regjeringens idrettsmodell handler om at folk er med, frivillig innsats, bredde og topp, og Inkludering skriver Anniken Huitfeld (Ap). Foto: Simen Grytøyr/VG

regjeringens idrettsmodell handler om at folk er med, frivillig innsats, bredde og topp, og Inkludering skriver Anniken Huitfeld (Ap). Foto: Simen Grytøyr/VG

Debatt

Den norske idrettsmodellen

I dag legger regjeringen fram en stortingsmelding om idrett. Den handler om det vi kaller «den norske idrettsmodellen». For det er spesielt det vi får til her i landet, skriver Anniken Huitfeldt.

ARTIKKELEN ER OVER SYV ÅR GAMMEL

Av Anniken Huitfeldt , kulturminister (Ap).

DEL & DELTA: Delta i diskusjonen nederst i artikkelen og del denne kronikken med dine venner på Facebook og Twitter.

Idrett er folkeeie i Norge. Nesten alle har vært innom den organiserte idretten i løpet av oppveksten. I noen årskull er de aller fleste av ungene med. Vi trener med enn noen gang før. Og vi opplever at store deler av befolkningen er medeiere når vi har store arrangementer, som ski-VM i fjor. Da stilte folk i skiløypene med flagg og bjeller og vi jublet sammen med Marit Bjørgen, Therese Johaug, Petter Nordthug og de andre.

Vår idrettsmodell handler om fire ting:

1) Folk er med. Det er over to millioner medlemskap i norske idrettslag. Når over 80 prosent av barn som vokser opp i Norge har vært innom idretten forteller det mye om hvor viktig idretten er som oppvekstarena og premissleverandør.

2)Frivillig innsats. De fleste av lagene våre drives av foreldre og andre som stiller opp på frivillig basis for egne og andres unger.

3) Bredde og topp. Breddeidretten gir trening, glede og felleskap for mange. Samtidig er det breddeidretten som gir grunnlaget for toppidretten vår. Når Norge på tross av lavt folketall klarer å hevde seg så godt internasjonalt er det nettopp fordi vi har en idrettsbevegelse som er opptatt både av å rekruttere bredt og dyrke talentene.

4) Inkludering. Norge er et forbilde internasjonalt i forhold til hvordan funksjonsfriske og funksjonshemmede er likestilt i idretten. Alle anlegg som mottar spillemidler har universell utforming og toppfolka våre trener til OL og Paralympics side om side på Toppidrettsenteret.

Fellesskap og glede

Vårt mål er at alle som ønsker det skal kunne drive med idrett. Det er et av de viktigste budskapene i den nye stortingsmeldingen. Da trenger vi anlegg og tilrettelegging. Den organiserte idretten skal være for de som er med fordi det er fellesskap og glede og de som virkelig ønsker å strekke seg og prestere på banen. Jeg har sagt noen ganger at det er i bredden vi når toppen.

Vår modell, der unger får være unger og idrett lek, mestring og utfordring, har vist seg å være en suksessoppskrift for å få fram talentene og folk som kan hevde seg på toppnivå. Det så vi senest i går på Bislett Games, der våre folk, som Andreas Thorkildsen og Ezine Okparebo, kjempet mot verdenseliten. BUL-utøver Okparebo dro i land en imponerende seier på 100-meteren. Sterke lokale klubber og en god kultur i idretten er viktig for å få til dette.

Lange ventelister

Vi har en arbeidsdeling mellom stat og idrettsbevegelsen, der de leverer aktivitet og vi bidrar med anleggsmidler gjennom inntektene fra spill i Norsk Tipping. Det økende gapet mellom mellom behovet for anlegg og tilgjengelige spillemidler til formålet har ført til et etterslep på anleggssiden. Det har gitt lange ventelister og redusert utbetaling.

På landsmøtet til Arbeiderpartiet i fjor ble det vedtatt at vi ville endre tippenøkkelen for å sørge for mer penger til idretten. I idrettsmeldingen foreslår vi at det skal utvikles en ny tippenøkkel med sikte på at spilleoverskuddet skal fordeles med 64 prosent til idrettsformål, 18 prosent til kulturformål og 18 prosent til humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner.

