BEKYMRET: – Alle elever har rett til et forsvarlig og likeverdig skoletilbud i en inkluderende skole. Jeg er alvorlig bekymret for rettstilstanden til elever med rett til spesialundervisning, skriver barneombud Anne Lindboe. Foto: ROGER NEUMANN VG

Debatt

«Jeg kan ikke sitte stille og se på den behandlingen vi gir de elevene som trenger god undervisning mest.»

49.000 barn får spesialundervisning i skolen. Daglig brytes deres rettigheter. Det er på tide med en storstilt opprydding.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

ANNE LINDBOE, barneombud

Hvert år får Barneombudets kontor en rekke henvendelser fra elever og foreldre om mangelfull spesialundervisning. En gutt kom hjem med en helt tom perm etter ett år med spesialundervisning, en mamma fortalte om datteren som brukte viktig undervisningstid på å steke vafler. Ungdom forteller om lærere og assistenter som ikke har tro på at de kan lære, og om en skolehverdag preget av utrygghet, mobbing og få venner.

Det siste året har vi gjort et dypdykk i spesialundervisning. I rapporten «Uten mål og mening?» har vi intervjuet elever og foreldre, hatt innsyn i klagesaker, snakket med organisasjoner og gått gjennom relevant forskning for å se på hvordan denne undervisning foregår. Til sammen har vi sett på nærmere 100 saker. Og jeg er ikke mindre bekymret nå.

Rapporten viser at barn ikke får oppfylt sin rett til spesialundervisning. Vi ser hull i lovverk og svakheter i PP-tjenesten (pedagogisk psykologisk tjenesten) sitt arbeid med å sikre elever en god spesialundervisning. Vi finner lav kompetanse, og vi ser en maktesløshet i foreldrenes kamp mot skoler og kommuner som ikke oppfyller barnas rettigheter.

Det kan virke som det ikke er så viktig at barn lærer noe i spesialundervisningen. Barneombudets rapport forteller om lave forventninger til elever og elevers opplevelser av å få undervisning med ufaglærte lærere, å bli plassert i «oppbevaringsgrupper», og utestengt fra og krenket i det sosiale miljøet.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Jeg kan ikke sitte stille og se på den behandlingen vi gir de elevene som trenger god undervisning mest. Dårlig spesialundervisning påfører mange elever et læringstap som de aldri klarer å ta igjen, og elevene fratas dermed muligheter til videre utdanning og en plass i arbeids og samfunnsliv senere i livet.

Det er på høy tid med en storstilt opprydding i norsk spesialundervisning. Lovverket må skjerpes, virkemidler som sikrer elevenes rettigheter må på plass, PP-tjenesten må rustes opp i omfang og kompetanse slik at de kan følge opp elevene som trenger det, og kompetanse om spesialundervisning må økes på alle nivå.

Les også: Sanna Sarromaa – De uviktige barna

De fleste elever med dysleksi kan følge kompetansemålene i læreplanen, de trenger bare å lære på en litt annen måte enn andre elever. De må gis den muligheten. Barn med autisme kan lære å kommunisere, delta i samspill med andre elever, lære fag og mestre skolen, men de trenger å lære dette på en litt annen måte enn andre elever. De må gis denne muligheten. For noen barn med utviklingshemming kan skillet mellom god og dårlig undervisning være skillet mellom muligheten til å kunne klare seg selv eller ikke. God spesialundervisning kan være så uendelig viktig. Likevel er den dessverre langt i fra god nok.

Alle elever har rett til et forsvarlig og likeverdig skoletilbud i en inkluderende skole. Denne retten understrekes i FNs barnekonvensjon og i opplæringsloven. Jeg er alvorlig bekymret for rettstilstanden til elever med rett til spesialundervisning.

Vår rapport «Uten mål og mening?» viser at dagens spesialundervisning ikke sikrer elevenes rett til et forsvarlig og likeverdig opplæringstilbud. Den sikrer heller ikke deres rett til ikke-diskriminering.

Staten har heller ikke tilstrekkelige kontrollsystemer og virkemidler for å sikre og å sørge for at kommunene følger opp sine forpliktelser etter opplæringsloven og barnekonvensjonen. Vi har møtt foreldre og elever som har fått medhold i sin klage til fylkesmannen – uten at det blir bedre av den grunn. Dette er utmattende, og svært ødeleggende. Den største regningen er læringstapet, og den sitter barna igjen med.

Noen skoler og kommuner får det til. Det finnes eksempler på elever som trives på skolen og har godt utbytte av spesialundervisningen. Mulighetene for å lykkes i spesialundervisningen er stor. I dag blir mange av disse mulighetene ikke benyttet.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder