Maktens avmakt

MENINGER

Høyrekvinnene som kjempet og vant en viktig kamp for vern om abortloven på Høyres landsmøte, mistet grepet da de kom i regjering.

kommentar
Publisert:

Som mange andre skjønte jeg først ikke helt alt oppstyret rundt reservasjonsretten da debatten kom opp i fjor høst. Hadde det ikke fungert greit slik i flere år nå, at fastleger som hadde etiske betenkeligheter med å henvise til abort, henviste pasienten til en kollega i stedet?

Om legen av en eller annen grunn følte at han ble kvitt det moralske ansvaret bare henvisningen gikk innom et ekstra legekontor, kunne vel ikke det være så farlig, så lenge pasienten fikk behandlingen hun hadde krav på etter norsk lov?

Jeg skjønte at saken var mer komplisert enn som så etter å ha hørt bloggeren Susanne Kaluza og gynekologen Gro Nylander på «Debatten» på NRK1. Men det var forholdene på mitt gamle studiested i Bø i Telemark, som avgjorde saken.

Ved Bø legesenter nekter tre av legene å henvise til abort, mens to av dem også nekter å sette inn spiral. Bø har rundt 1600 studenter, pasientlistene er fulle og det er ifølge NRK ikke mulig å bytte fastlege i kommunen.

Kvinner og jenter som kommer dit for å få hjelp med medisinsk behandling, en behandling som vil være avgjørende for hvordan de planlegger og lever sine liv, risikerer å bli møtt av leger som har reservert seg mot å gi dem denne hjelpen.

Helseminister Bent Høie var raskt ute da nyheten om forholdene i Bø ble kjent, og satte ned foten: Reservasjonsretten skal bare gjelde når det kommer til å henvise aborter.

Og det lovforslaget regjeringen sendte ut på høring forleden er så fylt opp og pyntet med «hvisomatte» og «dersomatte» at den ser mer ut som høyttenking fra en programkomite, enn som et lovforslag. Kommunen må godkjenne reservasjonsretten, det må innhentes skriftlige garantier fra kolleger, alle pasienter skal informeres aktivt om legenes ståsted, etc.. Man kan spørre seg hvem som har kapasitet til å etterse at alle disse nye trafikkreglene blir fulgt.

Og uansett hvor mange blinklys og fareskilt reservasjonsretten utstyres med, er den fortsatt en helt håpløs forordning.

For loven er en indirekte oppfordring til den type aktivisme mot abortloven som vi ser i Bø. Noen setter den moralske grensen ved henvisningen til abort. Noen ved å sette inn spiral. Og ifølge en undersøkelse Aftenposten har foretatt er det fastleger i Norge i dag som heller ikke vil skrive ut p-piller. Hva gjør vi når leger som er skeptiske til vaksiner begynner å ville reservere seg? Er deres reservasjoner mindre moralsk verdt enn de legene som ikke vil henvise til abort?

Det eneste rasjonelle er selvfølgelig å si at alle som inngår i fastlegeordningen som er fastsatt av staten, må forholde seg til de lovene staten gir, og å gi norske pasienter det tilbudet de har krav på ifølge norsk lov. Pasientens medisinske rettigheter står tross alt over legenes rett til å delta i fastlegeordningen.

Leger som har moralske problemer med dette trenger ikke å gjøre noe større offer for sin overbevisning enn å tre ut og drive praksis uten denne drahjelpen. Det er menneskerett å få følge sin egen overbevisning, men ikke å bli servert pasienter på sølvfat.

Da helseminister Høie ledet programkomiteen i Høyre som prøvde å forandre abortloven i restriktiv retning, gikk han på et sviende nederlag mye takket være aktiv motstand fra sterke medlemmer i Høyres kvinneforum som Astrid Nøklebye Heiberg, Julie Brodtkorb og Heidi Nordby Lunde.

- Er dette mitt Høyre, er det mine politiske venner som vil gå inn i den nye blå virkeligheten med mindre støtte til kvinnene i sitt livs vanskeligste valg, spurte ordfører i Bergen, Trude Drevland.

Medlemmene i Høyres kvinneforum har mer makt i dag enn de hadde da. Brodtkorb er statsministerens nærmeste medarbeider. Nøklebye Heiberg er statssekretær i Helsedepartementet, hvor reservasjonsretten kommer fra. Brodtkorb hevder sogar i dagens intervju med VG at den nåværende ordningen er et overgrep mot kvinner, som om reservasjonsretten skal innføres for pasientens, og ikke legens skyld.

Slik forandrer politisk tale seg fra oposisjon til posisjon. Men hva skal man med makt og posisjoner når man ikke kan bruke den?