Endringen vil gjennomføres gradvis etter beslutninger i det enkelte budsjettår. Det vil ikke bli mindre penger til kulturinstitusjonene men når dette innfases vil kulturen få denne støtten gjennom statsbudsjettet og ikke tippemidlene. Barne-og ungdomsarbeidet skal fortsatt finansieres over spillemidlene. En endret tippenøkkel vil bety mer penger til både til aktivitet innenfor idretten og kulturen.

Flere idrettsanlegg

I stortingsmeldingen «Den norske idrettsmodellen» foreslås flere tiltak for å få flere anlegg, særlig i pressområdene. Vi ser at det er en skjevfordeling på eksisterende idrettsanlegg i forhold til folketall, der det gjennomgående er lavest i fylkene rundt Oslofjorden. Særlig i storbyene og i områder med stor tilflytning er det mangel på anlegg, noe som gjør at unger enkelte steder må stå på venteliste for å komme med på fotballaget eller i turngruppa.

Regjeringens mål

Forutsatt en endring av tippenøkkelen vil regjeringen:

a) Bygge flere idrettsanlegg, særlig innenfor pressområder, befolkningstette områder og storbyer

b) Styrke satsingen på lokale lag og foreninger gjennom at inntil 12,5 prosent av overskuddet fra Norsk Tipping AS til idrettsformål anvendes til tilskuddsordningen

c) Prioritere idrettstilbudet til ungdom både i form av lavterskel- og ikke konkurransebaserte aktiviteter og gjennom tilrettelegging for en utviklingsorientert ungdomsidrett

d) Styrke tilskuddet til barneidrett for å opprettholde et omfattende og kvalitativt godt aktivitetstilbud for denne målgruppen

e) Legge bedre til rette for at personer med nedsatt funksjonsevne kan drive idrett på topp- og breddenivå

f) Styrke tilskuddet til toppidretten og sørge for at den drives innenfor faglige og etisk forsvarlige rammer

Fysisk inaktivitet

Idrett er viktig i seg selv, men har også en klar merverdi fra et helseperspektiv. Vi er nå i den spesielle situasjonen at folk trener mer enn noen gang, men beveger seg mindre enn noen gang. Fysisk inaktivitet er et voksende samfunnsproblem.

Det er i første rekke en mer stillesittende hverdag som er årsaken til at kun 20 prosent av befolkningen oppfyller myndighetenes anbefalinger om daglig fysisk aktivitet. Samtidig har andelen som oppgir at de trener eller mosjonerer regelmessig aldri vært høyere enn i dag. Idrett, trening og mosjon er derfor et vesentlig bidrag for å nå nasjonale helsepolitiske mål.

Det vil være et mål for den statlige idrettspolitikken å legge til rette for at personer som i dag er fysisk inaktive, kommer i gang med aktivitet. Sammen med barn, unge og funksjonshemmede er inaktive hovedmålgruppe for meldingen.

Breddeidrett

For selv om de fleste barn deltar, er det noen grupper som ikke er med. Kun 14 prosent av jenter med minoritetsbakgrunn deltar i den organiserte idretten. Det gjør at vi mister bredde, men det betyr også at vi går glipp av talenter og vinnere. På Bislet i går så vi hva vi kan gå glipp av om talenter som Ezine Okparebo ikke er med på laget. Idretten gjør en fantastisk jobb over hele landet med å få med ungene og sikre bredde. Vi skal støtte deres arbeid her.

Norge er en stolt idrettsnasjon. Vi har sterke tradisjoner og store ambisjoner. Idretten har en klar egenverdi, men også en rolle som samfunnsaktør på felt som folkehelse, inkludering og forebyggende arbeid blant barn. Når vi legger fram en idrettsmelding nå, så handler det om idrettens kjerneoppgaver: å legge til rette for at alle som ønsker det kan delta.

Vi ser at vi har store utfordringer, fra frafall i ungdomsidretten til lokallag som sliter med rekrutteringen av frivillige, men vi tror at den beste måten å møte dette på er å videreføre den norske idrettsmodellen med sine styrker og særtrekk.

Som sagt: Det er med bredden vi når toppen!

DEL & DELTA: Delta i diskusjonen nederst i artikkelen og del denne kronikken med dine venner på Facebook og Twitter.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder