Kommentar

Da arvesølvet gikk på billigsalg

Javisst, er strøm blitt dyrt. Men i gamle dager kastet Norge kraftmilliarder på havet og ga bort resten til svenskene.

Publisert:

Det finnes folk som legger seg klokken seks for tiden, for å spare strøm. NRK melder om sjåfører som vil parkere el-bilen og gå over til diesel. Nordmenn er forståelig nok oppgitt over strømprisene.

Politikerne prøver å skylde på hverandre. Men de siste, fete kraftkablene til utlandet sørget Sp og Frp for. Ja ikke bare har de satt opp elavgiften, Frp har til og med vært i Brussel og lobbet for høyere strømpriser.

les også

Mener Erna ikke tar økte strømpriser på alvor: – Prøver å forskjønne situasjonen

Fordi dyr kraft betyr klingende mynt i statskassen. Nesten ingen vil tilbake til gamle dager, da vi «beholdt kraften selv».

I det planøkonomiske system vi hadde frem til 1990, var det politikerne som satte prisen, uavhengig av regn og kulde. Helt til en statsråd fra Sp fratok dem den makten.

les også

Analytiker: – Pristoppen trolig nådd for rekorddyr strømvinter

Historien om da kraften ble liberalisert i 1990 er en thriller. Oljeministeren som kjempet det gjennom var den gamle Hydro-direktøren Eivind Reiten (Sp) i Syse-regjeringen, godt hjulpet av en forskningssjef som het Øystein Olsen, i dag sentralbanksjef, Tormod Hermansen, senere Telenor-sjef, og en gjeng økonomer.

BI-historiker Lars Thue, som var imot liberaliseringen, beskriver en rask, fiendtlig overtakelse hvor kraftingeniørene ble utmanøvrert av ferske økonomer med nye, markedsvennlige ideer fra Chicago.

les også

Disse grepene kan du selv ta for å unngå skyhøye strømregninger

Krisebeskrivelsene i mediene hjalp også på. Den gangen var problemet kraftoverskudd og lav lønnsomhet. Og til tross for kraft i mengder, økte likevel prisene for folk flest. Strømmen kostet husholdningene i snitt 35,5 øre/kWt i 1988, uten moms. Det var dyrt.

Kraftkrevende industri derimot, var subsidiert og betalte noen få øre. Statkraftverkene gikk så dårlig at løsningen ble å lempe kostnadene over på vanlige folk.

les også

Rekordhøye strømpriser: Lysbakken vil dele ut ekstra bostøtte

Norge bygget ut mye mer kraft enn nødvendig for å ha nok i tørrår. Mange kraftverk hadde ekstreme overskridelser. Alta-striden kunne vært unngått. For samtidig som Norge tvang gjennom utbyggingen, rant kraftmilliarder på havet.

I 1990, for eksempel, kastet vi med dagens kraftpris fire milliarder kroner på havet (7,5 TWh) forbi turbiner som sto klare. Samme år eksporterte vi enormt med kraft til utlandet på billigsalg (16,4 TWh), mest til Sverige for 6 øre kilowattimen. Svenskene solgte straks vannkraften videre til danskene og finnene for en mye høyere pris.

Det oppsto et gråmarked for kraft. Avisene skrev om svenskene som slo av kjernekraften for å få nesten gratis vannkraft fra Norge.

En kolossal sløsing, ifølge SSB den gang. Selv om prisene burde gått ned, hindret det rigide prissystemet at de gjorde det.

les også

Vil ha omkamp på omstridt strømkabel til Skottland – får blankt nei

Først da vi fikk et fritt kraftmarked i 1991 gikk prisene ned for folk flest. Og det skulle bare mangle. Vi hadde overproduksjon.

Nå kunne selskapene selge til høyest mulig pris, forbrukerne etter hvert handle til lavest mulig pris. Det tok mange år før det lønte seg å investere i kraftutbygging igjen.

Det hjalp på at kraft ble en reell eksportvare.

Lenge før dette hadde vi riktig nok hatt kontakt med utlandet. Einar Gerhardsen fikk bygget den første kraftkabelen til Sverige i 1960. Begrunnelsen var forsyningssikkerhet. Folk i Finnmark tåler ikke strømstans i januar. Og det gjør ikke Hydro heller. Stopper smelteverksovnene stivner alt, hele fabrikken må kondemneres.

Norge klarte seg stort sett selv. Fra 1960 til 1990 hadde vi nettoimport i tre år, og nettoeksport i 28. Men Finansdepartementets Langtidsprogram 1970 så for seg utbygging av atomkraft og oljekraftverk i Norge på 80-tallet fordi det ville være billigere en vannkraft.

Spådommen slo ikke til. Men senere bygget vi noen svært dyre og unødvendige gasskraftverk som ikke ble brukt. I dag løser vi forsyningssikkerhet billigere, gjennom handel med utlandet.

les også

Den rekorddyre strømmen

Selv om prisene sank for folk flest i årene etter at markedet ble fritt, har prisene i det lange løp økt blant annet på grunn av økende avgifter, økt krafteksport og import av kullkraftpriser til Norge.

Nå som strømprisene er så høye, er politikere rammet av nostalgi. Rødt vil kutte kabler og ser ut til å ønske seg tilbake til tiden før norsk kraft ble solgt som en vanlig vare i markedet.

les også

Vil ha omkamp på omstridt strømkabel til Skottland – får blankt nei

De er imot at vi selger kraft billig og importerer dyrt. Men det var akkurat det vi gjorde i gamle dager. Da vi «beholdt krafta sjæl», kastet vi i realiteten kraft på havet eller ga den bort til utlendinger.

I dag selger vi kraften til utlandet for god pris. Norge tjener milliarder som går til velferd, fordi kraftselskapene overveiende er offentlig eid. Og vi kjøper kraft fra utlandet når den er billigere der.

Av og til gjør vi fantastiske handler.

I helgen, for eksempel, blåste det så mye i Danmark og Tyskland at Norge importerte strøm til minus to øre kilowattimen. Vi fikk ikke bare gratis strøm. Vi fikk betalt for å ta imot den.

En stort bedre deal er det ikke mulig å få.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder