Foto: Illustrasjon: CHRISTIAN BOOM

Farlig med grunnleggende mistillit

MENINGER

Norge har vært harmonisk og snilt de siste tiårene. Nå kan det gå mot slutten.

Betalt innhold
kommentar
Publisert:

Utskjelling, mistro og skepsis preger deler av den offentlige debatten. Tonen er tøffere, karakteristikkene hardere og frontene mer uforsonlige. Stadig flere diskusjoner handler ikke lenger om hva som er den beste veien til et mål et stort flertall er enig om. Nå handler det om å beskylde hverandre for å ville ødelegge Norge slik vi kjenner det.

Harmonien og konsensusen som har preget Norge og norsk politisk debatt, er under press. Konflikt og steile fronter er mer effektivt i et politisk landskap som var blitt så harmonisk at folk var i ferd med å miste oversikt og interesse. Betydelige grupper vil heller ha bråk enn ro.

At norsk politikk får litt skarpere fronter og høyere temperatur, er bare positivt. Det skaper engasjement og blåser liv i debattene. Det gir også politikken en tettere tilknytning til folk og velgere, fordi mer står på spill.

I sosiale medier oppstår det grupper som ser ut til å nære en dyp skepsis mot andre gruppers hensikter, moral og godhet.

I Oslo er det en svært høy temperatur i debatten om bil i byen. Bortsett fra de grisete og alvorlige truslene mot MDGs byråd Lan Marie Nguyen Berg, er dette en god politisk debatt om konkrete ting.

Skal vi ha biler i sentrum eller ikke? Skal parkeringsplasser fjernes og bompenger økes, og hva vil da skje med byen? Engasjementet er stort, både i de politiske organene og blant folk. Bil diskuteres rundt spisebord, på Facebook og på arbeidsplasser – i bydelsutvalg, bystyresal og i mediene.

Noe lignende har vi sett i debatten om sammenslåingen av Troms og Finnmark. Et bredt folkelig engasjement om en sak med klare alternativer. Også her har det gått over stag for enkelte debattanter, og noen destruktive krefter har selvfølgelig forgiftet det hele med trusler. Men i sum tror jeg begge sakene egentlig viser en grunnleggende sunn interesse for politikkens innvirkning på livene vi lever. Og at det er temperaturen og de klare motsetningene som engasjerer.

Splid gir gevinst

Det er ikke dette som kan bli farlig. Farlig blir det først hvis Norge deles i grupper som har en grunnleggende mistillit til hverandre. Som ikke er uenige om saker, men som rett og slett er fiendtlig innstilt til hverandre. Der det ikke lenger handler om sak, men bare om «oss og dem».

Den norske modellen tåler ikke det. Hele vår måte å organisere samfunnet på er bygget på en grunnleggende idé om å gjøre ting sammen. At fordeling og prioriteringer skal være bra for en helhet som ser noenlunde lik ut for alle.

Den enigheten har alltid stukket dypere enn politisk motsetninger. Begge folkeavstemningene i Norge om EF og EU bød på dype, grunnleggende politiske motsetninger og et glødende engasjement hos mange. Da det sto på som verst, kunne det være vanskelig å tenke seg at disse motsetningene ikke skulle vare. Men Norge falt forbløffende fort til ro etterpå.

Nå er det tegn til at det bygges opp noen grunnleggende fronter mellom ulike grupper i Norge. Splid og motsetninger gir politisk gevinst for flere partier. Kompromissvilje og forståelse for den andre siden fremstår som svakt og vinglete.

Sylvi Listhaugs populisme eller Trygve Slagsvold Vedums norgeskart der by står mot land i en rekke saker, gir oppslutning og oppmerksomhet. På Facebook og i andre sosiale medier oppstår det grupper som ser ut til å nære en dyp og inderlig skepsis mot andre gruppers hensikter, moral og godhet.

Dårlige på klassekamp

Før krigen var Norge et delt samfunn der klassehatet var fremtredende. Arbeiderbevegelsen og borgerskapet hadde lite med hverandre å gjøre. De hadde til og med to forskjellige idrettsbevegelser, som nektet å konkurrere med hverandre.

Krigen og motstandsbevegelsen visket ut dette skillet. I tiden etter søkte de unge generasjonene på begge sider sammen for å bygge opp landet. Det ble en suksess, spesielt da oljepengene kom. Norge har i lang tid vært et harmonisk samfunn uten de dype, nærmest hatefulle motsetningene vi har sett i mange andre land.

Jeg tror det vil være en ulykke for Norge om vi mister dette. Vi er best når vi har det noenlunde greit sammen – krangling og klassekamp er vi ikke særlig bra på. Vi tåler mer friksjon og klarere motsetninger i konkrete politiske spørsmål, men vi bør huske at vi fungerer best når vi holder i hop.

Les flere kommentarer fra Frithjof Jacobsen:

Askeladden og det store skjermtrollet

Den sunne folkefesten

Den nye virkeligheten

Valgets hvaler

Julen tvinger oss til fysisk nærhet

Nærkontakt av trumpte grad

Tid er det nye statussymbolet

Oppsiktsvekkende lite USA-debatt

Gi oss tilbakemelding på denne artikkelen.Gi tilbakemelding!Gi tilbakemelding!

Vinn Gull i VG+

Dagens kode: GULL785

Send SMS med koden til 2424. Tjenesten koster 1 kr.

Ved å delta i konkurransen samtykker du til at vi kan kontakte deg på SMS med relevant informasjon om konkurransen «Finn Gull i VG». Les mer om konkurransen her »

Her kan du lese mer om