddelte at partiet ikke lenger hadde tillit til presidenten. Da var løpet kjørt, og han måtte gå av. Vel å merke mot sin egen vilje, og så vidt vi forstår også mot Høyres vilje. Han og Høyre ble tvunget til retrett.

Byggeskandalen er et tragisk kapittel i norsk politisk historie i seg selv. Men Høyres og Erna Solbergs utrettelige innsats for at den ikke skulle få noen konsekvens for den hadde det øverste formelle ansvaret har gjort den ekstra tragisk. I historiebøkene bør det komme tydelig frem at partiet Høyre, som preker økonomisk ansvarlighet og med hard hånd tvinger embetsverk og etater til å effektivisere og spare, ikke opererer med de samme standarder for seg selv som det krever av andre.

Her kan du lese mer om