NORMALISERING: – Det beste man kan gjøre er å behandle Sverigedemokraterna som alle andre partier av den enkle grunn at det er det man gjør i demokratier. Det eneste som kan minske oppslutningen om SD er å møte dem med gode motargumenter på sakene som er viktige for velgerne deres, skriver Ketil Raknes. Foto:Anders Wiklund/ Tt,NTB scanpix

Debatt

Kronikk: Folkhemspopulismen

I dagens Sverige er det den politiske eliten, ikke folk flest, som
trenger hjelp. Sverige bør se til Norge og Danmark for å få hjelp til å håndtere den høyrepopulistiske utfordringen.

Ketil Raknes, høyskolelektor, Markedshøyskolen, forfatter av boken «Høyrepopulismens hemmeligheter».

Nylig kom jeg i snakk med en svensk professor, og samtalen kom raskt over på valget i Sverige. Noe overraskende sa han uoppfordret at han skulle stemme på Sverigedemokraterna. Da jeg ba han om å utdype det sa han at han var positiv til innvandrere, men han kunne ikke lenger leve med at det ikke var mulig å føre en åpen debatt om innvandringens nivå og konsekvenser.

Han karakteriserte de etablerte partiene som «helt galna» og erkjente at hans stemme var en ren proteststemme og ingen omfavnelse av alt Sverigedemokraterna sto for. Samtalen fikk meg til å tenke på hva som har skjedd i et land der moderate akademikere stemmer på et parti som stadig blir avslørt for å ha nynazister og rasister i egne rekker?

Reaksjonær nasjonalisme

Ketil Raknes. Foto: ,

Hvis man skal forsøke å forstå den voldsomme reaksjonen i Sverige på Sverigdedemokraternas vekst finnes den beste forklaringen i det ulike synet Sverige og Norge har på nasjonalisme og elitens plass i samfunnet. I norsk historie er nasjonalisme en positiv kraft knyttet til demokrati og nasjonal frigjøring. I Norge var det det liberalerne i Venstre som drev frem den nasjonale frigjøringen og fremveksten av parlamentarismen mens Høyre klamret seg til unionen med Sverige og forsøkte å bremse demokratiseringen.

I Sverige var det motsatt. Her fantes det aldri en liberal nasjonalisme. Nasjonalismen ble en reaksjonær og antidemokratisk kraft knyttet til det ytterste høyre. Svensk nasjonalisme ble tidlig knyttet til den konservative høyresiden som drømte om å gjenopprette Sveriges imperiale fortid, verne om kongehuset og bremse demokratiets utvikling. I mellomkrigstiden flommet svensk høyreside over av beundring for fascistiske diktatorer som Franco og Mussolini.

Den sterke koblingen mellom nasjonalisme og fascisme er godt illustrert i Bjørn Afzelius' 80-tallsslager «Svarta Gänget». Den gangen var det Moderaterna som hadde rollen som fascister med slips: «Då var dom kompis med fascisterna. Då var dom bundis med nazisterna/Nå går dom själva på gatorna. Nu vil dom kallas Moderatorna.»

Forskjellen i synet på nasjonalisme ser man på bunadens status i Norge og Sverige. I Norge er bunaden allemannseie og under unionsstriden med Sverige var bunaden et uttrykk for norsk selvstendighet. I Sverige er bunaden forebeholdt særinger i folkedansmiljøet og er så lite utbredt at Sverigedemokraterna kunne utnytte det til å skape politisk ramaskrik da hele riksdagsgruppen stilte i bunad under åpningen av Riksdagen i 2010. I Norge er det vanlig at folk fra alle partier stiller i bunad på Stortingets åpning. I 2013 vakte stortingspresidenten oppsikt med en fargerik folkedrakt fra 1700-tallet ingen hadde sett før som han selv mente understreket «det kulturelle mangfoldet blant de folkevalgte.»

Svenskenes mange bomskudd

Avgrunnen mellom Norge og Sverige i synet på nasjonalisme hovedgrunnen til at svenske kommentatorer ofte bommer grovt på analyser av norske forhold. De siste årene har vi fått høre at det kan være en kobling mellom den norske fascinasjonen for langrenn og hang til å støtte fascistisk tankegods. Aftonbladets Martin Aagård har lansert teorien om at nynorsk er et «oppfunnet språk» som først og fremst har blitt brukt til ekstremnasjonalistisk agitasjon. Og historikeren Henrik Arnstad mener Norge er på vei inn i et fascistisk mørke etter Frp kom i regjering.

Norge skiller seg også skarpt fra Sverige i synet på elitens plass i samfunnet. I Norge står den antielitistiske tradisjonen sterkt og eliten er vant til å bli påført nederlag fra et gjenstridig folk. Lenge før Sverigdemokraterna tok ble store påpekte samfunnsforskere at Sverige var unntakslandet i Norden når det gjelder debattklima og konkret politikk på innvandringsfeltet. Sverige har sett på seg selv som «multikulturalismens flaggskip i Norden» og debatten om innvandring og integrering har hatt «autoritære anstrøk» der «målet er å instruere befolkningen i toleranse». Forskerne konkluderte profetisk med at «på sikt kan dette gi seg uttrykk i motsetninger mellom elite og befolkning».

Et typisk eksempel er Expressens forside dagen etter valget som er helt svart med teksten «I går stemte 781 720 svensker SD». Forsiden minnet mistenkelig om Daily Mirrors forside etter at Bush ble gjenvalgt i 2004, der det sto: «How can 59,054,087 people be so dumb? » Aftonbladet lederartikkel etter valget drar den enda lenger, og mener Sverige snart står overfor fascistisk maktovertakelse hvis ikke folk tar seg sammen.

Ingen overraskelse

Det er denne kombinasjonen av sterk fordømmelse alt nasjonalistisk tankegods og ekstrem elitekontroll i den offentlige debatten som har skapt det politiske klimaet som Sverigedemokraterna trives i. Når vi samtidig vet at svenskene lenge har vært like innvandringsskeptiske som nordmenn og dansker, så er det ingen overraskelse at alt som finnes av innvandringskritiske røster samler seg rundt Sverigedemokraterna. Sverigedemokraterna tjener også stort på at de reelle problemene på innvandrings- og integreringsfeltet hoper seg opp. Sverige har mye større problemer enn Norge knyttet til økt kriminalitet og ghettoifisering av de store byområdene, og i enkelte områder er arbeidsledigheten blant innvandrere mellom 60 og 85 prosent. Sverige scorer også svakest av alle OECD-land når det gjelder integrering av innvandrere på arbeidsmarkedet.

I stedet for å skjelle ut Norge og Danmark for å ta «fascistene inn i varmen» bør Sverige se til Norge og Danmark for å få hjelp til å håndtere den høyrepopulistiske utfordringen. Svaret er ganske enkelt. Erkjenn at dere som alle andre europeiske land har et fått et stort innvandringskritisk parti som er demokratisk og ikke-voldelig.

Det beste man kan gjøre er å behandle Sverigedemokraterna som alle andre partier av den enkle grunn at det er det man gjør i demokratier. Det eneste som kan minske oppslutningen om SD er å møte dem med gode motargumenter på sakene som er viktige for velgerne deres.

Her kan du lese mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder