En liten jente venter på mat i UNMISS-hovedkvarteret Tomping i Juba i Sør-Sudan. Alledere da ble det advart om at krisen kunne forverre seg. Foto: Rune Thomas Ege VG

Nei, de sulter ikke fordi de er for mange

20 millioner mennesker i Sør-Sudan og Øst-Afrika risikerer å sulte i hjel. Det finnes mange misoppfatninger om hvorfor det er slik.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

KJELL ERIK ØIE, generalsekretær i Plan International NorgeI Australia har Plan gjort en studie av hvordan folk omtaler den pågående sultkatastrofen i sosiale medier. Da fant vi ut av det er mange misoppfatninger som vi trenger å korrigere.De samme misoppfatningene har vi sett i Norge også. De kommer sjelden av hat eller ondskap; de skyldes som regel likegyldighet og dårlig informasjon. Her er noen nyttige motargumenter til deg som ønsker å snakke litt mer innsiktsfullt om hvorfor vi står på randen av den verste sultkatastrofen på 70 år:

1. Sult skyldes overbefolkning.

Sult er absolutt ikke et resultat av overbefolkning. Matvarekrisen i Øst-Afrika skyldes mange sammensatte tragedier som blant annet borgerkrig, økonomisk kollaps og mennesker som er drevet på flukt fra hjemmene sine på grunn av klimaendringer.

Når bønder må rømme fra jordene sine og søkte tilflukt i nabobyer og naboland, kan de ikke produsere den maten som regionen til vanlig er avhengig av. Poenget er ganske enkelt: Matvarekrisen er ikke et resultat av overbefolkning; den er et resultat av krig, vold og klimaendringer.Les også: De dør så langsomt

2. Det er alltid sult i Afrika, hvorfor skal jeg bry meg nå?

Det er langt fra sannheten at det alltid er sult i Afrika. Selv om vi er blitt vant til å se bilder av mennesker i nød, er det mange afrikanske land som er i rivende utvikling. Hungersnød er absolutt ikke et konstant problem.

I Sør-Sudan ble det tidligere i år erklært hungersnød. Blant kriteriene for å erklære hungersnød er at minst 30 prosent lider av akutt underernæring og at fire av 10.000 barn under fem år dør av sult hver dag. For å sette det i vår kontekst: I Norge er det rundt 300 000 barn under fem år. Hvis det ble erklært hungersnød i Norge, var det fordi mer enn 120 av barna døde hver dag.

Hungersnød er helt ekstremt og en relativt sjelden situasjon – så sjelden at det er seks år siden forrige gang det ble erklært hungersnød et sted i verden.

Vi burde bry oss fordi det er den rette tingen å gjøre. Hungersnød kan være vanskelig å forstå med mindre du har sett det med egne øyne. Det er ubeskrivelig å møte radmagre barn som desperat klamrer til livet. Vi har en forpliktelse til å hjelpe.Les også: Sult dreper langsomt og stille

3. Vi må ta vare på vårt eget land først.

Norge er blant verdens aller rikeste land. Vi lever i fred og er velorganiserte nok til å ta vare på vårt eget land og samtidig gi mer til de som trenger det i vanskeligstilte land.

Vi må ikke glemme at Norge også har mottatt bistand. Etter annen verdenskrig mottok Norge amerikansk Marshallhjelp til en verdi av 450 millioner dollar over fire år – mer enn 60 milliarder norske kroner etter dagens verdi. Marshallhjelpen var helt avgjørende for gjenreisningen av Norge etter krigen.

4. Å gi dem penger gjør dem bare avhengig av hjelp.

Å gi hjelp i en sultkatastrofe handler ikke bare om mat, drikke og medisiner der og da. En stor del av pengene som Plan og andre organisasjoner mottar til arbeidet i de sultrammede områdene, går også til langsiktig utvikling – som blant annet å opprettholde skolegang til barn, trygghet for sårbare jenter og opplæring til familier i ernæring. Pengene vil derfor også bidra til å forebygge fremtidige sultkatastrofer og begrense konsekvensene av dem.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!Kunnskap må trumfe myter

Å snu ryggen til mennesker når de er på sitt mest sårbare, vil i hvert fall ikke løse matvarekrisen. Vi hjelper med det vi kan, fordi vi mener det er det eneste riktige å gjøre.

De siste par ukene har elleve organisasjoner i Norge stått sammen om et felles initiativ for å kunne gi mer hjelp til sultrammede. Om du vil gi et bidrag til oss eller ikke, er et personlig valg. Men det er viktig at du gjør det valget basert på kunnskap – ikke på myter og misoppfatninger.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder