FRANSK BLIKK: – God jul alle nordmenn, og ikke spis for mye av jule-Grandisen, skriver Lorelou Dejardins.
FRANSK BLIKK: – God jul alle nordmenn, og ikke spis for mye av jule-Grandisen, skriver Lorelou Dejardins. Foto: Anna Julia Granberg – Blunderbuss

Det tradisjonsrike folket

MENINGER

Derfor driver nordmenn meg til vanvidd med tradisjonene sine.

debatt
Publisert:

LORELOU DESJARDINS, fransk blogger og jurist, bosatt i Norge

«Vi er en ribbefamilie» er en av de merkelige setningene  jeg får høre når det nærmer seg jul i Norge. Det er gjerne slutten på samtalen når jeg spør en familie om de spiser pinnekjøtt til jul.

Det kan virke som nordmenn vet bedre hva de skal spise til jul, med hvem og hvor de skal spise julemiddagen de neste ti årene, enn hva de skal stemme på ved neste valg.

«Så, hva spiser franskmenn i julen», spør de i blant. Når jeg forteller nordmenn at vi franskmenn spiser levende østers og gåselever med søt hvitvin til julemiddagen, ser de overrasket ut. «Du mener østers fra havet, uten så mye som bittelitt pinnekjøtt i dem?» Ja. Det stemmer.

Til og med i sommerferien har nordmenn sine tradisjoner. Hvis du er norsk tenker du kanskje «Det er ikke sant! Jeg drar til forskjellige steder hver sommerferie». La meg gjette: Hvert år tilbringer du en del av ferien i en hytte (din egen eller andres) i Norge, og den andre delen i Syden. Men siden dere er litt av en eventyrer-familie drar dere til en litt annen del av Syden hvert år: Hellas, Montenegro, Kroatia, Thailand, Portugal. Kanskje roadtrip i USA et år dere har større budsjett.

Hvorfor elsker nordmenn å følge slike adferdsmønstre, også kalt tradisjoner? Alle mennesker og samfunn gjør det, ikke bare nordmenn. Men som utlending føler jeg at nordmenn er spesielt tro mot sine tradisjoner. I tillegg er det veldig mange av dem og hvis man våger og kritiserer nordmenns tradisjoner, og spesielt juletradisjoner, da har man tråkket i ribbefettet.

Så ja, nordmenn simpelthen elsker sine tradisjoner. Det kan være nasjonale tradisjoner, som å la barna gå i barnetog på 17.mai, eller familietradisjoner som allerede i desember å vite hvilken hytte du skal tilbringe påsken i. Eller på hvilket sted i hvilken skog vi skal lete etter kantareller neste høst. I Frankrike er det å gjøre det samme hvert år… kjedelig. Ja, veldig kjedelig. Det viser i så fall mangel på kreativitet og nysgjerrighet i familien din.

I Norge virker det som det gir trygghet å følge et adferdsmønster som vanligvis er blitt bestemt av noen andre. Og når noe er «trygt» og i tillegg forutsigbart og konfliktfritt, er de veldig ofte i nærheten av til å være «koselig». Det oppstår ingen konflikter fordi ingen ville våget å forandre på ting, selv om de gjerne ville. Kunne en sønn i ribbefamilien spurt «kan vi bli en pinnekjøttfamilie fra nå av?» Selvsagt ikke.

For oss utlendinger kan dette noen ganger bli overveldende, og noen ganger undertrykkende, siden vi føler at vi ikke kan foreslå andre måter å gjøre ting på. Jeg tenker ikke på våre egne tradisjoner. Jeg ville aldri turt å få en hel norsk familie til å spise 48 levende østers og deretter gå løs på en hel kylling kokt i vin. Men litt mer fleksibilitet kunne vært fint. Men hvorfor trenger nordmenn så mye trygghet? Er de usikre fra bunnen av?

