bilde

Foto:,

Kommentar

Rådgivning om ildgivning

Forsvaret står foran en stor omorganisering, der mye kan bli
lagt ned. Rundt om i Forsvaret krysser noen fingrene, mens andre knytter nevene.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Alle er enige om at vi trenger et nytt forsvar. Det vi har er ikke tilpasset den nye trusselen fra øst. Forsvaret av i dag er for tregt og for tynt. Det mangler noen avgjørende, moderne våpensystemer som luftvern og forsvar mot langtrekkende presisjonsvåpen à la cruise-missiler som vi kjenner fra krigene i Gaza eller amerikanske angrep i Irak eller andre steder.

Les også:Forsvarssjefen om sitt eget forsvar: Ikke godt nok

Helt sentrale våpen som ubåter er nedslitt, og må fornyes. Orion-flyene, som overvåker enorme havområder i nord, kan snart ikke fly lenger. Det mangler helikoptre, og det øves for lite i mange avdelinger. Dessuten er det for få mannskaper med nok trening til å bemanne skip eller fylle opp avdelinger med mennesker man kan sette inn i krig.

Russlands invasjon på Krim og fordekte krigføring i Ukraina, har utløst en ny kald krig. Norske militærstrateger frykter at Russland i en presset situasjon kan gå inn i Finnmark for å beskytte sine atomvåpen i nord. De russiske flyrutene ved et kjernefysisk angrep går over Nordpolen.

Strategene frykter også at russisk bruk av militærmakt i nord vil skje på en måte som ikke utløser den såkalte artikkel fem i NATO, den som sikrer at amerikanske og andre styrker kommer til Norge og går til krig hvis noen angriper oss.

Les også:NATO-Jens: Nå må Russland handle

De moderne russiske militæroperasjonene skjer så raskt at man kan etablere et nytt status quo på et par døgn, og da er det ikke sikkert at NATO utløser en storkrig for noen skarve hundre kvadratkilometer helt i alliansens ytterkant.

Slik det norske Forsvaret er i dag, klarer man neppe å hindre russerne i å besette et avgrenset stykke av Norge omtrent før NATOs 28 ambassadører har satt seg rundt møtebordet for å diskutere om man skal gå til krig.

Kronikk:Bør vi satse på forsvaret

Derfor skal Forsvaret fornyes. Det skal bli et forsvar som svært raskt kan svare på et angrep med såpass kraft at det ikke er tvil om at ethvert angrep på Norge, enten det skjer med fordekte operasjoner og små grønne menn, eller på en annen måte, vil utløse hele NATOs formidable militærapparat. Det handler om avskrekking.

Men skal denne mekanismen virke, må Forsvaret bli raskere, mer mobilt og få mer ildkraft ut av ressursene. Dessuten må man sørge for at de våpnene vi har ikke bli satt ut av spill før krigen er i gang.

Hvordan dette skal gjøres, har forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen fått oppgaven med å finne ut. I høst leverer han sitt fagmilitære råd til forsvarsministeren. Der skal han fortelle hvordan Forsvaret skal se ut i fremtiden, hvordan man skal få det til, og hva det koster. Prosessen med det fagmilitære rådet er i ferd med å avsluttes. Og rundt om i hele forsvarsmiljøet går det nå rykter om hva som skal legges ned og hva som skal selges. Det manøvreres politisk og det lekkes dokumenter og forslag i et betydelig omfang.

Den siste uken har det blitt presentert flere store lekkasjer på nettstedet aldrimer.no, som finansieres av flere norske shippingmillionærer og drives av frilansjournalisten Kjetil Stormark. Lekkasjene har utløst sinne og frustrasjon i forsvarsledelsen, og blir etter det jeg forstår nå etterforsket internt.

Det fagmilitære rådet Bruun-Hanssen vil anbefale kommer til å koste mer penger enn det Forsvaret ligger an til å få. Alle lederne i NATOs 28 land sa på toppmøtet i Wales i fjor at de forpliktet seg til å øke forsvarsbudsjettene slik at de kom opp mot to prosent av BNP på sikt. Men i et oppsiktsvekkende intervju i Forsvarets Forum sist uke, sa statsminister Erna Solberg at hun synes et slikt prosentmål var «tull».

Utover gigantsummene til det nye kampflyet F35, og de pengene som allerede er lovet til å kjøpe nye ubåter, kan Forsvaret neppe vente seg noen særlig tilførsel av friske penger. Skal Bruun-Hanssen gjøre noe nytt, må han avvikle noe gammelt.

Å avvikle noe i Forsvaret utløser alltid en innbitt motstand. Offiserer og ansatte er nært knyttet til akkurat sin gren og sitt sted i Forsvaret. Alliansene med lokalpolitikere og fylkesbenker på Stortinget er tette. Bare å legge ned en militærleir, utløser systematisk politisk motstand. Lekkasjene de siste ukene om avdelinger og baser som er vurdert nedlagt, har satt hele denne bevegelsen i gang. Lenge før forsvarssjefen har presentert sitt råd, er debatten i full fyr, og motstanden mot mange mulige nedleggelser mobilisert.

Etter det jeg erfarer kommer ikke det fagmilitære rådet til å snu opp ned på alt i Forsvaret. Det er snakk om å selge rundt ti prosent av dagens eiendoms- og anleggsmasse, og å gjøre om på cirka 20 prosent av dagens virksomhet. Forsvarssjefen legger heller opp til et råd som baserer seg på økte bevilgninger. Det tror jeg ikke han får. Den store spørsmålet blir derfor om det er det nye han foreslår som ikke blir noe av, eller om nedleggelsene blir mer omfattende?

Inntrykket er også at den politiske ledelsen og deler av Forsvarsdepartementet mener rådet fra Bruun-Hanssen kan bli for konservativt og lite drastisk. Det kan dermed ende med at den nye langtidsplanen som skal utarbeides etter rådet vil gå lenger i moderniseringen og omorganiseringen enn det forsvarssjefen foreslår. Det vil også være mer i pakt med regjeringen Solbergs iver etter dype reformer i offentlig sektor.

Et bikkjeslagsmål om ressursene blir det uansett.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder