ØKO-KO: – Jon Georg Dales jordbruksmelding er enden på visa for vår målsetting om at vi skal ha 15 prosent økologisk mat i 2020, skriver Yngve Ekern. Foto: NTB Scanpix

En økologisk abort

«Et urealistisk mål», mener regjeringen, som nå vil skrote målet om mer økologisk mat. Her har landbruksministeren noe å lære fra uventet hold – fra kvinnebegevelsen og miljøbevegelsen.

VG Debatt
ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

YNGVE EKERN, matskribent

Vi har satt oss «hårete mål». I offentligheten er det mange ledere som brisker seg med dette begrepet.

Yngve Ekern.

Med høye og hårete målsettinger demonstrerer ledere at de er av den høye og mørke typen. Det viser stålvilje og framgangsmot. Og om de ikke skulle nå det oppsatte målet med det første, ja, så har de en stø og ambisiøs kurs å holde seg til likevel.

En slik leder er ikke Jon Georg Dale.

Landbruks- og matminister Dale har lagt fram en såkalt jordbruksmelding, som er en politisk retningsviser for hvordan norsk landbruk skal forsyne oss alle med mat. Den er blitt harvet over av bøndene. Den har sådd mistillit fordi den styrer mot nedleggelse av mange gårdsbruk. Den har høstet kritikk for overlate matproduksjonen til kortsiktig markedsliberalisme. Mer import av billig mat skal gjøre forbrukere – også kalt velgere – glade.

Ikke minst innebærer denne jordbruksmeldingen enden på visa for vår målsetting om at vi skal ha 15 prosent økologisk mat i 2020. Et mål for mer økologisk mat ble vedtatt av Stortinget første gang i 1999, og har utviklet seg som en skillingsvise:

I 1999 var ambisjonen å ha ti prosent økologisk innen 2010. I 2005 justerte politikerne våre andelen økologisk opp til 15 prosent og skrudde tidsinnstillingen til 2015. Siden er siktemerket på årstall gjort om til 2020.

Dale vil altså slå en strek over dette målet. Han vil ikke tilpasse kartet etter terrenget. Han vil hive hele kartet, med kompass og det hele.

I en tid der stadig flere er opptatt av maten vår, der små og store matskandaler gjør mange forbrukere urolige, er dette ikke bare historieløst. Det er unnvikende og direkte feigt lederskap.

Politiske målsetninger er nemlig akkurat det som ordene sier. Det er politiske målsetninger.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

De helsepolitiske målsetningene i Norge er for eksempel selvsagte, formulert av Helsedirektoratet: «Hele landets befolkning skal ha et likeverdig tilbud om helse- og omsorgstjenester uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon.» Får alle et likeverdig tilbud i virkeligheten? Nei, det kan og skal diskuteres. Men målet er klart definert.

Likestilling mellom kjønnene er en annen politisk målsetting.

Lik lønn for likt arbeid har vært et opplagt krav i mange år, men er ennå kun et mål i det fjerne. Fremdeles tjener kvinner 20 prosent mindre enn menn. Likevel er det innlysende for alle at vi skal strebe etter å nå målet.

Det var mange menn som klasket seg på lårene da myndighetene i 2003 satte seg som politisk mål at det i styrene i såkalte allmennaksjeselskaper skal være 40 prosent kvinneandel. Mange mente det var direkte latterlig.

Les også: – Det er ikke takket være deg, Jon Georg Dale!

I dag er dette måletfaktisk nådd. Så la oss spørre: Hvor hadde kvinnebevegelsen vært uten «urealistiske» mål? Hvor hadde den amerikanske borgerrettsbevegelsen vært uten Martin Luther Kings «drøm»?

Skal vi i samme slengen dumpe klima-målet til FN om å begrense oppvarmingen av kloden til to prosent? Det kan jo virke så «hårete» at vi bare bør barbere det vekk. Likevel snakker noen om nullutslipp som som et realistisk mål på flere områder.

Det er mål, og det er mening.

Det skal ikke gå den veien høna sparker, heller ikke når det gjelder politikken som påvirker maten vår. Virkeligheten er at det går rake veien mot at flere og flere av oss vil ha mer økologisk mat. Vi vil ha egg, vi vil ha melk, vi vil ha kjøtt og grønnsaker høstet på et bærekraftig vis. Vi vil ha mat som er sunn for egen kropp, som er bra for jorda og miljøet. God dyrevelferd på kjøpet? Ja takk!

Nå kappes kjedebutikkene om å være først, størst og best på økomat. Det er kanskje ikke fordi dagligvaregigantene har en helt særlig omsorg for et naturlig jordsmonn, er spesielt kritiske til sprøytemidler eller setter grisers mulighet for livsutfoldelse foran alt annet.

Mer sannsynlig er det at Meny, Rema 1000 og Coop har et proft apparat som registrerer folks ønsker, og at de innretter vareutvalget etter det, slik at det klinger lystig i kassaapparatene.

På samme måte kan politikere, i posisjon og opposisjon, vise en handlekraft som gir dem lystig inkassering i valgurnene. Før Stortingsvalget i høst er Dale blant dem som bør ta til seg at akkurat som mat, kan politiske utspill også tygges, og spyttes ut.

Men la oss et øyeblikkvirkelig være millimeter-realistiske her: Selvfølgelig er målsettingen om 15 økologisk, både som andel av landareal og av matvareomsetningen, helt og dundrende urealistisk. Faktum er at under fem prosent av arealet er økologisk i dag. Bare i underkant av to prosent av det totale salget av mat er økologisk.

Det er i dag. Og akkurat det er poenget. Vi snakker om framtiden. Og nå kan vi også snakke om «svenske tilstander», siden det er så populært.

I Sverige ligger andelen økologisk matforbruk på nesten åtte prosent. For en måned siden la regjeringen der i gården fram nye mål for økosamfunnet. Målet er nå at 30 prosent av landbruksarealene skal være økologisk innen 2030. Andelen økologisk mat i offentlig servering skal klemmes opp i 60 prosent. Skal det assosieres til hår, må vi her se for oss Pippi-fletter som står rett ut.

Les også: Yngve Ekern – Gambling med yoghurt

Økologisk matproduksjon bør ikke bare være tall og andeler. Økologisk jordbruk og annet jordbruk henger sammen og påvirker hverandre. I det vanlige jordbruket er teknologiske nyvinner, som også er mer klimavennlige, på frammarsj. Samtidig viser en rapport fra Bioforsk at økologisk landbruk har en spydspissfunksjon ved å påvirke det vanlige landbruket på områder som dyrevelferd, sprøytemidler, gjødsling, jord- og plantekultur.

Sikkert er det også at Riksrevisjonen i fjor kom med en rapport som på knusende vis påpekte at myndighetene til nå har gjort en elendig jobb for å komme i nærheten av å nå de økologiske målene. Ingen ting er gjort, ingen tiltak er satt inn.

Men det går framover likevel! Helt i slutten av mars, altså etter at Stortinget har behandlet forslaget om å droppe øko-målene, kommer Landbruksdirektoratet med nye tall som allerede er lekket ut i fagkretsene. De viser at øko-handelen i fjor økte med 25 prosent, til 2,5 milliarder kroner i omsetning. Det er paradoksalt at denne gode nyheten kommer etter at Dale vil tvinge gjennom en skroting av det optimistiske målet.

Dales jordbruksmelding, som skal behandles i Stortingets næringskomité før den kommer på bordet i selve Stortingssalen, er ingen fast hånd på rattet mot mer bærekraftig matproduksjon.

Det er som å høre en leder i Gutteklubben Grei for et tiår siden: «Nei, jenta mi. Dette maset om å få 40 prosent kvinner i styrerommene, det er helt virkelighetsfjernt. Så jeg tenker vi bare dropper det, jeg. Ikke sant, pus?»

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder