Kommentar

Grunnlov for idioter

Av Hanne Skartveit

Grunnloven vår er garantien for at selv idioter kan styre Norge uten at landet vårt blir ødelagt.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over seks år gammel

Grunnloven handler om å bygge et vern mot menneskene skrøpelighet. I bunnen av dette ligger erkjennelsen av at det ikke finnes perfekte mennesker eller perfekte ledere. Vi trenger systemer og institusjoner som kan kontrollere dem som sitter med makten.

Det er sant at makt korrumperer - og at absolutt makt korrumperer absolutt. Men noen må ha makt i et samfunn. Og skal noe bli gjort, må noen ha stor makt. Samtidig må disse lederne tøyles og bremses. Svaret er å roe ned. Ting skal ta tid i et demokratisk samfunn. Våre ledere kan ikke som eneherskeren bestemme seg brått, og diktere sine undersåtter - uten å lytte til motforestillinger.

Tanken bak vår styreform er ikke bare å la flertallet bestemme, men også å beskytte mindretallet. Flertallets tyranni er ikke mer sympatisk enn eneherskerens arroganse. Grunnloven skal verne borgerne mot staten, mot overmakten. Særlig Høyesterett har en nøkkelrolle her, som grunnlovens vokter. Derfor er det så alvorlig at ingen lenger søker på ledige dommerstillinger i Høyesterett.

Det endelige oppgjøret

I morgen starter den offisielle feiringen av 200-årsjubileet av Grunnloven. 16. februar 1814 møttes danskeprins Christian Frederik og norske stormenn på Eidsvoll. Her vedtok de å kalle sammen en riksforsamling som skulle gi landet en grunnlov.

På Eidsvoll i 1814 tok Norge sitt endelige oppgjør med den eneveldige kongemakten. Prins Christian Fredrik forsto at han måtte velges av folkets representanter dersom han skulle bli norsk konge. Det holdt ikke å være tronarving. Med det ble makten lagt hos folket. Hele det politiske rammeverket ble forandret.

Noe av det viktigste Eidsvollsfedrene gjorde, var nettopp å gi enkeltmennesket rettigheter. De hentet inspirasjon ute i verden, særlig fra USA og Frankrike. Her rådet et nytt og revolusjonerende syn på borgernes rolle i samfunnet, på menneskerettigheter og fordeling av makt.

Interessant nok kan de rette begrensningene i flertallets makt bidra til et mer demokratisk samfunn. Det ligger mange slike begrensninger vår grunnlov. For eksempel er det både tidkrevende og vanskelig å forandre noe som helst i selve Grunnloven. Grunnlovsfedrene på Eidsvoll sørget for å gi den en ekstra sterk beskyttelse mot brå kast i folkemeningen.

Uløselige konflikter

Grunnloven er også et forsøk på å løse de nærmest uløselige konfliktene i et samfunn. Full frihet for alle, alltid, er en umulighet. Spenningsforholdet mellom frihet og likhet er en av de evige konfliktene. Vi ser det når den private eiendomsretten kommer i konflikt med fellesskapets behov for å bygge en vei eller en ny flyplass. Eller når ytringer rammer andre mennesker på uforsvarlig vis. Eller når foreldre påberoper seg religionsfriheten fordi de ønsker å nekte sine barn blodoverføring.

Nobelprisvinner Amartya Sen definerer demokrati som offentlig debatt, eller som opplyst offentlig samtale. Vårt representative demokrati gir rom for mangfold og meningsbrytning. Norsk historie handler nettopp om ulike retninger som avløser hverandre, som korrigerer hverandres feilsteg og lanserer nye tanker og løsninger.

Det er den frie debatten som driver oss videre. Grunnlovsfedrene på Eidsvoll ga oss verdiene og idealene. Pressen spredte dem. Uten en fri presse dør den offentlige samtalen. Det er det frie ord som bærer demokratiet. Hverken grunnloven eller maktfordelingsprinsippet er noe verdt, hvis ikke borgerne kan kritisere makthaverne og si det de mener. Derfor er ytringsfriheten helt sentral.

USA og Norge

Ved inngangen til 1814 var Norge underlagt Danmark. Ved utgangen av året var vi i union med Sverige. I mellomtiden hadde vi gjort opprør mot alle. Et lite, fattig land grep muligheten som bød seg da stormaktene skulle gjøre opp etter Napoleonskrigen. Nordmennene erklærte seg frie og selvstendige, og vedtok en av den tidens mest liberale grunnlover.

Dermed gikk Norge inn i unionen med egen regjering, egen nasjonalforsamling og egen grunnlov. Det var ikke slik svenskene hadde sett for seg at de skulle overta Norge fra danskene. Vi ser tydelig at selv om grunnlovsfedrene på Eidsvoll i første omgang tapte kampen om norsk selvstendighet, så la de grunnlaget for en fredelig frigjøring fra Sverige knapt 100 år senere.

Vår grunnlov er i dag verdens nest eldste fungerende nedskrevne konstitusjon. Det forteller sitt om grunnlovsfedrenes evne til å se utover sin egen tid. Bare USAs grunnlov er eldre. I likhet med den norske, har også den amerikanske grunnloven overlevd alle sine ledere. Det har i grunnen gått ganske bra. Selv de gangene det har sittet idioter ved makten!

Hanne Skartveit er politisk redaktør i VG

Les også

  1. De som sloss for vår frihet

    Hvis vi ikke står opp mot ekstremistene, svikter vi våre modigeste og mest utsatte borgere.
  2. Dette har kostet 350 millioner kroner

    EIDSVOLL (VG) Til tross for en stor overraskelse underveis, som kunne gitt bråstopp for hele Eidsvoll-restaureringen, er…

Mer om

  1. Politikk
  2. Grunnlovsjubileet

Flere artikler

  1. VG mener: Endelig ny straffelov

  2. VG mener: Ingen folkeavstemning om innvandring

  3. VG mener: Systemer og språk folk forstår

  4. Hele Norge på 5:2-dietten

  5. VG mener: Statoil ute og hjemme

Fra andre aviser

  1. Høyre-bastioner vil tjene mest på vraking av formuesskatten

    Aftenposten
  2. Vil lære av svenskenes økonomi-glid

    Aftenposten
  3. - Kunnskapsministeren er feig

    Aftenposten
  4. Erna Solberg: Dette er ikke en rikingskatt

    Aftenposten
  5. Regjeringen vil lovfeste retten til sykehjemsplass

    Aftenposten
  6. Oslo Frp vil ha folkeavstemning om innvandring i 2015

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder