VARMEN: – For de aller fleste av oss voksne og friske mennesker er denne varmen ikke farlig, og det er liten grunn til bekymring, skriver lege Wasim Zahid.
VARMEN: – For de aller fleste av oss voksne og friske mennesker er denne varmen ikke farlig, og det er liten grunn til bekymring, skriver lege Wasim Zahid. Foto: Johansen, Erik / NTB scanpix

Sommer, solstikk og heteslag

MENINGER

Jeg har fått flere spørsmål om farene ved de høye temperaturene i deler av Norge nå. Her er litt generell informasjon!

debatt
Publisert:

WASIM ZAHID, lege

Etter de høye temperaturene i deler av landet de siste ukene er enkelte bekymret for effekter på kropp og helse. Uttrykk som solstikk, heteslag og dehydrering florerer. Jeg har blitt kontaktet av journalister med spørsmål om farene ved å oppholde seg i de høye temperaturene i deler av Norge nå. Her er litt generell informasjon!

Først og fremst: For de aller fleste av oss voksne og friske mennesker er denne varmen ikke farlig, og det er liten grunn til bekymring. Det er jo ikke slik at folk blir stående i solsteken i timevis. De fleste oppsøker skygge når det blir for varmt, drikker når de er tørste og bruker luftige og fornuftige klær. Ting ordner seg av seg selv stort sett. Det viktigste for denne gruppen er å huske solfaktor og generell solfornuft. Derimot må spesielle grupper som barn, eldre og kronisk syke ta spesielle hensyn. Mer om det lenger ned.

Solstikk og heteslag er ikke helt presise medisinske uttrykk. Det man egentlig snakker om er ulike grader av overoppheting av kroppen, og medfølgende plager og symptomer. Normalt har kroppen mekanismer for å holde kjernetemperaturen sin i sjakk når vi utsettes for ekstreme temperaturer. Sammentrekning og utvidelse av blodårene i huden, samt svettefunksjonen er deler av reguleringssystemet. Disse mekanismene har selvsagt en begrensning og ved svært høye eller lave temperaturer må de gi tapt.

Økende kjernetemperatur kan føre til ulike symptomer. Det er først når kroppstemperaturen stiger til 40 C at det blir farlig. Ved lettere oppvarming vil man få en følelse av utmattelse. Trøtthet, slapphet og hodepine følger med, og er gjerne en konsekvens av både varme og vannmangel. Får opphetingen utvikle seg videre kan kvalme, oppkast og svimmelhet forekomme. Enkelte klager også om muskelkramper, i hovedsak hvis de har trent eller anstrengt seg i varmen. Spasmene forårsakes nok helst av gjentatt bruk av en muskel, men varmen bidrar kanskje på en eller annen måte.

Hvis kroppstemperaturen kommer opp i 40 C eller mer kan man få et sett med symptomer som ofte kalles heteslag eller «heat stroke» på engelsk. Ubehandlet og hos utsatte grupper kan tilstanden bli svært alvorlig og også dødelig. I tillegg til høy kjernetemperatur kan man se endret mental tilstand, forvirring, aggresjon, irritabilitet, uklar tale, krampeanfall og bevissthetstap. Huden kan være både tørr og svett, avhengig av årsaken til oppvarmingen. Pusten kan være rask og overfladisk, og hjerterytmen rask. Hodepine, kvalme og oppkast sees også. Får dette fortsette tar de indre organene skade.

Dette er en medisinsk nødtilstand og personen må fraktes raskt til behandling. Kommer du over en person med slike symptomer er det best å ringe 113 for veiledning. Ved mildere oppheting kan det være nok å få personen vekk fra solen og til et kjøligere sted. Ta av klær og kjøle ned kroppen med vann, kald klut eller vifte.

Årsakene til overoppheting er enten lange opphold i høy temperatur og med høy luftfuktighet (for da fungerer svettefunksjonen dårligere), eller hard fysisk aktivitet i varmen. Klassisk heteslag sees veldig sjeldent i Norge, og er vanligere i varmere strøk.

Barn, eldre og kronisk syke har dårligere ekstrakapasitet for temperaturregulering og kan lettere bli overopphetet eller nedkjølte. De tåler også overoppheting dårligere enn andre og kan raskere få skader på organene. Hjerte-, lunge- og nyresyke pasienter, diabetikere, pasienter under kreftbehandling, og pasienter med andre kroniske sykdommer bør være ekstra forsiktige i varmen. De bør unngå å oppholde seg for lenge ad gangen i solen, og være spesielt oppmerksomme på bekledning og fornuftig mat- og væskeinntak. Barn bør smøres godt med solfaktor, ha luftige klær og caps, og lett tilgang til kald drikke. Lek i vannsprederen i hagen er både lurt og deilig. Det er sannsynligvis unødvendig å si det, men aldri la et barn eller et dyr bli sittende i en bil i solen. Det kan bli livsfarlig i løpet av noen minutter.

Innlegget ble først publisert på forfatterens Facebook-side. Gjengitt her med tillatelse.

Her kan du lese mer om