Ja, dere var kanskje usikre, i det minste for noen generasjoner siden. Jeg har aldri sett et så stort behov for å stadfeste «det typisk nasjonale» som her i Norge. Jeg tror nordmenn liker tradisjoner fordi det forsterker ideen om at Norge er en nasjon med sin egen kultur, tradisjoner og identitet. Landet har jo vært en uavhengig nasjon i bare litt mer enn hundre år. Det kan derfor oppstå et behov for hvert år å befeste hva som gjør en nordmann norsk. Dette gjøres med noe så merkelig som å se en gammel, tsjekkisk film der en mannlig skuespiller «spiller» alle rollene som voice-over, uansett hvilket kjønn de ulike karakterene har.

Jeg er dog ikke så sikker på hvordan det kan gjøre noen mer «trygge», men dere skjønner nok hva jeg mener.

For oss utlendinger oppstår det mange utfordringer når vi skal forholde oss til disse norske tradisjonene. Vi trenger å lære oss dem, forstå dem, og prøve å gjenskape dem for å unngå konflikter. Her er en huskeliste:

1. Ikke still spørsmål ved norske tradisjoner. Spør: «Hvor skal dere være i julen?», og så, uansett svar, si: «Så koselig!»

2. Hvis du utfordrer tradisjonen, «Men hvorfor er dere en ribbefamilie?», forbered deg på en lang forklaring på hvor familien kommer fra, og deres sosioøkonomiske historie. Vær også forberedt på et mye kortere svar, som ikke vil gi deg noen nærmere forklaring: «Sånn er det.» Når du hører den setningen, så gi opp.

3. Ikke prøv å endre tradisjonen. Hvis du ikke har havnet i en veldig liberal familie, som kanskje har «tatt inn» utlendinger før, vil det ikke gå bra. Ikke prøv å erstatte de vedtatte syv slagene med dine egne hjemlige kakefavoritter.

For å hjelpe andre utlendinger som føler seg bortkomne i juletradisjonene, har jeg laget en sjekkliste for alt som er «julete». Utlendinger må nemlig ta inn en stor mengde informasjon, ikke minst at helt vanlig mat får en nytt navn i julen, som julerull – pluss andre ting som bare finnes til jul.

Kategori 1: Ting. Juleduker, juletrepynt, juledopapir, julegardiner, juleservise, juleglass, julesengetøy, julekalender, julelysestaker, julekondomer (viktig å ha i julebordssesongen), juleullundertøy.

Kategori 2: Underholdning. Donald Duck og vennene hans, Rockeulven, «Tre nøtter til Askepott», julekalenderne på TV, «Grevinnen og Hovmesteren», ribbesteking på NRK TV lille julaften, det veganske alternativ soyaribbe-steking på TV, og julesanger som hovedsakelig gir inntekter til Mariah Carey og Kurt Nielsen.

Kategori 3: Mat. Julekaffe, pepperkaker, julebrus, juleøl, julemarsipan, juleegg, juleribbe, pinnekjøtt, julegløgg, lutefisk, medisterkaker, juleservelat, julerull, julehavregryn, julesild, julesushi (rå ribbe med ris! NAM!!).

Det forvirrende er at selv om nordmenn later som tradisjonene alltid har vært der, er det noen som naturligvis ikke har det. For eksempel taco-fredag. Jaså, er det en tradisjon? Siden når? Spiste besteforeldrene deres tacos når de kom hjem fra fiske på Stord i 1920? Sannsynligvis ikke. De hadde aldri hørt om tacos. Men, hvis du spør besteforeldrene eller foreldrene dine, kan de kanskje fortelle deg når de hørte om tacos for første gang.

Nå er det plutselig blitt en tradisjon, kanskje siden syttitallet. Hvordan ble den det? Jeg har ingen anelse. Det viktige er at mange nordmenn gjør det på samme tidspunkt, selv de som ikke anerkjenner det som en tradisjon. Husk at selv om denne tradisjonen er «ny», kan du heller ikke, som utlending, utfordre den.

Til slutt, etter ni vintre i dette landet: Det at det er så utrolig travelt i julen, er viktig for at alle skal beholde vettet. Det er mørkt, det er bikkjekaldt, vi trenger et indre lys, og deilige måltider sammen med de vi er glad i. Og det skal du få!

God jul, og ikke spis for mye av jule-Grandisen!

Oversatt av Dagfinn Nordbø

Her kan du lese mer om