Norges diplomatiske prestasjon
Norge har ikke hatt noen enkel periode som medlem i FNs sikkerhetsråd. Men de har gjort hva de kan for å hjelpe med å lose FN gjennom et av de verste årene etter den kalde krigen, og oppnådde flere meningsfylte bragder på veien.
Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.RICHARD GOWAN, UN Director i International Crisis Group
I likhet med gode venner, presterer gode diplomater best når du trenger dem i krisetid.
Norges representanter i FN har måttet takle et skred av alvorlige kriser i løpet av perioden deres i Sikkerhetsrådet de to siste årene.
Ambassadør Mona Juul og kollegene hennes kan ta æren av å ha gjort det beste ut av den verste jobben.
Da Norge ble med i Sikkerhetsrådet i januar 2021, så det ut som en mulighet for å styrke det internasjonale diplomatiet. Etter fire år med amerikanske president Trumps enveiskjøring, lovet den påtroppende Biden-administrasjonen å satse på ny på FN.
Likevel fikk ikke Norge og deres allierte i Sikkerhetsrådet like stort armslag for ambisiøse nysatsinger som de muligens ønsket seg. I stedet endte de opp med å bale med en hel serie av kriser i 2021, inkludert et kupp i Myanmar, krig i Etiopia og Talibans seier i Afghanistan.
Disse viste seg å bli opptakt til en enda større utfordring: Russlands totalangrep på Ukraina.
Ukraina har overskygget diplomatiet i New York siden februar 2022. Sikkerhetsrådet har diskutert krigen omtrent femti ganger. Men Russland har forutsigelig nok benyttet vetoretten til å blokkere enhver kritikk av sine handlinger.
Dette fikk Sikkerhetsrådet til å se svekket ut. I sin tale til FN fra Kyiv i april, foreslo den ukrainske presidenten, Volodymyr Zelenskyj, at organet burde oppløse seg selv hvis det ikke klarte å straffe Moskva.
Dette kaoset var ikke akkurat hva Norge så for seg å hanskes med da det ville inn i Sikkerhetsrådet.
Men norske diplomater tilpasset seg den grimme situasjonen utmerket, og spilte en viktig rolle i å sørge for at Sikkerhetsrådet fortsatte arbeidet med andre kriser, til tross for de store splittelsene omkring Ukraina.
I mars geleidet Norge en resolusjon gjennom Sikkerhetsrådet, som skisserte nytt grunnlag for FN-tjenestefolks tilstedeværelse i Afghanistan, og å jobbe med Taliban for å lette afghanernes lidelser.
I juli utarbeidet Norge og Irland et kompromiss med Russland for å tillate hjelpeorganisasjoner å fortsette å sende mat og andre viktige forsyninger til sivile i opprørskontrollerte nordvest-Syria.
Til tross for at disse ble overskygget av den geopolitiske krisen i Ukraina, var disse like fullt viktige humanitære fremskritt.
FN anslår at de og deres samarbeidspartnere ytet hjelp til over 20 millioner afghanere i fjor. Det beregnet også at mer enn fire millioner personer sitter fast i nordvest-Syria. Hadde ikke Sikkerhetsrådet blitt enige om betingelsene for å hjelpe dem, kunne hjelpeforsyninger blitt redusert med to tredjedeler.
EU kan hindre Balkan-krig
Ikke alle avtalene som Norge fikk i stand var perfekte. De måtte kompromisse om for eksempel nordvest-Syria. I juli presset Irland og Norge på for at Sikkerhetsrådet skulle godkjenne hjelpeforsyninger for ett år. Russland ville bare gå med på seks måneder. Hjelpepersonell uroet seg for at de kanskje kom til å måtte stanse operasjoner midt på vinteren.
Heldigvis har Norge i stillhet, de siste seks månedene, lagt press på Russland for å si ja til å utvide hjelpemandatet frem til sommeren. Sist uke så russerne ut til, helt uten fanfare, å ha gått med på dette, selv om Sikkerhetsrådet ikke vil bekrefte utvidelsen før neste uke.
Å få på plass avtaler som disse har fordret pragmatisk diplomati. Norge har måtte samarbeidet med ikke bare USA og deres allierte i Sikkerhetsrådet, men også med Kina og Russland.
Oslo fant ut tidlig i sin Sikkerhetsråds-periode at de ikke alltid kunne stole på sine sedvanlige diplomatiske samarbeidspartnere for å lande avtaler i FN. I mai 2021, under et oppbluss av voldshandlinger mellom israelere og palestinere, ledet Norge en innsats for å utforme en erklæring fra Sikkerhetsrådet som anmodet om ro. Men Biden-administrasjonen, i sin iver etter å forsvare Israel, blokkerte forslaget gjentatte ganger.
Til kontrast oppfordret Kina – som for bare litt mer enn et tiår siden frøs relasjonen med Oslo på grunn av tildelingen av Nobels fredspris til Liu Xiabao – Norge til å innta lederskapet i diskusjonene om Israel-Palestina-konflikten.
Kineserne forsøkte også å hjelpe nordmennene med å få i havn resolusjonen om Afghanistan i fjor, ved å lobbe mot Russland for at de ikke skulle blokkere forslaget på grunn av uenighetene om Ukraina.
Det virker kanskje overraskende at Norge og Kina klarte å finne såpass felles grunn i FN – men Sikkerhetsråd-diplomati innebærer å samarbeide med stater med svært forskjellige interesser.
Norge gjorde et poeng ut av å samarbeide tett med ikke-vestlige sikkerhetsrådsmedlemmer i løpet av sin periode, for eksempel samarbeid med Ghana om en resolusjon om å bekjempe piratvirksomhet ved Vest-Afrikas kyst.
Dette fokuset på problemer utenfor Europas nabolag var spesielt viktig når den russisk-ukrainske krigen utgjorde bakteppet, siden mange afrikanske, asiatiske og latinamerikanske diplomater surmulte om at mange andre europeere var for opphengte i å kritisere Russland, mens de ignorerte problemer andre steder.
Zelenskyj til FN: – Åpenbar forbrytelse mot menneskeheten
Muligens har Norges viktigste avtalebidrag vært med Russland, først og fremst om Syria, til tross for konstant økende spenning knyttet til Ukraina. Delvis takket være denne innsatsen har Sikkerhetsrådet forblitt et av få steder hvor Moskva og Vesten har vært i stand til å fortsette å inngå avtaler med hverandre med krigen som bakteppe.
Dette kan ikke dekke over faktum at Sikkerhetsrådet har vært til liten nytte i å løse Ukraina-krisen, utenom som en ring hvor vestlige og russiske diplomater utveksler stikk til hverandre. Norge forsøkte faktisk å forbedre diplomatiet ved å få Sikkerhetsrådet til å samles om en veldig kort erklæring i mai, som takket FNs generalsekretær for hans humanitære innsats i Ukraina. Denne gesten gikk raskt i glemmeboken.
Men faktum at Sikkerhetsrådet har klart å fortsette å komme til enighet om måter å hjelpe utsatte folk andre steder – ikke minst i Afghanistan og Syria – er verdt å feire.
Norge har antagelig ikke hatt noen enkel periode i Sikkerhetsrådet. Men de har gjort hva de kan for å hjelpe med å lose FN gjennom et av de verste årene etter Den kalde krigen, og oppnådde flere meningsfylte bragder på veien.
Det er en diplomatisk prestasjon som fortjener respekt.
(Oversatt fra engelsk av Sian O’Hara.)
